Slik skriver du en forskningsblogg

#SINTEFblog er en ideell kanal for SINTEF-forskere på alle felt når det gjelder å få oppmerksomhet fra potensielle industripartnere, andre forskere og folk som er interessert i ny teknologi. Et blogginnlegg er et godt virkemiddel for å synliggjøre kompetanseområder eller skape blest om en publisert rapport eller vitenskapelig artikkel. I denne bloggen får du noen tips til hvordan du skriver en forskningsblogg.

Blogging er en viktig kanal for kommunikasjon med publikum. I disse tider med falske nyheter og desinformasjon i sosiale medier er det viktigere enn noen gang å kunne nå raskt ut til publikum med vitenskapelig basert informasjon.

Så hvis du jobber i SINTEF og har lyst til å skrive en blogg om forskningen din, er det ingen grunn til å nøle. Alt du trenger å gjøre er å følge disse enkle trinnene for å skrive et førsteutkast. Ikke tenk på at det skal være perfekt! Bloggredaksjonen hjelper deg med finpussingen og vil selvsagt ta seg av de tekniske sidene ved å publisere bloggen.

Ta en titt på denne videoen og se hvordan det gikk da Alexis Sevault skrev en fagblogg.

Hva skal du skrive om?

Det bestemmer du! Det er flott med forskningsresultater, men du trenger ikke begrense deg til siste nytt. Andre ideer kan være hvordan det er å jobbe ved et spesifikt laboratorium, en forskningsbasert kronikk om en spesiell nyhetshendelse eller aktuelt tema, en kommentar til aktuell internasjonal forskning osv. Hvis du nettopp har publisert en vitenskapelig artikkel, kan det også passe godt med et blogginnlegg.

Du kan også vurdere å skrive om noe dagsaktuelt. Denne artikkelen om hvorfor du ikke bør brenne juletreet i vedovnen blir for eksempel alltid mye lest i januar. Denne typen anvendt forskning er perfekt for bloggen. Den appellerer til «folk flest», men kan også være interessant for journalister på jakt etter godt stoff, som på den måten bidrar til at SINTEF får presseomtale.

Når det er sagt, bør ikke alle innlegg henvende seg til folk flest (mer om målgrupper straks). Mange av våre «smaleste» tekniske blogginnlegg kommer høyt opp i søkemotorene. Å skrive et blogginnlegg er en effektiv metode for å koble deg og SINTEF til andre forskere og potensielle kunder over hele verden som kanskje leter etter stoff om akkurat det du holder på med.

Et annet tema som kan fungere bra er noe du har søkt etter i Google uten resultat. Ditt innlegg kan bli det perfekte søkeresultatet for andre!

Person som søker på internett
Hvordan skrive en forskningsblogg: Skriv om noe du har søkt etter i Google, uten hell. Ditt innlegg kan gjøre at andre finner nettopp det de leter etter ved bruk av de samme nøkkelordene. (Foto: Shutterstock)

Skrivesperre? Du finner noen råd på slutten av denne bloggen.

Hvem skriver du for? Innhold og stil.

Tenk over hvem som er målgruppen for innlegget ditt før du åpner et tomt dokument. Det gjør det lettere å skrive et innlegg som har riktig form og relevant innhold.

Hvis du for eksempel skriver for et bredt publikum, må du kanskje bruke en annen stil enn du pleier. En god regel når det gjelder å skrive generelle tekster er at teksten skal være forståelig for en elev i videregående skole. Det betyr at teknisk terminologi enten må forklares (hvis det er nødvendig for forståelsen) eller lenkes opp til en god bakgrunnsartikkel (f.eks. Wikipedia). Det betyr også bruk av korte, enkle setninger. Det gjelder spesielt når vi skriver engelsk, siden nesten halvparten av leserne våre ikke har engelsk som morsmål.

#SINTEFblog er best egnet for et publikum bestående av forskere, vitenskapsfolk og potensielle kunder (fagfolk og folk på ledernivå), som har noe kunnskap om, eller interesse for, temaene du forsker på. Så hvis du trenger mer inspirasjon, husk at primærmålgruppene våre er:

  • Potensielle kunder som er interessert i virksomheten vår og ønsker å vite mer om hva vi forsker på og hvordan vi jobber.
  • Forskere og eksisterende kunder som er spesielt opptatt av akkurat det du holder på med. Bloggen bør da skrives på engelsk og inneholde en lenke til en vitenskapelig artikkel med detaljert beskrivelse av forskningsarbeidet ditt.
  • Potensielle jobbsøkere som er interessert i å vite mer om hvordan vi jobber.

Vi ønsker også å nå journalister som er interessert i forskningsstoff, politikere som er på jakt etter eksempler på god norsk forskning og «vanlige folk» som er opptatt av teknologi og forskning.

En forskningsblogg er ikke en vitenskapelig publikasjon: Den skal handle om én ting

En blogg skal ikke skrives på samme måte som en vitenskapelig artikkel eller rapport. Ha målgruppene i tankene gjennom hele skriveprosessen. Den største forskjellen når du skriver for #SINTEFblog ligger i stilen.

En blogg bør handle om én ting, og ikke være et sammendrag av et helt prosjekt. Bakgrunnsopplysninger kan oppsummeres i en enkelt setning og/eller lenkes til. Det gjør det lettere å komme videre med skrivingen.

Men det betyr ikke at du trenger å overforenkle innholdet! Målgruppen vår er ofte på jakt etter tekniske opplysninger. Det er ikke noe problem å ta med slike detaljer når det er relevant for budskapet, bare tenk på hvem du skriver for først.

Du kan gjerne skrive om prosjektmøter, men skriv om som ble presentert eller diskutert i stedet for selve møtet.

Skriv et utkast

Det perfekte blogginnlegget finnes ikke, så ikke bruk tid på å gruble over hver setning. Skriv et førsteutkast, så tar vi en titt på det og hjelper deg med å komme i mål.

Hvis du ikke helt vet hvordan du kommer i gang, kan du sette opp en punktliste over ting du vil ha med. Deretter lager du en eller to setninger for hvert punkt, og dermed er du halvveis!

Her er noen spørsmål som kan hjelpe deg i gang, men du trenger absolutt ikke bruke alle:

  • Hva har dere funnet ut?
  • Hvilke metoder har dere brukt?
  • Hvorfor er denne forskningen viktig, og hvorfor skal målgruppen min synes det er interessant?
  • Hvilken miljøgevinst kan dette ha?
  • Vil denne forskningen gi en mer bærekraftig teknologi?
  • Vil den føre til mindre kostbar og/eller sikrere teknologi?
  • Hva er ditt/din gruppe sitt bidrag til fagfeltet internasjonalt?
  • Hva trenger dere for å at dette skal bli kommersialisert / bli tatt i bruk?
  • Er dette prosjektet relevant for andre i industrien? Kan det føre til at vi kan få til nye prosjekter med nye kunder?

Vi publiserer mange artikler på #SINTEFblog på både engelsk og norsk. Innlegg av interesse for EU og internasjonalt bør først skrives på engelsk. Vi vil deretter vurdere om det er verdt å lage en norsk versjon i tillegg. Innlegg om prosjekter eller resultater som kun er relevant for skandinaviske lesere bør selvsagt skrives på norsk.

Hvordan skal en forskningsblogg bygges opp?

Bloggredaktørene vil sannsynligvis foreslå en tittel som er søkemotoroptimalisert. Men det er likevel en god idé å ha en arbeidstittel før du starter å skrive. På den måten holder du fokus på den ene tingen når du skriver.

Antall ord kan variere, men mellom 500 og 2 000 ord er å foretrekke. I stedet for å satse på et visst antall ord, bruk så mange ord du trenger for å si det du vil si på en konsis og strukturert måte.

Når du skriver selve innlegget, må du passe på at du ikke bygger det opp som en vitenskapelig artikkel! Et blogginnlegg har faktisk oftest en omvendt oppbygning. Man starter med konklusjonen! Innledninger som «bygger opp spenningen» fungerer generelt dårlig på nettet. Tenk på et populært nyhetsnettsted. Overskriften, ingressen og det første avsnittet skal gi leseren svar på spørsmålene hvem, hva, når, hvor, hvorfor og hvordan.

Dartpil
Kom raskt til poenget. Leseren skal få svar på spørsmålene hvem, hva, når, hvor, hvorfor og hvordan ut fra overskriften, ingressen og det første avsnittet. (Foto: Shutterstock)

Det er viktig med lenker, både til eksterne kilder og til artikler på SINTEFs nettsider og #SINTEFblog. Du kan vise til andre blogginnlegg som gir utdypende kunnskap om et emne, eller nettsider som fremstiller fagkunnskap i detalj, som for eksempel laboratorier. Lenk til kilder innad i teksten i stedet for å ha en liste på slutten.

Vi tar gjerne imot bilder og diagrammer. Vær generøs! Husk å nevne kolleger og partnere der det er relevant.  Hvis du tar med eksterne partnere, er det også en god ide å la dem få lese gjennom det første utkastet før det publiseres.

Til slutt: Spre bloggen!

Når bloggen er publisert, må du dele den med dine kolleger og forskningspartnere. Du kan bruke e-post, Yammer-nettverket og sosiale medier som LinkedIn, ResearchGate, Facebook og Twitter.

Si fra hvis det er spesielle datoer som er relevante for prosjektet slik at vi kan planlegge innlegg i sosiale medier på forhånd.

Lykke til med skrivingen!

Skrivesperre? Her er noen råd for å komme i gang

  • Forskningsresultater er godt nytt! Har du og kollegene dine nylig publisert en vitenskapelig artikkel?
  • Vitenskapelige metoder. Tradisjonelle nyhetsmedier er ofte ikke interessert i dette. Men i en fagblogg kan dette være interessant. Hvilke metoder har dere brukt? Hvor sikre er dere på resultatene?
  • Har du lyst til å vise frem et nytt kompetanseområde? Det kan du blogge om!
  • Vil du kommentere internasjonal forskning på ditt fagområde? Hvorfor er dette interessant for ditt fagfelt?
  • Påbegynte/pågående interessante forskningsprosjekter? Fortell om hva dere forsker på og hvorfor.
  • Har vi fått nye laboratoriefasiliteter? Fortell om det – og si hvilke muligheter disse gir.

Hvis du har en ide, ikke vær redd for å be bloggredaktørene om hjelp. Og hvis du ikke har en ide, men har lyst til å skrive en blogg, fortell oss gjerne om forskningen din så hjelper vi deg med å finne en vinkling. Nå finnes det ingen unnskyldning lenger!

Av Anne Steenstrup-Duch (oppdatert 30. april 2020).