Forleden inviterte IKT-Norge meg til NEO-konferansen 2020. NEO står for Norge Etter Oljen, og i likhet med mange konferanser og seminarer for tiden måtte også denne flyttes over til det digitale. Årets NEO handler kort og godt om grønn vekst og hvordan IT-næringen skal fortsette sine plusstall på bunnlinja.

Dette er viktige temaer for Norge akkurat nå. Jeg er så heldig at jeg ofte blir invitert konferanser og seminarer for å tenke høyt rundt våre muligheter, og bakteppet for det er blant annet arbeidet mitt med Digital21, et regjeringsutvnevnt utvalg som la frem 64 tiltak som skal bidra  til å løfte norsk næringslivs evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Under NEO-konferansen fikk Forbrukerrådets fagdirektør for digitale tjenester, Finn Myrbråten og jeg da også et innledende spørsmål om hvor viktig digitalisering er for den bærekraftige utviklingen av Norge. Det er enkelt, digitalisering og digitale teknologier er helt avgjørende for den bærekraftige utviklingen av Norge.

Digital green future
Hand green plant and digital background

Den grønne fremtiden

I SINTEFs er vi opptatt av at vi trenger digitalisering og digitale teknologier for å løse FNs bærekraftsmål. Vi digitaliserer ikke for digitaliseringenes egen skyld, men for å gjøre samfunnet bedre. Derfor mener vi at satsing på det grønne og digitale må gå hånd i hånd! Ser vi mot EU er det helt åpenbart at deres store, strategiske satsing på “the Green Deal”  handler om nettopp dette. EU lyser nå ut 1 milliard Euro til innovasjons- og forskningsprosjekter som skal bidra til det grønne og digitale skiftet. Tankegangen har slått rot her hjemme også, og vi ser det reflektert i NHOs veikart for fremtidens næringsliv der det pekes frem mot en digital, global og grønnere fremtid. Dette er helt i tråd med våre visjoner i SINTEF og vi har nylig derfor gitt ut vår første bærekraftsrapport for nettopp å synliggjøre hvor viktig det er at digitalisering bidrar til å løse bærekraftsmålene.

I SINTEF Digital som jeg leder har vi flere spennende prosjekter som inngår i bærekraftsrapporten. Et som ikke fikk plass her er prosjektet «Datadrevet anleggsplass» der kunstig intelligens skal bidra til mer miljøvennlig veibygging. Norske anleggsmaskiner går på tomgang i nær halvparten av arbeidstiden, og står for en femtedel av klimagassutslippene fra bygg- og anleggsnæringen.

Skanska er en stor aktør innen  industri som vil og må bli grønnere. Forskningen sikter på å skape betydelige kutt i både tidsbruk, utslipp og anleggskostnader, og målet er å gjøre løsningen kommersielt tilgjengelig for alle.

Hva bør politikerne gjøre?

Under NEO ble det stilt spørsmål ved hva norske politikere bør gjøre for å legge til rette for vellykket digitalisering og økt verdiskapning for å løse nåtidens og fremtidens store utfordringer. Her må jeg da vise til den nasjonale strategien som finnes for dette arbeidet, allerede nevnte Digital21. I arbeidet vårt kom vi frem til at det er fem hovedoppgaver som vi må gå løs på sammen:

  1. Etablere en relevant kunnskaps- og teknologibase og utvikle ny næringsvirksomhet
  2. Sikre tilstrekkelig kompetanse – med riktig innretning
  3. Gjøre dataressurser tilgjengelig og utvikle av næringsrettet infrastruktur
  4. Sørge for cybersikkerhet – som et nødvendig premiss
  5. Utvikle offentlig rammeverk som stimulerer innovasjon og digitalisering

Totalt er det 64 konkrete anbefalinger i strategien og noe av dette er blitt fulgt opp etter at vi overleverte strategien til daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i august 2018, men det gjenstår mye arbeid.

I Digital21 er det spesielt fire teknologiområder vi anbefaler at det satses på: Kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. Noe har skjedd på disse teknologiområdene, blant annet er det utarbeidet en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Vi må kunne likevel erkjenne at vi ligger bak mange land det er naturlig å sammenlikne oss med, blant annet Sverige og Finland, som satser mye tyngre på kunstig intelligens og 5G enn det vi gjør, så her gjenstår mye arbeid.

Områdene Norge kan lykkes med

Norge har bygget ledende spisskompetanse innen energiområdet, havvind, karbonfangst- og lagring, prosessindustri,  maritim sektor og havbruk, og vi er også verdensledende på helsedata. Digitalisering vil fremover være svært viktig for å sikre global konkurransekraft for norske bedrifter.

I den knallharde internasjonale konkurransen, peker digitalt ledende bedrifter seg allerede ut som vinnerne. Norske bedrifter må derfor utvikle digitalt lederskap innen sine markedsområder. Jeg mener vi har spesielt gode forutsetninger for å lykkes der vi kan kombinere ledende bransjekunnskap med digital spisskompetanse.

  • Vi har spesielle forutsetninger innen industriell digitalisering
  • Ved å kombinere vår kompetanse på å matematisk modellering av avanserte prosesser og datadrevne metoder kan vi ta ledende posisjoner
  • I tillegg har vi et konkurransefortrinn gjennom offentlig-privat samarbeid, spesielt inn mot helsenæringen.
  • Privat-offentlig samarbeid om forskning i næringslivet, et konkurransefortrinn vi har i Norge. Bransjekunnskap: kobler dette til digital spisskompetanse.

Covid-19 og nye muligheter

I SINTEF er vi opptatt av forskning innen helse, og i forbindelse med den globale pandemien som rammet oss i 2020 har vi i enda større grad sett viktigheten av helseforskningen vår. Nylig skrev jeg i min faste spalte i Dagens Medisin om det spennende prosjektet CoSAM som vi har sammen med Imatis. Oslos hardt rammede bydeler innså raskt at de kunne bekjempe en pandemi med penn og papir og løsningen de fant kan du lese mer om her. Et annet prosjekt vi har jobbet med sammen med Tellu IoT, er COVIdig . I dette prosjektet skal vi finne beste praksis for videoløsninger og digitalt tilsyn i helsetjenestene.

Begge disse prosjektene ble startet fordi pandemien ga helsetjenestene nye utfordringer og akutt behov for å jobbe smartere  enn de gjorde.  Innføring av digital støtteteknologi er en forutsetning

Vi må være ærlige nok til å stille spørsmål ved om pandemien har satt oss tilbake teknologisk eller skutt verden fremover?

Vi må være ærlige nok til å stille spørsmål ved om pandemien har satt oss tilbake teknologisk eller skutt verden fremover? Jeg er av den oppfatning at  koronaepidemien ikke endrer på de grunnleggende målene med en horisont 2050. Krav om et utslippsfritt Norge og Europa står seg, bærekraftsmålene styrker sin posisjon, og digitaliseringen vil gjennomgripende endre hele samfunnet i retninger vi ikke helt ser for oss i dag.

Avdelingen Teknologiledelse i SINTEF Digital leverte nylig en rapport til NHO der de blant annet skriver «Prioriteringen har nok likevel endret seg, pandemier som et element i sikre samfunn har nok fått en større plass (…)Koronatiltakene har løftet mange over digitale terskler som utvilsomt bidrar til et økt taktskifte i bruk av digitale teknologier, (…) men pandemien har også utløst en offentlig pengebruk som savner sidestykke i historien for å sikre at næringslivet overlever krisen. Dette gir det offentlige en styringsrett som en sjelden får og gjør spørsmålet om de skal brukes til å bevare det bestående eller til å akselerere en ønsket transisjon aktuelt. I samarbeid med NTNU, Nord universitet og Unversitetet i Stavanger forsker de nå videre på det som kaller «first movers», det vil si, hvem er det som ser muligheter nå og hva gjør de?

Tilbake til sandkassa

Under NEO-konferansen var det et tema at i ekspressdigitaliseringens år 2020 er det blitt enda mer aktuelt å snakke hvordan teknologibedriftene løper foran Stortinget. Med dette menes det at nye teknologier og algoritmer utvikles uten at Stortinget henger med. Her vil jeg si vi burde være veldig bekymret om Stortinget var de som var mest i front på digitalisering i Norge. Det er naturlig at næringslivet ligger i front, bedrifter er tross alt rigget for å være innovative. Så må stat/politikere/offentlige aktører rigge seg så de kan være dynamiske og i kontakt med utviklingen.

I Digital21 foreslår vi regulatoriske sandkasser, altså et sikkert testmiljø for virksomheter som vil eksperimentere med nye, produkter, teknologier og tjenester under oppfølging av myndighetene. Datatilsynet har blant annet startet en sånn sandkasse for forsvarlig kunstig intelligens og sier på sin hjemmeside at «For Datatilsynet vil sandkassen bidra til å øke kunnskapen om og gi innsikt i nye innovative løsninger, samt gjøre det lettere å identifisere potensielle risikoer på et tidlig stadium.» Dette viser vilje til å eksperimentere og utforske, noe som indikerer at pilene peker i riktig retning.

 

0 kommentarer på “Det digitale Norge etter oljen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.