#Energi #Samfunn Bioenergi

Slik kan du fyre med god samvittighet fra hjemmekontoret under korona

Korona har gitt bedre luftkvalitet. NILU, Norsk institutt for luftforskning, påpekte i en artikkel nylig, at Covid-19 har ført til en betydelig forbedring av luftkvaliteten gjennom sommerhalvåret i europeiske land, inkludert Norge, på grunn av kraftig reduksjon i trafikken.

Nå står vinteren for døra, og med det økt vedfyring, som normalt. Som NILU også påpeker, vedfyring kan være en betydelig kilde til utslipp av små partikler. Spesielt fra gamle vedovner, noe som bidrar til dårligere luftkvalitet, hovedsakelig i byer.

Bloggere: Franziska Kausch, Øyvind Skreiberg og Morten Seljeskog

Hus med pipe og røyk. Sol i bakgrunn.

Viktig å fyre riktig fra hjemmekontoret

Denne vinteren, som tidligere vintre, blir det derfor viktig å fyre i vedovnen på en måte som minimerer utslippene av partikler. Partikkelutslippet går ned med 50-80 % med opptenning fra toppen (se video lenger ned).

Det relative bidraget fra vedfyring til det totale partikkelutslippet kan forventes å øke i vinter, siden trafikken nok vil gå på halv maskin en god stund til. Mer hjemmesitting og økt bruk av hjemmekontor vil åpenbart bidra til større vedforbruk hvis vedovnen benyttes flittigere, med økte utslipp som et logisk resultat. Men, det skal fyres ekstra mye i vinter for å nærme seg totalutslippsnivået i et normalår.

Partikkelutslippet går ned med 50-80 % med opptenning fra toppen

I tillegg til å sørge for å vedlikeholde og feie ovn og skorstein, er det mye du selv kan gjøre for å minimere partikkelutslippet fra din kjære vedovn:

  1. Har du en gammel vedovn, selv om den måtte være kjær, bytt den ut med en moderne rentbrennende vedovn, av beste sort (lavest utslipp)
  2. Har du en åpen peis, ikke bruk den mer enn i korte perioder til kos. Vi anbefaler ettermontering av en moderne og rentbrennende peisinnsats istedenfor.
  3. Følg ildstedets bruksanvisning når det gjelder ilegg av ved og justering av lufttilførsel
  4. Bruk tørr ved, og glem avispapir til opptenning. Bruk never, småflis og tennbriketter istedenfor
  5. Tenn opp fra toppen, da reduseres partikkelutslippet
  6. Unngå rundfyring, dvs. struping av lufttilførselen for å få det til å brenne lenge
  7. Når ovnen har blitt varm, er det bedre å legge inn ny ved hyppigere, i en mindre mengde (en passende kubbe). Dette gir mer stabile operasjonsbetingelser, mer stabil varmeavgivelse og lavere utslipp

Her er en video som viser hvordan du tenner opp i vedovnen:

Hvis alle gamle vedovner blir byttet ut med nye, og alle opererer disse som foreskrevet, vil vedfyringens bidrag til totalutslippet av partikler synke kraftig, samtidig som Ola og Kari Nordmann kan kose seg foran sitt ildsted med god samvittighet, vel vitende om at de benytter seg av en fornybar og miljø- og klimavennlig energikilde.

Vrakpant?

Enkelte kommuner har vrakpant på gamle ildsteder. Har du en gammel ovn eller åpen peis som du ikke vet om er rentbrennende eller ikke, bruker ovnen ofte, bor i by eller tettsted hvor luftkvaliteten er et problem, ta kontakt med kommunen i morgen for å forhøre deg om mulighetene!

Spesielt byer som Bergen og Oslo, har over flere år utbetalt vrakpant for gamle ovner for å få ned utslipp av svevestøv på vinterstid. Selv om man i Oslo har hatt en slik ordning over flere år, har ikke mer enn rundt 8% av de gamle ovnene blitt skiftet ut. Dette er så liten andel at det ikke bidrar stort til forbedring av luftkvaliteten.

I Bergen ble ordningen med vrakpant innført i 2017 og der er det rundt 30 000 gamle ildsteder som fremdeles ikke har blitt skiftet ut. I Bergen kommune vil det fra 2021, være forbudt å fyre i gamle ovner og åpne peiser, eldre enn 1998, som det ikke kan framlegges dokumenterte godkjenningstester (Norsk standard NS 3058/59-1994) på.

Vedovner og vedfyring – Hvordan sikre hygge, varmekomfort og miljø- og klimavennlighet

Sparer nettet og gir høyere energisikkerhet

Vedovner har potensiale til å spare elektrisitetsnettet for betydelige investeringer, og bidrar til energisikkerhet. Bruk av varmepumper, eller i verste fall panelovner, gir ikke direkte lokale utslipp, men siden til og med Norge importerer elektrisitet i vinterhalvåret, så er det et visst ikke-fornybart CO2 utslipp knyttet til denne elektrisiteten. Biomasse, inkludert ved, for energiproduksjon er et meget viktig bidrag i Europa sine bestrebelser for å bli klimanøytrale innen 2050, spesielt for å dekke varmebehov, les bloggen under.

Strategisk forskningsagenda for fornybar oppvarming og kjøling i Europa innen 2050

Så, bidra til vår miljø- og klimavennlige fornybar fremtid ved å fyre riktig, i en moderne og rentbrennende vedovn.

 

5 kommentarer på “Slik kan du fyre med god samvittighet fra hjemmekontoret under korona

  1. Veldig bra artikkel. Bra at fakta kommer fram.

  2. Vidar Bless

    Trist og se forskere leve i sin egen lille boble. Du kan aldri fyre med ved og ha god samvittighet. I 2018 hadde vi i Norge 1400 dødsfall fra pm2,5 svevestøv. Pm2,5 svevestøv kommer i hovedsak fra vedfyring. Biltrafikk medfører i hovedsak større partikler pm10 svevestøv. Vedfyring dreper med andre ord 1400 normenn i året.

    • Øyvind Skreiberg

      SINTEF forsker på nye teknologier som skal gjøre samfunnet til et bedre sted å være, inkludert ny vedovnsteknologi for reduksjon av bl.a. partikkelutslipp. Vi vet at fyring i gamle vedovner bidrar vesentlig til partikkelutslipp i Norge. Ved å bytte ut gamle vedovner med moderne rentbrennende vedovner, vil partikkelutslippet fra vedfyring bli betydelig redusert. Vedovner representerer et viktig bidrag til det norske energisystemet og til oppvarming av boliger i Norge. Et meget viktig mål på dette energiområdet, som for alle andre energiteknologier og deres verdikjeder, er å redusere uønskede påvirkninger på miljø, klima og helse.

    • Espen Løkkevig

      Hvor har du informasjon at det er PM2,5 fra vedovner som står bak disse påståtte dødstallene? Dessuten 1400dødsfall fra PM2,5? hvor er de tallene hentet fra. Vedfyring dreper ingen. Fyr med ved med god samvittighet, ved vokser på trær, det er CO² nøytralt og det krever liten energi i å omdanne trær til ved, så alt i alt er miljøavtrykket lite i forhold til andre oppvarmingsmetoder.
      Å påstå at 1400 mennesker dør som følge av vedfyring blir litt som måten svenkene registrerte Corona dødsfall på. Viss du døde og hadde corona, så var det corona du døde av. Det betydde at viss du hadde corone og ble påkjørt av en lastebil, så kom du inn under corona dødsfall.
      Vi må kunne forholde oss til realiteter og ikke tilfeldige tall hentet fra en eller annen obskur artikkel. Øyvind og co har jeg full tillit til når det gjelder forskning på dette feltet.

  3. Pingback: Vedfyring i et større perspektiv - #SINTEFblogg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *