Slik skriver du en forskningsblogg

Lurer du på hvordan man skriver en forskningsblogg, eller kanskje du lurer på hvorfor du skal skrive en blogg i det hele tatt? Her gir vi deg en enkel oppsummering av hvorfor og hvordan du kan skrive en forskningsblogg.

En forskningsblogg kan være et godt virkemiddel for å synliggjøre kompetanseområder, få oppmerksomhet rundt en rapport eller tidsskriftpublikasjon og den kan hjelpe deg å skaffe nye prosjekter.

Så, har du lyst til å skrive en blogg om forskningen og prosjektet ditt? Det er i så fall ingenting å vente med – du trenger bare følge de enkle tipsene og triksene presentert under, skrive et utkast og så hjelper vi i bloggredaksjonen  deg med finpuss, ferdigstilling og det tekniske med å publisere bloggen.

Bloggen kan være en god måte å synliggjøre et kompetanseområde og skaffe nye prosjekter.

#SINTEFbloggen egner seg spesielt godt for fagblogger rettet mot industri, forskere og folk som er interessert i ny teknologi. Slik gikk det da Alexis Sevault skrev en fagblogg.

Det første du må tenke på er: Hvem skriver du til?

Målgrupper (foto: shutterstock.com)

Målgruppen avgjør hvordan du skal vinkle bloggen og hva slags språk du skal bruke. SINTEFs blogg er best egnet for målgrupper bestående av fagfolk og potensielle kunder (også på ledernivå) med noe kunnskap om, eller interesse for, temaet du skriver om.  De vil ofte ha detaljer og man kan bruke fagterminologi. Men ikke skriv det som en vitenskapelig artikkel eller rapport.

 

SINTEFs blogg er best egnet for fagfolk og potensielle kunder (også på ledernivå)

Målgruppen kan også være «folk flest». Da er en god regel at teksten burde være forståelig for en elev i videregående skole. Om du skal ha med fagterminologi i en slik blogg, så forklar hva den betyr, evt. lenk opp til en god artikkel på Wikipedia.

Primærmålgruppene til SINTEFblogg:

  • Potensielle kunder som er interessert i vår virksomhet og vil vite mer om hva vi forsker på og hvordan vi jobber
  • Fagfeller og kundersom er spesielt opptatt av akkurat det du holder på med (da bør bloggen skrives på engelsk, og med lenke til en vitenskapelig artikkel så kan du gi bedre synlighet til forskningen.)
  • Potensielle jobbsøkere som er interessert i å vite mer om hvordan vi jobber

Sekundærmålgruppene til SINTEFblogg:

  • Journalister som er interessert i forskningsstoff (internasjonale journalister på engelsk)
  • Politikere som er på jakt etter eksempler på god norsk forskning
  • «Folk flest» som er opptatt av teknologi og forskning

Det er viktig at du bestemmer deg for målgruppe(r) før du skriver, og tenk på målgruppen under hele skriveprosessen.  Still deg gjerne spørsmål som:

  • Forstår målgruppen(e) min hva jeg mener her?
  • Er dette interessant eller relevant for målgruppen(e)?
  • Hva vil jeg at målgruppen skal sitte igjen med etter å ha lest bloggen?

Skriveinspirasjon (foto: shutterstock.com)

Innhold og form på en forskningsblogg

Ikke vær redd for at ikke bloggen er perfekt. Det perfekte blogginnlegget finnes ikke! Det viktigste du gjør er å sette i gang, så kan bloggredaksjonen hjelpe deg i mål!

Gode spørsmål å stille seg før man begynner å skrive

  • Hva har dere funnet ut?
  • Hvilke metoder har dere brukt?
  • Hvorfor er dette viktig? «Hvorfor skal jeg (målgruppen) bry meg om dette?»
  • Hvilken miljøgevinst kan dette ha?
  • Gir dette en mere bærekraftig løsning?
  • Gir dette billigere og/eller mer sikker løsning?
  • Hva er ditt/din gruppe sitt bidrag til fagfeltet internasjonalt?
  • Hva trenger dere for å få dette skal bli kommersialisert/bli tatt i bruk?
  • Er dette prosjektet relevant for andre i industrien? Kan det føre til at vi kan få til nye prosjekter med nye kunder?

Hvordan skal en forskningsblogg bygges opp?

Ha en beskrivende tittel. Tittelens jobb er å gi leseren et tydelig signal på hva bloggen handler om. Vi skal ikke «lure» folk til å trykke seg inn på bloggen på feil premisser. Det vi ønsker er «kvalitetslesere» som går inn på bloggen fordi den handler om noe de oppriktig bryr seg om.

Ofte er det lurt med en arbeidstittel, altså et førsteutkast til tittel før man begynner å skrive. Den vil hjelpe deg å stake ut retningen når du skriver, og så kan man endre tittelen når man er ferdig å skrive slik at den gir en presis beskrivelse av det bloggen handler om.

Eksempel på dårlig vs. god, beskrivende tittel: «Hold deg hydrert!» vs. «Dette sier forskning om viktigheten av god væskebalanse». (Her er noen flere gode eksempler). Det samme gjelder for underoverskrifter.

En blogg kan gjerne være både 1000 og 2000 ord. Lange blogger er bra, så lenge man er flinke til å bygge opp teksten. Det første man må gjøre er å avklare forventninger med leserne. Dette har man alt startet gjennom en god tittel, og i første avsnitt skal man utdype tittelen og vekke nysgjerrigheten for å lese mer. Fortell konkret hva bloggen handler om, hvem egner den seg for, hva kan man lære ved å lese videre etc.

Det viktigste må komme først. En blogg har omvendt oppbygging av en vitenskapelig artikkel; man starter med konklusjonen. Innledninger som «bygger opp spenningen» fungerer generelt dårlig i bloggformatet. Det som er mer teknisk og komplisert forklarer man lengre ned i teksten – jo mer interessert du er, jo dypere du vil dykke i tematikken, jo lengre skal du lese. Del også teksten inn relativt korte avsnitt og bruk underoverskrifter ofte. Dette gjør det mye lettere å lese lange tekster.

Skrive blogg (foto: shutterstock.com)

Generelle huskeregler

  • Husk referanser og kilder der det er relevant i bloggen, helst i teksten og ikke avslutningsvis
  • Legg inn lenker til relevante prosjekt, kompetansebeskrivelser og laboratoriesider på sintef.no (dette er viktig!)
  • Vi vil gjerne ha bilder til blogginnlegget. Send helst bilder der du er med, fra f.eks. lab.
  • Husk å ta med/nevne kolleger og partnere der det er relevant. Vær generøs!
  • Det er også en god ide å la viktige samarbeidspartnere få lese gjennom bloggen før den publiseres.

Skrivetørke? Her er noen ideer til tema.

  • Forskningsresultater er godt nytt! Har du og dine kolleger nylig publisert en artikkel?
  • Metode: Tradisjonelle nyhetsmedier er ofte ikke interessert i dette. Men i en fagblogg kan dette være interessant. Hva slag metode er brukt? Hvor sikre er dere på resultatene?
  • Har du lyst til å vise frem et nytt kompetanseområde? Det kan du blogge om!
  • Kommenter internasjonal forskning på ditt fagområde? Hvorfor er dette interessant mot ditt fagfelt?
  • Påbegynte/pågående forskningsprosjekter. Fortell om hva dere forsker på og hvorfor. Men husk sperrefrist.
  • Har vi fått nye laboratoriefasiliteter? Fortell om det  – og si hvilke muligheter disse gir.

Til slutt: Spre bloggen!

Når bloggen er publisert så må du dele den med dine kolleger og forskningspartnere, både på epost, Yammer og gjerne i sosiale medier som LinkedIn, ResearchGate, Facebook og Twitter.

Av: Anne Steenstrup-Duch (oppdatert 10. oktober 2018)