#Bygg og Infrastruktur #Energi Energisystemer

Utslippsfrie nabolag i Norge kan endre det europeiske kraftmarkedet  Når norske bygg bruker mindre strøm, blir det billigere å fase ut fossil kraftproduksjon i Europa.

Utviklingen av utslippsfrie nabolag kan gjøre det billigere å realisere et utslippsfritt kraftmarked i Europa. Illustrasjonen viser nullutslippsområdet «Ny by – Ny flyplass» som skal bygges i Bodø. Ill.: Henning Larsen Arkitekter

I 2020 ble det for første gang produsert mer strøm fra fornybare kilder enn fra fossile kilder i EU. Utslippene fra europeisk strømproduksjon er halvert siden starten av 90-tallet. Hvis utviklingen fortsetter i tråd med Parisavtalen, vil vi ha utslippsfri strømproduksjon i Europa i løpet av 20 år.  

Samtidig utvikles det utslippsfrie nabolag over hele Europa, siden byer står for om lag 80 prosent av energibruken og 75 prosent av klimagassutslippene i verden. 

Hvordan påvirker transformasjonen av europeisk kraftmarked utviklingen av utslippsfrie nabolag? Og hvordan påvirker de utslippsfrie nabolagene transformasjonen av kraftmarkedet? Det har vi undersøkt i forskningssenteret FME ZEN, og resultatene presenteres i rapporten Zero emission neighbourhoods in the european energy system. 

Siden Norge har Europas høyeste fornybarandel i kraftproduksjonen, kan vi kutte utslipp blant annet ved å elektrifisere transport og industri. Da kommer vi til å trenge mer strøm. 

Fornybar strømproduksjon og energieffektivisering i norske nabolag gjør at vi delvis unngår andre investeringer, for eksempel i vindkraft. Og når norske bygg bruker mindre strøm, blir norsk vannkraft mer tilgjengelig i resten av Europa, hvor 40 prosent av strømproduksjonen fremdeles er fossil. 

Hvordan kutte utslipp billigst mulig 

I vår analyse har vi benyttet to ulike modelleringsverktøy. Den første modellen er en europeisk investeringsmodell kalt EMPIRE. Med utgangspunkt i at Europas kraftmarked skal bli 96% utslippsfritt innen 2040, kan vi beregne hvilke investeringer vi bør gjøre fram mot 2060 for å oppnå klimamålene på billigst mulig måte. Den andre modellen er en lokal investeringsmodell kalt ZENIT. Gitt at et nabolag skal bli utslippsfritt, beregner vi hvilke investeringer vi bør gjøre i nabolagets energisystem for at det skal nå sine utslippsmål på billigst mulig måte.  

Beregningene fra EMPIRE viser at strømproduksjon fra fossile kilder avtar mot null rundt midten av 2040. Strømproduksjon fra kull avtar i økende tempo mot null innen 2040, mens strøm fra fossil gass øker mot 2030. Etter 2030 avtar strømproduksjon fra fossil gass og utgjør kun 1% av europeisk strømproduksjon innen 2040. Samtidig øker strømproduksjon fra landbasert vindkraft, solkraft, og havvind fram mot 2060. Det blir også gradvis mindre kjernekraft mot 2060, hovedsakelig fordi kostnadene er mye høyere enn for vind og sol.  

Utslippsfrie nabolag gjør vindkraft og kjernekraft mindre lønnsomt 

Det neste vi gjør er å bruke beregnet pris og utslipp på strøm fra EMPIRE som input til ZENIT for å forstå hvordan nabolag i ulike land kan bli utslippsfrie når kraftmarkedet utvikler seg i tråd med klimamålene.  

Resultatene viser at det blir mer attraktivt å bruke strøm som energibærer i de utslippsfrie nabolagene når strømproduksjonen i landene rundt blir fossilfri. Energisystemet i nullutslippsnabolag preges av solceller, høyeffektive varmepumper, biobasert strøm- og varmeproduksjon, samt energilagring i form av batterier og akkumulatortanker.  

Disse resultatene brukes igjen for å beregne hvor mye energisystemer i utslippsfrie nabolag koster og hvordan disse nabolagene bruker strøm og varme.  

Deretter bruker vi EMPIRE på nytt med muligheten for å investere i utslippsfrie nabolag. Når vi sammenligner resultatene med og uten utslippsfrie nabolag, ser vi at de utslippsfrie nabolagene gjør vindkraft og kjernekraft mindre lønnsomt, og det blir færre investeringer i disse teknologiene. Det blir også mindre bruk av fossil gass, og mer bruk av energigjenvinning fra avfall.  

De totale utslippene går ikke ned 

EMPIRE tar utgangspunkt i at det vil fastsettes maksgrenser for klimagassutslipp fra europeisk strømproduksjon for fremtiden. Verktøyet er inspirert av dagens europeiske kvotemarked, hvor antall utslippskvoter er politisk bestemt, mens prisen på kvotene blir avgjort av markedet. Dermed ser vi ikke noen reduksjon i totale utslipp fra europeisk strømsektor når utslippsfrie nabolag utvikles, fordi vi antar at utviklingen av utslippsfrie nabolag ikke påvirker antall utslippskvoter. Likevel fører utslippsfrie nabolag til lavere kostnader og redusert kvotepris.  

Dermed kan utviklingen av utslippsfrie nabolag gjøre det billigere å realisere et utslippsfritt kraftmarked i Europa.   

Last ned rapporten: Zero emission neighbourhoods in the european energy system. 

Fakta om FME ZEN- Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods (ZEN) in Smart Cities

FME ZEN er et forskningssenter for miljøvennlig energi, etablert i 2017 av Norges forskningsråd.
Kommuner, næringsliv, myndighetsorgan og forskere samarbeider tett for å planlegge, utvikle og drifte områder uten klimagassutslipp. Senteret har ni pilotprosjekter fordelt over hele Norge.
NTNU er vertsorganisasjon og leder senteret sammen med SINTEF.

Andre kilder:  

Europe’s Power Sector in 2020

Heat and electric vehicle flexibility in the European power system: A case study of Norwegian energy communities

0 kommentarer på “Utslippsfrie nabolag i Norge kan endre det europeiske kraftmarkedet  Når norske bygg bruker mindre strøm, blir det billigere å fase ut fossil kraftproduksjon i Europa.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *