Bioenergi Energieffektivisering

Er vedfyring miljøvennlig?

Vedfyringssesongen er på trappene igjen, og like sikkert som julekvelden på kjerringa, så dukker det opp spørsmål og meninger om vedfyring.

Er vedfyring miljøvennlig? Er det klimavennlig? SINTEF har gjennom flere tiår bidratt til å gjøre vedfyring stadig mer klima- og miljøvennlig og alle nye vedovner solgt i Norge fra 1998 er såkalt rentbrennende ovner, og tilfredsstiller gjeldende krav til både sikkerhet og utslipp.

far og datter foran peisen

Hva kan du gjøre: Bytt ovn

Klimagassutslippet fra vedovner, i all hovedsak metan/CH4, og effekten av mulige tiltak for å redusere utslippene har nylig blitt analysert av Klimakur 2030. Gamle vedovner byttes jamt og trutt ut med moderne ovner, som bidrag til raskere reduksjon av klimagassutslipp. Klimakur 2030 foreslår forsert utskifting av gamle ovner.

Har du en gammel vedovn så vit at ved å skifte den ut med en ny ovn, så gjør du miljøet en stor tjeneste. Merk at det er stor forskjell mellom en gjennomsnittlig ny ovn og de beste nye ovnene, så det er viktig å velge riktig ovn med lavest mulig utslipp.

Hva kan du gjøre: Fyr riktig!

Vedfyring i Norge er en urgammel tradisjon, og er selv i dag en meget viktig oppvarmingskilde i de tusen hjem og en kilde til kos og hygge i mange flere.

Når naboen fyrer opp og røyklukta kjennes godt, kan nok miljøvennligheten betviles, men i praksis kan det være mange grunner til denne røyklukta, og ofte er den menneskelige faktor sterkt involvert. Din kjære vedovn er nemlig et lite fyringsanlegg, hvor du er både fyrbøter og kontrollsystem. Hvis disse svikter så går det fort galt, og miljøvennligheten kan med rette betviles.

Parallelt med å bidra til å gjøre vedfyring stadig mer miljøvennlig har SINTEF også bidratt til informasjonsspredning om hvordan man skal fyre optimalt og hva man ikke bør gjøre. I den 18 sekunder lange filmen under får du tips til miljøvennlig fyring i peisen.

 

 

Vil du vite enda mer? Les disse blogginnleggene:

Denne bloggen ble først publisert mars 2015 og oppdatert 19. november 2020.

13 kommentarer på “Er vedfyring miljøvennlig?

  1. Husk også at vedovner fra før 1940 er kulturminner som kan (og bør) gjenbrukes. Med riktig fyring kan det godt forsvares å bruke de gamle ovnene, og særlig etasjeovner gir veldig god utnyttelsesgrad. I noen tilfeller kan man også montere etterbrenner

    • Øyvind Skreiberg

      Disse kulturminnene er vel verd å ta vare på men de har gammeldags brennkammer design og høye utslipp sammenlignet med moderne vedovner. En relativt god utnyttelse av den produserte varmen på grunn av store varmevekslerflater før røykgassen går inn i pipa er positivt, men dette veier ikke opp for høye utslipp. Moderne vedovner gir enda bedre utnyttelsesgrad. Såkalte etterbrennere er en dårlig erstatning for et moderne brennkammer. Plasser kulturminnet heller på en egnet utstillingsplass, gjerne i stua, og installer en moderne vedovn istedenfor.

  2. Et element som jeg savner i diskusjoner rundt dette er vedens opphav. Dersom ved er hugget lokalt på egen tomt etc, eller fraktet med privatbil i forbindelse med annen kjøring, som den vel i mange tilfeller er, må det vel da være en stor miljøgevinst i dette? Fremfor oppvarming med strøm som går ut over naturmiljø og også med ca 1/3 kullkraft?

    • Kortreist ved blir mer miljøvennlig enn ved som er transportert over lengre distanser, og fellestransport blir også mer miljøvennlig. Oppvarming med strøm som ikke er basert på fornybar energi blir mindre klimavennlig enn oppvarming som er det. Alle strømproduserende teknologier har et visst fotavtrykk, men selvfølgelig er det ønskelig å begrense dette fotavtrykket.

  3. Jeg går ut fra at Sintefs råd om ovnstyper og vedfyring er forskningsbasert. Er Sintefs forskning på vedovner fullfinansiert med egne midler, eller er forskningen støttet av markedsaktører?

    • Ja, SINTEF bedriver forskningsbasert og uhildet kunnskapsformidling. Forskningen på vedovner finansieres hovedsakelig av offentlige midler gjennom Norges Forskningsråd og med bidrag fra industri, men også andre offentlige aktører bidrar til forskningsfinansieringen. SINTEF har stor fokus på etikk, inkludert forskningsetikk, se https://www.sintef.no/etikk#/

      • Takk for svar. Jeg legger til grunn at dine råd er forskningsbaserte. Kanskje du kan opplyse om hvilke deler av industrien som har bidratt i forskningen på nye og gamle vedovner?
        Jeg møter ofte den forestillingen at nye ovner er mer effektive enn gamle, både fra lekfolk og folk som er i bransjen. Men en mer effektiv ovn er kanskje ikke det vi trenger nå i bygg som er så tette og velisolerte at det holder med å fyre noen stearinlys. Kan det være at effektivitet i denne sammenheng handler om effektiv rensing av avgasser og ikke om varmeproduksjon?

  4. Miljøvennlig? Snakker man da om nærmiljø og partikler i lufta som kan være usunne, spesielt for noen, eller snakker man om globalt miljø, CO2 giftstoffer etc.
    Hvordan er vedovnen på disse ulike områder i forhold til andre oppvarmingskilder?

    • Miljøvennlig for globalt miljø siden biomasse er en fornybar ressurs. Vedovner med mindre utslipp av forurensende komponenter er mer miljøvennlige enn de med høyere utslipp. De beste nye vedovnene nærmer seg utslippsnivåene til pelletskaminer, og det er fremdeles mulig å komme nærmere. I tillegg til teknologien er den menneskelige faktor viktig for utslippene. Selvfølgelig vil sol- og geotermisk basert oppvarming ikke bidra direkte til forurensende utslipp, ei heller varmepumper basert på fornybar kraft. Men alle oppvarmingsteknologier er en del av en verdikjede, hvor hele verdikjedens bærekraft er viktig, ikke kun sluttbruken.

  5. Sten Møller

    Jeg forstår det på peisentusiasten og samleren som la inn ny foring i pipen vår at det er litt både og med nye ovner. Det er ikke så lett som å bare si at nye ovner er mye bedre. Jeg er ikke spesialist, naturligvis, men som på andre områder gidder jeg ikke å høre på nettmas om at nye ovner gir mye bedre forbrenning og er mye mer miljøvennlige uten at folk kan vise til tester av noe som helst slag eller en gang gir et eneste eksempel på hva det er de sammenligner. Orker helt enkelt ikke. Det sagt mener jeg ikke at gamle bautapeiser med stor åpning og stor pipe rett opp var særlig gunstige. Men det finnes gråskalaer.

    • Alle nye vedovner i Norge er typegodkjente og tilfredsstiller gjeldende utslippskrav. Det finnes mye data på utslipp fra vedovner, og også i vårt nasjonale utslippsregnskap differensieres det mellom nye og gamle (før 1998) ovner, samt åpen peis, med mye høyere utslipp for gamle ovner og åpne peiser.

  6. Pingback: Vedovner og vedfyring – Hvordan sikre hygge, varmekomfort og miljøvennlighet - #SINTEFblogg

  7. Fint med opplysninger om litt systemtankegang ved bytte av ildsted, ovn:

    Nye rentbrennede ovner fungerer bra med etterbrenning og katalysator, spesielt i laboratorietester der man sammelikner ovner under idealisterte testforhold.

    Jeg skulle bytte en gammel «Bjørneovn» i ett hus fra forrige århundreskiftet. Huset ligger landlig til. Ønsket meg en moderne nye rentbrennede ovn med store glassflater. Heldigvis traff jeg en fagmann i den lokale faghandlen. Han spurte kloke kontrollspørsmåL:
    – Hva er innvendige pipemål? (40 x40 gammel teglesteinspipe)
    – Hvor mange ildsteder er det? åpen peis stue, ovn i forstur, grue, åpen peis i kjeller (gammel bakerovn tatt bort)

    Han advarte sterkt mot nye ovner med store glassflater, og ga et varsko på veldig effektive vedovner med lav røykgass temperatur, UTEN å samtidig rehabilitere pipen med innvendig kjeramisk rør eller stålrør. Dagens ovner vil ikke klare å «varme» opp pipeløpet nok til å få skikkelig trekk. sjansen for å få røyknedslag ville være stor.

    Løsningen ble en eldre antikk etasjeovn restauret og installert av fagmann. Viktig var og å sørge for å stoppe mulig falsk trekk fra andre åpne spjeld enn det ildstedet som er i bruk, og selfølgelig de andre gode fyringsrådene med tørr ved etc.

    Jeg skulle ønske at rådene om å bytte ut til nye rentbrennende ovner sier noe om rammebetingelsene som må være tilstede før «løp og kjøp» rådene kommer. Det er fint med forskning og utvikling, men det bør settes i kontekst. Hadde jeg bodd i ett sentralt byområde med mye inversjon på vinterstid og generelt mye luftforurensning vill jeg gått for full piperhabilitering, men ikke her på landet på veldig vindfull lokasjon med veldig spredt bebyggelse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *