Fyre med ved? Lær mer om brennverdi, hvordan kutte utslipp og spare penger

Med krig og annen uro i verden følger utfordringer med energiforsyning, økende energipriser og i verste fall energirasjonering. Det er da helt naturlig at folk vurderer energialternativer som kan redusere kostnader og gi økt forsyningssikkerhet.

Vedfyring er den klart viktigste oppvarmingskilden i boliger i Norge etter elektrisitet. Vedfyring har et stort effektpotensial, og bidrar til å redusere effekttoppene i strømnettet og dermed belastningen på dette. Med et vedfyrt ildsted installert i et flertall av norske boliger og hytter, representerer disse et formidabelt effektpotensial, og et betydelig oppvarmingspotensial.

Brennverdi på ved

Hva vedkubbene angår er den såkalte brennverdien på massebasis (kWh/kg tørr ved) lite avhengig av tresorten. Men tettheten varierer betydelig mellom ulike tresorter, dvs. at brennverdien på volumbasis vil variere tilsvarende. Legger du inn samme volum bjørk som gran, vil bjørka inneholde betydelig mer energi.

Men det er ikke enighet med tanke på hvilken type ved som er best å fyre med eller gir lavest utslipp og høyest energiutnyttelsesgrad.

Men det er ikke enighet med tanke på hvilken type ved som er best å fyre med eller gir lavest utslipp og høyest energiutnyttelsesgrad.

Det viktigste er å følge produsentens fyringsanbefalinger og tilpasse fyringen til brenselet og varmebehov. Og, veden skal være tørr. Fuktig ved betyr at mye av energien går med til fordamping av vannet, med lavere energivirkningsgrad og høyere utslipp som resultat.

Vedfyring: Hvordan unngå høye utslipp og dårlig fyringsøkonomi

Så, la oss se litt på vedfyringen og utviklingen på dette området, og hva som er viktig for deg å tenke på når du fyrer med ved. Det siste er viktig fordi feil fyring gir høye utslipp og dårlig fyringsøkonomi. Da går vinningen fort opp i spinningen, både for deg og samfunnet.

Moderne vedovner (fra og med 1998) er rentbrennende og gir høy energivirkningsgrad. De har et moderne design både utvendig og innvendig, og opererer med et moderne og effektivt forbrenningsprinsipp. Hvis fyrbøteren, dvs. deg, følger produsentens anbefaling for riktig fyring i nettopp din ovn, ligger du godt an med tanke på energiutnyttelse, og miljøvennlighet.

Enhver vedovn fungerer best innenfor et visst effektområde, så det er viktig at vedovnens effektområde matcher varmebehovet. Lusefyring eller sprengfyring gir høyere utslipp og dårligere energiutnyttelse. Vedfyring i Norge er basert på naturlig trekk i pipa, så pipas dimensjoner og beskaffenhet er også viktige for å sikre tilstrekkelig lufttilførsel.

Lusefyring eller sprengfyring gir høyere utslipp og dårligere energiutnyttelse.

Unngå luftforurensing

Hvis «alle» begynner å fyre med ved på grunn av høy strømpris for å holde varmen i vinteren som kommer, så vil dette merkes i omgivelsene i form av økt luftforurensning, spesielt i tettbygde strøk. Da blir det desto viktigere å fyre riktig for å redusere utslippene. Jo bedre energiutnyttelse, desto mindre ved er nødvendig for å dekke varmebehovet. Da blir også fyringsøkonomien best.

Har du en gammel vedovn (fra før 1998) bør denne byttes ut, da disse gamle ovnene gir mye høyere utslipp og dårligere energivirkningsgrad enn moderne vedovner. De gamle vedovnene opererer med et utdatert forbrenningsprinsipp, og da hjelper det ikke hvor flink du mener du er til å fyre i ovnen. Å fyre i en vedovn kan alle klare. For å fyre miljøvennlig må teknologien være på plass også.

Selv om moderne vedovner er mye bedre enn de gamle, så foregår det en kontinuerlig utvikling for å ytterligere redusere utslipp og øke energivirkningsgraden. F.eks. vil automatisering av lufttilførselen kunne sikre riktig lufttilførsel og -fordeling, og dermed redusere utslipp og øke energivirkningsgraden. Utvikling av et slikt konsept har vært temaet i et nylig avsluttet innovasjonsprosjekt finansiert av Forskningsrådet og norske ildstedsprodusenter.

I et pågående kompetansebyggende prosjekt (SusWoodStoves) er hovedfokus på hele verdikjeden til vedovner, for i detalj å analysere miljø- og klimapåvirkningen av dagens rentbrennende vedovner, og muligheter for videre å ytterligere redusere disse påvirkningene. Det handler om bærekraftige verdikjeder, som skal tilfredsstille vårt personlige behov (varme, for en akseptabel kostnad) samtidig som miljø, klima og energieffektivitet ivaretas, dvs. samfunnets behov.

Flere tips

Det finnes mye informasjon på nett om vedfyring og tips for hvordan du skal fyre i vedovner. Dette inkluderer hvordan du skal tenne opp i vedovnen for å få en god start på forbrenningsprosessen og dermed redusere utslippene.

Her er noen punkter:

• Når du tenner opp kan utslippene bli ekstra høye, når du starter med en kald ovn. A tenne fra toppen vil redusere utslippene.
• Det er alltid viktig å bruke tørr ved. Og, ikke brenn noe annet enn ved i vedovnen.
• Vedovnen trenger ettersyn og vedlikehold. Ta gjerne en sjekk av pakningen rundt ovnsdøra, og sjekk brennplatene i brennkammeret for sprekker (de er der for å sikre høy nok temperatur i brennkammeret for å oppnå god utbrenning og lave utslipp).
• Det kan også være mye sot i røykgassløpet som følger etter brennkammeret og i ovnsrøret, som bør fjernes for å sikre god varmetransport til rommet. Et tykt belegg vil også redusere strømningsarealet og øke trykktapet, som ikke er bra for et system som er basert på naturlig trekk.
• Har du lusefyrt mye tidligere, og begynner å sprengfyre slik at temperaturen inn i pipa blir høy, så er faren for pipebrann stor, dvs. at uforbrent materiale som har akkumulert seg over tid nederst i pipeløpet vil antenne, og i verste fall kan huset brenne ned.
• Har du en gammel og lekk pipe så bør denne renoveres. Pipa drar gjerne luft gjennom disse lekkasjeåpningene istedenfor gjennom luftspjeldet i ovnen og da vil det oppleves om dårlig trekk for ovnen. Trekken er også avhengig av høyden på pipa. Er pipa kort blir trekken dårligere.

Så, kort oppsummert, din vedovn er et forbrenningsanlegg som trenger pleie og en bevisst og ansvarsfull operatør. Det er lett å trekke analogien til biler i denne sammenhengen. Gamle biler, selv om mange av de er flotte å se på, hører hjemme på museer hva teknologi, energieffektivitet og utslipp angår. Hvis du ikke vedlikeholder bilen så degraderer den fortere. Og også biler har et effektområde hvor de bruker minst drivstoff og forurenser minst. Henry Ford sin T modell var fantastisk på begynnelsen av 1900-tallet. Den er for mange like flott å se på i dag, men teknologien er helt utdatert.

Vedfyring og lommeboka

Lommeboka er for de fleste avgjørende for valg av oppvarmingsløsning. Mye varme går til kråkene og mye penger går opp i røyk når temperaturen inn i pipa blir for høy, når vedovnen får for mye luft og når veden blir for fuktig. Typisk energivirkningsgrad for vedovner som produseres i dag er 80%. Hvis du fyrer feil, kan energivirkningsgraden fort synke til 50% (dette tilsvarer det tidligere EU kravet til energivirkningsgrad for vedovner – som i dag selvfølgelig ikke er akseptabelt). Da må du bruke 60% mer ved (og penger) for å få samme varmemengde til rommet. Samtidig blir utslippene til omgivelsene fort mangedoblet.

Så, for din egen skyld (lommeboka) og for din og dine medmenneskers skyld (miljø, klima, og helse), vær en bevisst og ansvarsfull operatør av ditt private forbrenningsanlegg, din kjære vedovn.