#Energi #Samfunn Bioenergi

Slik kan du fyre med god samvittighet fra hjemmekontoret under korona [med videoforklaring]

Medforfattere: Øyvind Skreiberg og Morten Seljeskog

Kvinne som jobber hjemmefra med ildsted i bakgrunnen

Korona har gitt bedre luftkvalitet. NILU, Norsk institutt for luftforskning, påpekte i en artikkel i fjor, at Covid-19 har ført til en betydelig forbedring av luftkvaliteten gjennom sommerhalvåret i europeiske land, inkludert Norge, på grunn av kraftig reduksjon i trafikken.

Nå er kulden her igjen, og med det økt vedfyring, som normalt. Som NILU også påpeker kan vedfyring være en betydelig kilde til utslipp av små partikler – spesielt fra gamle vedovner. Disse bidrar til dårligere luftkvalitet, hovedsakelig i byer.

Viktig å fyre riktig fra hjemmekontoret

Denne vinteren, som tidligere vintre, er det derfor viktig å fyre i vedovnen på en måte som minimerer utslippene av partikler. Fyrer man opp riktig, kan man redusere partikkelutslippet med 50-80%. En viktig del av å fyre opp riktig er å gi ilden akkurat passe med luft, som forklart i denne videoen:

Bruk ovnen så ofte som mulig på nominell effekt. Hvilken nominell effekt din ovn har er forklart under «teknisk informasjon» i monterings- og bruksanvisningen, som er nøye gjennomtenkt fra produsentens side. Den er utformet slik at deres produkt skal fungere så bra som mulig ute hos deg som forbruker. Hvis bruksanvisningen er blitt borte, ta kontakt med forhandler og skaff en ny. Nominell effekt er den effekten ovnen gir beste resultater ved, både når det gjelder utslipp av partikler, CO og virkningsgrad. Det store spørsmålet er jo hvordan man som forbruker skal stille inn spjeldet slik at ovnen brenner på nominell effekt (det vil si best mulig). Det mest iøynefallende når ovnen brenner best mulig er at flammene er klarere, delvis gjennomsiktige og har en blåtone nærmest veden (se video over). Flammene skal heller ikke fylle brennkammeret.

Et annet viktig grep er å tenne fra toppen. Dette bidrar også med å redusere partikkelutslippet betydelig. Dette er forklart i følgende video:

 

Det relative bidraget fra vedfyring til det totale partikkelutslippet kan forventes å øke i vinter, siden trafikken nok vil gå på halv maskin en god stund til. Mer hjemmesitting og økt bruk av hjemmekontor vil åpenbart bidra til større vedforbruk hvis vedovnen benyttes flittigere, med økte utslipp som et logisk resultat. Men, det skal fyres ekstra mye i vinter for å nærme seg totalutslippsnivået i et normalår.

Partikkelutslippet går ned med 50-80 % om man fyrer riktig

I tillegg til å sørge for å vedlikeholde og feie ovn og skorstein, er det mye du selv kan gjøre for å minimere partikkelutslippet fra din kjære vedovn:

  • Har du en gammel vedovn, selv om den måtte være kjær, bytt den ut med en moderne rentbrennende vedovn, av beste sort (lavest utslipp)
  • Har du en åpen peis, ikke bruk den mer enn i korte perioder til kos. Vi anbefaler ettermontering av en moderne og rentbrennende peisinnsats istedenfor.
  • Følg ildstedets bruksanvisning når det gjelder ilegg av ved og justering av lufttilførsel
  • Bruk tørr ved, og glem avispapir til opptenning. Bruk never, småflis og tennbriketter istedenfor
  • Tenn opp fra toppen, da reduseres partikkelutslippet
  • Unngå rundfyring, dvs. struping av lufttilførselen for å få det til å brenne lenge
  • Når ovnen har blitt varm, er det bedre å legge inn ny ved hyppigere, i en mindre mengde (en passende kubbe). Dette gir mer stabile operasjonsbetingelser, mer stabil varmeavgivelse og lavere utslipp

Hus med pipe og røyk. Sol i bakgrunn.

Hvis alle gamle vedovner blir byttet ut med nye, og alle opererer disse som foreskrevet, vil vedfyringens bidrag til totalutslippet av partikler synke kraftig, samtidig som Ola og Kari Nordmann kan kose seg foran sitt ildsted med god samvittighet, vel vitende om at de benytter seg av en fornybar og miljø- og klimavennlig energikilde.

Vrakpant?

Enkelte kommuner har vrakpant på gamle ildsteder. Har du en gammel ovn eller åpen peis som du ikke vet om er rentbrennende eller ikke, bruker ovnen ofte, bor i by eller tettsted hvor luftkvaliteten er et problem, ta kontakt med kommunen i morgen for å forhøre deg om mulighetene!

Spesielt byer som Bergen og Oslo, har over flere år utbetalt vrakpant for gamle ovner for å få ned utslipp av svevestøv på vinterstid. Selv om man i Oslo har hatt en slik ordning over flere år, har ikke mer enn rundt 8% av de gamle ovnene blitt skiftet ut. Dette er så liten andel at det ikke bidrar stort til forbedring av luftkvaliteten.

I Bergen ble ordningen med vrakpant innført i 2017 og der er det rundt 30 000 gamle ildsteder som fremdeles ikke har blitt skiftet ut. I Bergen kommune vil det fra 2021, være forbudt å fyre i gamle ovner og åpne peiser, eldre enn 1998, som det ikke kan framlegges dokumenterte godkjenningstester (Norsk standard NS 3058/59-1994) på.

Sparer nettet og gir høyere energisikkerhet

Vedovner har potensiale til å spare elektrisitetsnettet for betydelige investeringer, og bidrar til energisikkerhet.

Biomasse, inkludert ved, for energiproduksjon er et meget viktig bidrag i Europa sine bestrebelser for å bli klimanøytrale innen 2050, spesielt for å dekke varmebehov, les bloggen under.

Så, bidra til vår miljø- og klimavennlige fornybar fremtid ved å fyre riktig, i en moderne og rentbrennende vedovn.

Denne artikkelen ble publisert for første gang 26. november 2020 og oppdatert 4. februar 2021.

Strategisk forskningsagenda for fornybar oppvarming og kjøling i Europa innen 2050

 

14 kommentarer på “Slik kan du fyre med god samvittighet fra hjemmekontoret under korona [med videoforklaring]

  1. Veldig bra artikkel. Bra at fakta kommer fram.

  2. Vidar Bless

    Trist og se forskere leve i sin egen lille boble. Du kan aldri fyre med ved og ha god samvittighet. I 2018 hadde vi i Norge 1400 dødsfall fra pm2,5 svevestøv. Pm2,5 svevestøv kommer i hovedsak fra vedfyring. Biltrafikk medfører i hovedsak større partikler pm10 svevestøv. Vedfyring dreper med andre ord 1400 normenn i året.

    • Øyvind Skreiberg

      SINTEF forsker på nye teknologier som skal gjøre samfunnet til et bedre sted å være, inkludert ny vedovnsteknologi for reduksjon av bl.a. partikkelutslipp. Vi vet at fyring i gamle vedovner bidrar vesentlig til partikkelutslipp i Norge. Ved å bytte ut gamle vedovner med moderne rentbrennende vedovner, vil partikkelutslippet fra vedfyring bli betydelig redusert. Vedovner representerer et viktig bidrag til det norske energisystemet og til oppvarming av boliger i Norge. Et meget viktig mål på dette energiområdet, som for alle andre energiteknologier og deres verdikjeder, er å redusere uønskede påvirkninger på miljø, klima og helse.

    • Espen Løkkevig

      Hvor har du informasjon at det er PM2,5 fra vedovner som står bak disse påståtte dødstallene? Dessuten 1400dødsfall fra PM2,5? hvor er de tallene hentet fra. Vedfyring dreper ingen. Fyr med ved med god samvittighet, ved vokser på trær, det er CO² nøytralt og det krever liten energi i å omdanne trær til ved, så alt i alt er miljøavtrykket lite i forhold til andre oppvarmingsmetoder.
      Å påstå at 1400 mennesker dør som følge av vedfyring blir litt som måten svenkene registrerte Corona dødsfall på. Viss du døde og hadde corona, så var det corona du døde av. Det betydde at viss du hadde corone og ble påkjørt av en lastebil, så kom du inn under corona dødsfall.
      Vi må kunne forholde oss til realiteter og ikke tilfeldige tall hentet fra en eller annen obskur artikkel. Øyvind og co har jeg full tillit til når det gjelder forskning på dette feltet.

  3. Pingback: Vedfyring i et større perspektiv - #SINTEFblogg

  4. Nils Christian Petersen

    Når det gjelder gamle ovner med flat bakplate er det mulig å skru fast en tilleggs-sats som gjør ovnen rentbrennende. Jeg vurderer å kjøpe en slik til vår emaljerte etasjeovn fra Laxevaag Brug a la 1896. Er det noen som har erfaring med slike tilleggs-satser?

    • Morten Seljeskog

      Denne løsningen er vi i SINTEF sterkt i mot. Den har ikke blitt forsvarlig nok testet og dokumentert. Dette kan medføre brannfare da overflatetemperaturen på ovnen inn mot vegger øker . Alle nye vedovner som selges på det norske markedet må gjennom en streng godkjenning både mot miljøutslipp og sikkerhet. Etterinstallering av denne typen løsninger anbefaler vi ikke.

  5. Hallgeir Risenfald

    Har ikke sintef relativt nylig testet noen gamle ovner i denne kategorien og det viste seg at de var ikke så ille sim fryktet. Det snakkes mye om viktigheten av å fyre riktig i gamle ovner for å redusere utslipp. Min påstand er at det ofte er vanskeligere å fyre riktig i disse såkalte moderne ovnene. Hva skjer med utslippet i disse om man fyrer med dårlig trekk eller for mye trekk? Jeg har selv snakket med flere som har byttet ut den gamle ovnen sin og angret veldig, da den nye ikke fungerer godt i kombinasjon med eksisterende pipe eller andre forhold som ikke er optimalt. Det er også skuffende at denne propagandaen mot gamle ovner nesten aldri presiserer at ovner før 1945 skal fortsatt være lov på grunn av vernehensyn. Det er skuffende å se sintef som en uavhengig aktør løper ærend for en bransjeorganisasjonen som har som sitt hovedformål å selge ovner.

    • Morten Seljeskog

      Bytter man bil, bytter man ikke bare ut det 20 år gamle karosseriet og beholder motoren. Bytter du kjøleskap, bytter du ikke ut det 20 år gamle skapet og beholder kompressoren. Samme gjelder for det meste som innbefatter et system av motor og drivverk. Bytter man f.eks ektefelle etter 20 år, kan man heller ikke bare beholde hjertet og bytte ut resten, og tro at alt fungerer optimalt. Man bytter alt! Skorsteinen/pipen er motoren i anlegget. Alt henger sammen, og det er kanskje dette SINTEF ikke presiserer godt og ofte nok.

      SINTEF er en uavhengig institusjon som og jobber mye inn mot Miljødirektoratet og inn mot EU for at vedovner og biomasse, også i framtiden skal ha en plass i energimiksen. Norske utslipp fra vedfyring er noen av de høyeste i verden, nettopp fordi SINTEF har anbefalt dette, altså tilnærmet reelle utslipp. Dette legger et ekstra press på industrien for å levere enda bedre produkter.

      Å presisere at verneverdige vedovner ikke trenger å byttes ut synes jeg Riksantikvaren tar seg godt nok av. Vi mener likevel at er du en storforbruker av ved, og har dette som hovedoppvarmingskilde – så sett den gamle til siden, til pynt, og invester i en ny. Få og gjerne installatøren til å sjekke at skorsteinen henger med. Foring av gammel skorstein med innvendig stålpipe kan spare deg for en pipebrann og samtidig gjøre ovnen din så god som den fortjener.

  6. RUNE NYDAL

    Viser til artikkel i Dagbladet din side : Lovforbod mot vedfyring i gamle ovner før 1998. Reknar med att de (Sintef) er kjelda for forslaget.
    600.000 eldstader ville bli forbudt å bruke desse ville måtte gå over til El.
    Om ein reknar 4 KWt pr eining *600.000 = 2400 MWt.

    Det ville i streng kulde ført til slike konsekvensar: 1. El nette vile bli overbelasta og vi hadde fått ein fulstandig «black out» ,heile Norge vill gått i svart ved temp frå – 10 -40. Det villi ikkje vere mogeleg å bygge opp igjen,då det ville gi ny overbelastning. Folk ville då raskt fryse ihel, om dei ikkje gjenopptok ulovleg fyring.

    2. Straumengda er heller ikkje mogeleg å skaffe på dagtid.

    • Morten Seljeskog

      I innlegget over ditt, av Hallgeir Risenfald, blir SINTEF beskyldt for å løpe industriens ærend. Du mener vi løper ærend for miljøet. I SINTEF løper vi ikke ærend for noen, men baserer våre synspunkt på resultatene fra vår forskning og de konsekvenser vi mener resultatene fra denne gir.

  7. Pingback: Vedovner og vedfyring – Hvordan sikre hygge, varmekomfort og miljø- og klimavennlighet - #SINTEFblogg

  8. Om eg ikkje har oversett noko, gløymer de det viktigaste: tilluft og trekk.

    Kva som avgjer om det kjem tjukk og sur røyk frå skorsteinane i nabolaget, er i liten grad om omnane er såkalla reintbrennande eller ei. (Eg har snakka ein del med peisbrukarar heromkring.) Ventilasjonen er viktigare. Mange fyrer i tette stover, så røyken ikkje vil stiga opp og bort. Dei som fyrer mest, er gjerne dei som luftar minst (og nokre av dei startar når utetemperaturen kryp under 18 varmegradar). Skal Sintef utstyra folk med ekstra godt samvit, så dei kan fyra endå meir med dårleg trekk, går det ut over helsa til andre.

    Det er forresten eit mindretal som står for det meste av fyringa. Det er vanskeleg å skjøna kva grunnleggjande behov det er så viktig å setja til side helsa til andre borgarar for. Til nyleg har det vore relativt rimeleg å varma opp små husvære med straum.

    Føremonene med vedfyring veg opplagt opp ulempene i grisgrendte strok, og i gamle hus kan vedfyring vera heilt naudsynt. Vedfyring i byen har mindre rasjonelt grunnlag; det er mest eit kulturelt etterslep. Innanfor ring 3 er vedfyring (bortsett frå i sprengkulde og krisesituasjonar) ein usedvanleg dårleg idé mtp. folkehelsa, og truleg verre enn bilkøyring, som det elles blir gjort mykje for å redusera. Éin peis kan setja sterkt preg på lufta over fleire kvartal.

    Svevestøvtoppane som ein kan sjå på dei nye svevestøvkarta, viser vel at fyringstoppane er verre enn trafikktoppane når det gjeld det farlegaste støvet. Dei viser òg at folk ikkje fyrst og fremst fyrer for å varma opp huset. Ekstra tydeleg vart det då heimekontor vart vanleg i fjor vinter: Det var ikkje så mykje om morgonen det rauk frå hustaka her i bydelen, men om kvelden, som før. Så mykje at svevestøvnivåa på barneromma i toppetasjen gjekk til himmels. Det er ikkje trygt å lufta om natta, men kva skal ein gjera?

    Utan bli skulda for konspirasjonsteoriar må det vera lov å synast at omnsbransjen spelar ei urovekkjande rolle oppi dette. Vil dei fremja folkehelsa, eller vil dei fyrst og fremst selja omnar? Om dei er interesserte i det fyrste, bør dei setja ventilasjon øvst på saklista og dessutan seia klårt frå om at fyring sjølvsagt aldri er bra for bymiljøet.

    • Øyvind Skreiberg

      Helt riktig at tilstrekkelig trekk er viktig for å kunne tilføre forbrenningen nok luft. Du skal uansett ikke behøve å åpne vinduer for å få tilstrekkelig lufttilførsel når trekken er tilstrekkelig, og kjøkkenvifta eller baderomsvifta skal ikke stå på når du fyrer opp i vedovnen. Det beste er separat utelufttilførsel til vedovnen. Nye rentbrennende vedovner er mye bedre enn de gamle vedovnene, men skal det bli god forbrenning må uansett tilstrekkelig lufttilførsel sikres. Vedfyring handler ikke bare om teknologi, men også om fyringsvett, dvs. riktig fyring i ditt ildsted hvor ildstedet er en del av en bygning som kan påvirke ildstedets funksjon og godhet. Hva peiser angår så er åpne peiser bare for kosefyring, mens moderne peisinnsatser blir som moderne vedovner. Ovnsprodusentene bidrar til stadig bedre vedovner og peisinnsatser, men brukerne har fremdeles stor påvirkning på operasjonen og godheten til disse, selv om målet er å redusere muligheten for brukerne til å negativt påvirke forbrenningsgodheten. Så, samspillet mellom vedovnen og operatøren er fremdeles viktig også for moderne vedovner. Selvfølgelig ønsker ovnsbransjen å selge vedovner, men de vedovnene som selges i dag er moderne vedovner med lave utslipp sammenlignet med gamle vedovner. Gjennom bruksanvisninger og fyringsanbefalinger bidrar ovnsprodusentene til lave utslipp fra sine vedovner, og de bidrar også til forskning og utvikling for å redusere utslippene ytterligere. Så, hvis operatørene er oppgaven og sitt ansvar bevisst, og fyrer i nye og rentbrennende vedovner, så har vedfyring livets rett, også i byer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *