De økonomiske konsekvensene av Covid-19 setter oss på en historisk prøve. For å komme ut av krisen må vi løfte blikket og gripe mulighetene til å skape ny og bærekraftig vekst. EUs grønne giv, Green Deal, legger listen høyt og har lagt store penger på bordet for at europeisk industri og forskningsmiljø skal utvikle nye løsninger. I SINTEF står vi klare til å utvikle prosjektsøknader for å lykkes i EUs forskingsprogram.

10 milliarder ekstra på bordet

EUs toppledere slo nylig fast at det grønne skifte vil stå sentralt i gjenoppbyggingen etter koronakrisen.  Nå har EU-kommisjonen lagt ekstra ti milliarder kroner på bordet til forskningsprosjekter knyttet til Green Deal, eller Grønn giv, på norsk. Utlysningene kommer til sommeren og pengene skal deles ut på nyåret. Det byr på store muligheter til å finansiere omstillingen for industri, næringsliv og offentlig sektor.

Utlysningene kommer til sommeren og pengene skal deles ut på nyåret.

Vi må lykkes der ute

Skal vi skape verdier hjemme er vi avhengige av å lykkes ute. Vi må våge å tenke stort. Prosjektene må være dristige, inspirerende og effektorienterte for å skape ringvirkninger i hele Europa.

Over de siste seks årene har norske forskningsprosjekter deltatt i 1300 EU-prosjekter til en verdi av 66 milliarder kroner. Rapport utført for Kunnskapsdepartementet slår fast at Norges deltagelse er meget nyttig for vår forsknings og innovasjonsevne. Horisont Europa, som blir startet neste år har et foreslått et budsjett på rundt tusen milliarder kroner forde neste åtte årene. Delagelse og tett integrasjon med vårt nasjonbale forsknings- og innovasjonssystem vil bli enda viktigere. EU setter standarden for energi og klimapolitikken, begge deler av svært stor strategisk og økonomisk betydning for Norge.

I SINTEF har vi over tretti års akkumulert erfaring og kunnskap i EU-søknader. Vi har Norges største suksessrate med deltakelse i over 190 prosjekter så langt i Horisont 2020.

Nye forbrukerrettigheter er et av tiltakene Kommisjonen har foreslått, foruten å utvide produsentenes ansvar for hele produkters levetid. Det vil kreve nye forretningsmodeller basert på digitale løsninger og hvor delingsmodeller vil premieres i markedet. (Foto: Shutterstock)

To forutsetninger er viktige for å lykkes i den europeiske mesterligaen for forskning og utvikling.

  • Vi må sette oss godt inn i EUs overordnede politiske målsetninger for å forstå hva Europa etterspør av nye teknologier og innovative løsninger som kan bidra til økonomisk vekst og jobbskaping.
  • Så må vi levere solide og godt gjennomarbeidete søknader for å komme gjennom nåløyet.

Revolusjonær klimalov til endre konkurranseregler

Europas grønne giv skal være digital, sirkulær og inkluderende. Det går frem av Ursula von der Leyens nye forslag til klimalov, digital strategi, aksjonsplan for sirkulærøkonomien og ikke minst, veikartet for å styrke europeisk industri.

Klimaloven er revolusjonær. Den vil lovfeste fjerning av CO2-utslipp rundt 2040 for at Europas samlede klimagassutslipp skal ha netto null CO2-utslipp innen 2050. En karbontoll på utvalgte varer fra land uten klimatiltak skal beskytte europeisk industri og forhindre karbon- og investeringsflukt. Det vil kunne endre de global konkurransereglene og tvinge andre land til å innføre klimatiltak. Behovet for null-utslippsløsninger vil øke verden over.

Klimaloven er revolusjonær. Den vil lovfeste fjerning av CO2-utslipp rundt 2040 for at Europas samlede klimagassutslipp skal ha netto null CO2-utslipp innen 2050.

Ren hydrogen og havvind

Strategiske prosjekter på tvers av landegrensene får økt  oppmerksomhet. Ett av disse er produksjon av ren hydrogen for å fjerne CO2-utlsipp fra energiintensiv industri. Her ligger Norge langt fremme teknologisk, men vi ser at forståelsen for å bruke naturgass med karbonfangst- og lagring møtes med skepsis fra land uten erfaring fra petroleumssektoren. EUs forskningsprogram har skjønt hvor viktig denne løsningen vil være og satser bredt på dette området. Europa trenger hydrogenøkonomien for å bli avkarbonisert og ren hydrogen fra både elektrolyse og naturgass med CO2 håndtering.

Photo_-Øyvind-Gravås-_-Woldcam---Statoil---Hywind-Scotland-5-turbines-at-Buchan-Deep-August-2017---1570154
energy efficiency_90288262
Hydrogen

Det gir en unik mulighet for det norske miljøet inkludert industri og leverandører til å løfte frem og utvikle våre løsninger på europeisk nivå og bidra til å modernisere og avkarbonisere europeisk industri.

Havvind, flytende og landfast, og andre muligheter knyttet til havet, er en annen sektor hvor norsk industri og forskningsmiljø sitter på verdifull erfaring og kompetanse som er viktig for at Europa skal nå sine klimamål.

Korona har vist at Europa må bli mer selvforsynt

Nye industrielle løsninger basert på digital og sirkulær økonomi er også en sentral del av EUs målsetning. Koronakrisen har vist er at Europa må redusere avhengighet av andre land og bli mer selvforsynt på samfunnskritiske områder.

Da må vi øke gjenvinning og bruk av sekundære råvarer. Produkter må kunne spores gjennom hele verdikjeden, fra vugge til grav, og legge til rette for gjenbruk allerede i design-fasen. For at avfall ikke lenger skal kunne eksporteres ut av Europa må vi forebygge, redusere og resirkulere materialer og produkter. Nye forbrukerrettigheter er et av tiltakene Kommisjonen har foreslått, foruten å utvide produsentenes ansvar for hele produkters levetid. Det vil kreve nye forretningsmodeller basert på digitale løsninger og hvor delingsmodeller vil premieres i markedet.

Finansieringsmulighetene i EUs grønne giv er en unik mulighet for Norge. I partnerskap med industri og næringsliv kan vi dra nytte av mulighetene som ligger fremfor oss. EUs grønne giv og forskningsprogram kan være blant de viktigste.

Ta kontakt og bli med på ferden!

0 kommentarer på “Norske muligheter i EUs «Green Deal»

Legg inn en kommentar