15. oktober gikk isbryteren Kronprins Haakon fra Longyearbyen med kurs for Nansen-bassenget nord for og Knipovich-ryggen vest for Svalbard. Ombord er ca 30 forskere fra 10 institusjoner. Blant disse er Frode Leirvik og Thor-Arne Pettersen fra SINTEF Ocean, og Daniel Albert fra SINTEF Energi. Dermed er Polhavsprogrammet GoNorth i gang.
GoNorth har vært underveis i fem år og samler 13 norske universiteter og forskningsinstitutter til det som er en norsk dugnad i Polhavet. Utdanning er en del av programmet, slik at vi kan få frem en ny generasjon Polhavsforskere. Foreløpig planlegges tre tokt – for 2022, 2023 og 2024. GoNorth ledes fra SINTEF, og jeg er prosjektleder.
Toktene er en oppfølging av at FNs kontinentalsokkelkommisjon i 2009 ga sin tilslutning til Norges krav om en utvidet sokkel i nord. Den nye sokkelen er spennende, men også ukjent. Kunnskapen om den nye sokkelen og havområdene over er liten.
Med den nye norske sokkelen følger også et forvaltningsansvar for vannsøylen over. Her vil GoNorth blant annet studere havstrømmer og biologiske prosesser, forurensing og miljøutfordringer, og havisens egenskaper.
De grunnleggende spørsmålene
Blant de grunnleggende spørsmålene, er hvordan Polbassenget åpnet seg gjennom de siste 50 millioner år, og hvordan Golfstrømmen fant veien inn i Polhavet.
Vi er også opptatt av endringene som langsomt og kontinuerlig finner sted i og langs den såkalte midthavsryggen, som vest for Svalbard kalles Knipovich-ryggen og i nord Gakkelryggen. Finnes det for eksempel mineralforekomster der?
Studiene har også en klimakomponent. Går vi 50 millioner år tilbake, var temperaturen i Arktis en helt annen enn nå. Kanskje levde krokodiller i det som i dag er det kalde og isfylte Polhavet? På Svalbard finner vi rester av frodig skog fra den gangen. Kullgruvene vitner om det.
Forurensing fra legemidler
Senioringeniørene Frode Leirvik og Thor-Arne Pettersen, fra SINTEF Ocean, skal samle inn prøver og data om forekomsten av forurensning fra legemidler og produkter til personlig pleie i Arktis. Hovedkildene for denne forurensningen er dumping av kloakk fra bosetninger og havbaserte næringer som cruiseturisme.
Leirvik og Pettersen vil samle sediment- og vannprøver, og analysere zooplankton og amfipoder (små krepsdyr) for spor av forurensning. Resultatene skal brukes i havmodeller som kan fortelle hvor forurensningen stammer fra. Prosjektet Pharmarine er finansiert av EEA Norway grants Polen – Norge. På sikt vil analysene gjøre det mulig å både vurdere risikoen forurensning utgjør for de forskjellige områdene, og foreslå regelendringer for å hindre videre forurensning.
Med på reisen er også Daniel Albert fra kommunikasjonsavdelingen i SINTEF Energi. Han bidrar med formidling fra alle prosjektene om bord – før, under og etter toktet. Daniels daglige rapporter finner du på GoNorth sin hjemmeside.
Bruk av ny teknologi
Toktet samler data fra undergrunnen gjennom seismiske undersøkelser, men bruker også selvkjørende farkoster til prøvetaking. ROV’en Ægir (Remote Operating Vehicle) fra Jebsen-senteret for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen er ombord. Også til studiene i vannsøylen bruker vi mye ny teknologi.
Ved å samarbeide med Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har GoNorth også lagt inn en geopolitisk dimensjon.
Forut for toktet arrangerte GoNorth et Polhavsseminar i Longyearbyen med bl.a. statsråd Ola Borten Moe, Ulf Sverdrup (NUPI) og Sissel Eriksen (OD) som bidragsytere. I tillegg presenterte alle prosjektene seg, før de gikk om bord på Kronprins Haakon.
«Sokkelen lengst mot nord»
GoNorth er godt forankret i Hurdalsplattformen fra 2021, hvor regjeringen skrev at den vil bidra til mer kunnskap og videre kartlegging av havsokkelen lengst mot nord. Regjeringen fulgte opp med bevilgninger til GoNorth over statsbudsjettet for 2022. I tillegg kommer forskningsmidler fra Forskningsrådet og EU.
Toktet i 2022 vil utforske havområdene nord og vest for Svalbard og inn i Nansenbassenget. Senere vil toktene gå dypere inn i Polhavet.
I 2023 planlegges et 2-skips tokt sammen med tyske forskningsmiljøer, der målet er Gakkelryggen, halvveis mot Nordpolen sett fra Svalbard. Den tyske isbryteren Polarstern vil benyttes sammen med Kronprins Haakon. GoNorth fikk støtte til dette toktet over statsbudsjettet for 2023.
I 2024 ønsker vi å flytte oppmerksomheten mot havområdene mellom Svalbard og nordkysten av Grønland, over mot kanadiske Ellesmere Island. Også dette vil være en 2-skips operasjon, på grunn av de krevende isforholdene, med den svenske isbryteren Oden som støtte. Partnere vil være svenske og danske forskningsmiljøer.
Internasjonalt samarbeid i nord
GoNorths forskningsprogram faller sammen med det norske formannskapet i Arktisk Råd i 2023-25, hvor internasjonalt samarbeid om kunnskapsbygging i nord vil være et sentralt tema. Samarbeid om forskning og havforvaltning har alltid stått sterkt i Arktis, nærmest uavhengig av politiske konflikter. Det er en god strategi som regjeringen ønsker å videreføre.
Det trekkes tidvis opp store visjoner for Nordområdene som vekslende regjeringers strategiske satsingsområde. Særlig Jonas Gahr Støre har vært en talsmann for at det nå er tid for å rette blikket lenger mot nord. Det er vår intensjon med GoNorth å bidra til å realisere visjonene.
0 kommentarer på “GoNorth utforsker den nye norske sokkelen”