#Hav

GoNorth på tokt i Polhavet

FF Kronprins Haakon

Etter flere år med planlegging og forberedelser er første toktet i det norske Polhavsprogrammet GoNorth endelig i gang. Om bord er 35 forskere, teknikere og studenter som skal jobbe for å øke vår kunnskap om Norges nordligste farvann.

Et relativt ukjent område

Is og vanskelige forhold gjør at vi har hatt, historisk sett, lite kunnskap om området nord for Svalbard. Å bygge opp vår forståelse av området ble enda mer relevant i 2009. Da ga FNs kontinentalsokkelkommisjon sin tilslutning til Norges krav om en utvidet sokkel i nord.

Utvidet nasjonalt farvann betyr utvidet forvaltningsansvar. Ved å være til stede for å samle in data og innhente kunnskap, utøver Norge sin suverenitet i området. Den norske regjeringen har definert nordområdene som sitt viktigste strategiske utenrikspolitiske område.

Geofysikk og geologi

Brorparten av dette toktets forskningsaktiviteter består av geofysiske og geologiske undersøkelser. Disse vil bli gjennomført av forskere fra UiO, UiT og GEUS.

Det vi vet om området er at en gang, for cirka 55 millioner år siden, var Polhavet en gigantisk ferskvannsinnsjø, med vanntemperaturer opp til 25 grader i overflaten. Vi vet også at etter hvert gjorde kontinentaldriften at det dannet seg en åpning mellom Grønland og Svalbard. Denne åpningen koblet Polhavet med Atlanterhavet, og etter det ble det mye kaldere. Det vi ikke vet er nøyaktig hvordan og når dette skjedde, og hvordan koblingen av de to havene påvirket klimaet.

For å få svar på alle disse spørsmålene må vi benytte en rekke data og metoder. GoNorth-toktet vil samle inn seismikk data (se boksen) og utfyllende magnetisk, gravitasjons og geotermisk data. Alle disse datapunktene vil hjelpe oss å validere foreslåtte modeller for det kontinentale bruddet som lenket sammen Polhavet og Atlanterhavet. Sedimentprøver vil også samles inn fra sjøbunnen, og analyseres for å avgjøre både innhold og alder; noe som burde hjelpe oss å forstå områdets historie fra et geologi- og klimaperspektiv.

Seismiske undersøkelser bruker lydbølger for å utforske undergrunnsgeologi. En rekke luftgevær avfyrer komprimert luft. Lydbølgene skapt av avfyringen reiser langt under sjøbunnen og de som spretter tilbake blir registrert av lydmottakere. I refleksjonsseismikk er lydmottakerne plassert på en kabel/streamer som slepes bak skipet. I refraksjonsseismikk er mottakerne plassert på sjøbunnen. Dataene som samles, gir oss informasjon om de geologiske strukturene og sedimentære lagene som finnes under havbunnen.

 

Historiske isforhold

En annen aktivitet på Kronprins Haakon er å samle inn data som vil på sikt hjelpe oss å bedre forstå historiske isforhold i området.

Å vite hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold kan hjelpe oss å bedre forutse hva som skal skje i fremtiden. Siden det er umulig å observere historiske isforhold direkte er vi avhengige av «proxies»: bevis som ligger igjen i sjøbunnen. Forskere fra NORCE vil bruke eldgammelt DNA lagret i sedimenter som en slik proxy. Dette har ikke blitt gjort før.

Helt konkret betyr det at forskerne lager en DNA database av prøver samlet inn fra mange forskjellige områder i Arktis. I denne omgangen vil det samles inn prøver fra områder nord og vest for Svalbard.

Parallelt skal NORCE-forskerne samle inn prøver for å lære mer om raske klimaendringer som har skjedd i fortiden. Tanken er å prøve å se hvordan disse endringene kan være relevante for å forstå konsekvensene av fremtidige raske klimaendringer.

Mer om is

NTNU skal gjøre en del forskning om is under toktet. Et team skal gjøre målinger på sjøisen. De skal måle sjøisens tykkelse, tetthet, hvor mye salt den inneholder og dens mekaniske styrke. Disse målingene skal brukes som grunnlag for simuleringer, der målet er å etablere isstatistikk for det sørvestlige Barentshavet. Ideen er å kunne forutse sannsynligheten for isfjell og havis i området. Informasjon om dette er relevant for alle som ønsker å bygge Offshore-strukturer i disse områdene.

En stipendiat jobber med automatiserte systemer som kan tolke bilder av sjøis tatt av passerende skip. Målet med dette er å utvikle et system som kan levere rapporter om isen i sanntid. På dette toktet skal det samles inn geo-referert informasjon om sjøisen kombinert med data fra andre sensorer ombord på skipet.

I tillegg blir et fenomen kalt marin ising undersøkt. Marin ising er når sjøsprøyt fryser fast på skip eller strukturer, noe som gjør skipet eller strukturen tyngre. I løpet av turen vil det bli tatt målinger på hvordan sjøsprøyt-is fester seg til og vokser på prøveholdere av aluminium i forskjellige størrelser. Prøvene vil deretter bli samlet. Andre detaljer vil også bli registrert, som forholdene på tidspunktet for isingen (bølgehøyde, luft- og vanntemperatur og vindhastighet og -retning). Det overordnede målet er å fastslå under hvilke forhold marin ising oppstår.

Forurensning fra legemidler

SINTEF-ingeniører skal samle inn prøver og data om forekomsten av forurensning fra legemidler og produkter til personlig pleie i Arktis. Hovedkildene for denne forurensningen er dumping av kloakk fra bosetninger og havbaserte næringer som cruiseturisme.

Ingeniørene vil samle sediment- og vannprøver, og analysere zooplankton og tanglopper (små krepsdyr) for spor av forurensning. Resultatene skal brukes i havmodeller som kan fortelle hvor forurensningen stammer fra. På sikt vil analysene gjøre det mulig å både vurdere risikoen forurensning utgjør for de forskjellige områdene, og foreslå regelendringer for å hindre videre forurensning.

Områdets økosystem

Et team fra Akvaplan-niva er med på toktet for å lære mer om artene som befinner seg i området. Én havglider (autonom, torpedoformet undervannsdrone) vil bli satt ut og samle inn informasjon om vannet og artene i vannet. En rekke sedimentprøver og vannprøver vil bli samlet opp for å finne ut mer om områdets biologi.

Kronprins Haakon Kaptein Karl Robert Røttingen gir omvisning på broa til blant annet Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
Kronprins Haakon Kaptein Karl Robert Røttingen gir omvisning på broa til blant annet Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Omvisningen var en del av et seminar om Polhavet som ble arrangert i Longyearbyen i forkant av toktet.

Et logistisk puslespill

Forskere og teknikere fra 10 institusjoner er med på reisen, ofte med fokus på helt forskjellige fagområder. Det er et logistisk puslespill å sikre at alle får det de trenger, at alt nødvendig utstyr er på plass og at alle får opplæringen de trenger for å ivareta sin egen og andres sikkerhet.

Jan Sverre Laberg, professor på UiT, er toktleder: «Den store jobben hittil har vært å sy sammen et program som gjør at alle skal ha noe igjen for å være med på toktet. Herfra blir prioriteten å sikre at vi som gruppe jobber godt i lag, og at vi lykkes med å samle inn de dataene vi ønsker.»

GoNorth samler følgende partnerinstitusjoner:

  •     UiT: The Arctic University of Norway (UiT)*
  •     University of Bergen (UiB)*
  •     University of Oslo (UiO)*
  •     University Centre in Svalbard (UNIS)
  •     Norwegian University of Science and Technology (NTNU)*
  •     Akvaplan-niva*
  •     Geological Survey of Norway (NGU)
  •     Nansen Environmental and Remote Sensing Center (NERSC)
  •     NORCE*
  •     NORSAR
  •     Norwegian Institute of International Affairs (NUPI)
  •     Norwegian Polar Institute (NPI)
  •     SINTEF* (står for prosjektledelse)

* = Representert om bord på skipet i dette toktet

1 kommentar på “GoNorth på tokt i Polhavet

  1. Pingback: GoNorth utforsker den nye norske sokkelen - #SINTEFblogg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *