#Hav

Samspill med laksen – miljø og digitale innovasjoner i merden for verden

Verden er i endring, både lokalt og globalt. Det nasjonale fokuset øker på klima og miljø, samtidig som vi ser at hendelser globalt vil ha sterk innvirkning på utviklingen av laksenæringen i fremtiden. Dette var tema på TEKMAR-konferansen, Norges ledende innovasjonsrettede laksekonferanse.

Årets TEKMAR-konferanse hadde tittelen «Samspill med laksen – miljø og digitale innovasjoner i merden for verden». Forskningsleder Leif Magne Sunde ved SINTEF Ocean tok opp status i verden og i Norge per desember 2019, og fortalte at det pågår et skifte som laks må ta en offensiv rolle til.

– Vi står ovenfor store, kommende utfordringer innenfor klima, sirkulær økonomi, plast versus rent hav, digitalisering og omdømme. Bærekraft er i ferd med å bli lønnsomt, sa han.

Da passet det bra at fiskeripolitisk talsperson Toine Sannes fra Miljøpartiet De grønne delte sin definisjon på bærekraft.

– For meg er bærekraft noe som tåler evighetens perspektiv. Oljen er ikke bærekraftig, og den nærmer seg slutten, men næringen vår, laksen, den skal vare i all tid. Det håper jeg i alle fall, sa hun.

3 x 0 utslipp

Oppdrettsnæringen er en aktør som betyr noe for veldig mange mennesker. Næringen er over alt, den berører mange og skaper stort engasjement, både på godt og vondt. FNs bærekraftsmål nr. 14 handler om å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Vi skal inn i en sirkulær økonomi hvor vi ikke skal ha avfall i næringen, og ikke ha ressurser på avveie.

– MDG har laget et veikart for norsk havbruksnæring som heter 3 x 0. Med det mener vi null lus, null rømming og null ressurser på avveie. Vårt fortrinn i Norge er fjordene våre. Vi bør drifte i lukkede anlegg med lukket teknologi, fremfor å drifte i det åpne hav, sa hun.

Sannes oppfordret videre næringen til å forberede seg på at det om få år vil komme politiske endringer som stiller strengere krav til oppdrett.

– Jeg råder dere til å forberede dere godt, sa hun.

Bærekraft er lønnsomt

Camilla Lervåg fra SpareBank 1 SMN fortalte at det også i finansverdenen skjer et skifte. Klima- og miljørisikoene treffer alle bransjer og alle deler av virksomheter, og de treffer nå.

– Bærekraft har gått fra å handle om grønnmaling til å være ren business. Bærekraft er lønnsomt, og kapitalen har begynt å flytte seg til en grønnere næring, sier hun.

En undersøkelse utført på vegne av SpareBank 1 viser at næringslivet skremmende nok ikke har tatt innover seg risikoen det medfører å ikke se at klima- og miljøarbeid er strategisk viktig.

– Vi spår en bråvåking, avsluttet hun.

Utstillere
50 utstillere sto med stand i vrimleområdet.

Alternativer til soya

En av de største utfordringene til oppdrettsnæringen er bærekraftig fôr til akvakultur. Dette er verdens raskest voksende matproduksjon. Fôr til akvakultur tilsvarer hele 1,6 milliarder middagsporsjoner á 200 gram, per dag.

– Vi må derfor ha nye proteinkilder og nye alternativer til soya, fortalte Bjørn Eidem ved Ruralis Utredning.

Alternativene kan for eksempel komme fra:

  • havet ved å bruke tanglopper, mikroalger, makroalger og raudåte, eller
  • high-tech alternativer som gjær basert på granskog og innsektslarver på metan, eller
  • fra jordbruket som bønner, erter, hvetegluten, maisgluten osv.

Fra slam til fornybar energi

En annen utfordring er slam. Sitter laksenæringen både på problemet og løsningen? Kan næringens eget avfall bli til innsatsfaktorer som protein og biogass? Disse spørsmålene stilte Hyperthermics AS seg da de begynte et omfattende arbeid for å transformere slam til fornybar energi.

– Oppdrettsnæringen sitter på et meget potent stoff i form av lakseslam. Vi ser et potensiale for oppsamling og videre bruk av dette slammet, sa Stig Amdam i sin presentasjon.

Han illustrerte hvordan lakseslam kan transformeres og brukes som blant annet drivstoff til biler og energi til lys.

Havbruksnæringens rolle for et plastfritt hav

Vi kommer ikke unna å diskutere plast i havet. Hvor lang er veien til et plastfritt hav? Ifølge Kari Torp ved Bellona er marin plastforsøpling er et problem langs vår egen kyst. Med marin forsøpling mente hun avfall fra fiskeri, fritidsfiske, oppdrett og skipsfart. Dette utgjør en betydelig del av det man finner langs strendene ved kysten vår, og jo lengre nord i landet vi kommer, desto verre er det.

– Vi må ha en større bevissthet rundt egen påvirkning og eget ansvar. Vi må også ha en helhetlig, sirkulær håndtering av plastavfall for oppdrettsnæringen. Ingen forsøpling og materielle ressurser må komme på avveie, avsluttet hun.

 

0 comments on “Samspill med laksen – miljø og digitale innovasjoner i merden for verden

Legg inn en kommentar