#Energi

Høringsinnspill fra SINTEF: statsbudsjettet 2023 (Prop. 1 S (2022-2023)), Energi- og miljøkomiteen

fornybar energi (Shutterstock)

Følgende notat er sendt til Energi- og miljøkomiteen som vårt innspill til åpen høring i forbindelse med Statsbudsjettet 2023:

Bakteppet for årets statsbudsjett er preget av krigen i Ukraina, energikrise samt press i økonomien med stigende rente og inflasjon. SINTEF har forståelse for at det fordrer et stramt budsjett med harde prioriteringer. Like fullt er det bekymringsverdig at regjeringen foreslår kutt i bevilgninger til klima- og energiforskning i en tid da behovet for energiomlegging og et robust norsk energisystem er spesielt stor.

Internasjonalt har den alvorlige situasjonen ansporet kraftfulle politiske svar – både i EU, som anerkjenner at energikrisen Putin har skapt krever at det grønne skiftet gjennomføres raskere og med større kraft, og i USA gjennom president Bidens «Inflation reduction act». Norge har store muligheter til å ta ledende posisjoner i et fremvoksende grønt industrimarked – men da må det satses på forskning og utvikling.

I statsbudsjettet samlet sett legges det opp til en realnedgang i totale FoU-bevilgninger på 1,1 prosent i forhold til 2022-budsjettet. Grønn plattform videreføres med 600 millioner kroner, som er positivt, men likevel et nedtak fra 1000 millioner kroner første året og 750 millioner kroner i fjor.

I dette høringsinnspillet vil vi gå nærmere inn på konsekvensene av kutt i bevilgninger til energiforskning over Olje- og energidepartementets budsjett.

Kutt på over 100 MNOK i energiforskning, OED post 50 (kap. 1850 Klima, teknologi og industri)

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 reduseres OED sitt budsjett for ren energiforskning med nær 13,5 prosent, fra 845 millioner kroner i 2022 til 731 millioner i 2023. Det innebærer et kutt på 114 millioner kroner. Den reduserte satsingen på post 50 (1850) «Forskning og teknologiutvikling for fremtidens energisystem» synes å være i motstrid med selve tittelen for posten.

Kuttet går særlig ut over programmet EnergiX og i noen grad CLIMIT (CCS).

Kuttet må reverseres og området styrkes

Kuttet på 114 millioner på energiforskning, OED post 50 (kap. 1850) må reverseres. Behovet for fornybar og ren energi, mulighetene for nye grønne arbeidsplasser og næringer fordrer en styrking. Stortinget bør sørge for at det legges til grunn en opptrappingsplan for energiforskning som er på linje med andre land og økonomier og i samsvar med Energi21 sin nye strategi.

Konsekvensene av kuttet på 114 millioner kroner vil særlig gå ut over forskningsprogrammet EnergiX. EnergiX omfatter bla forskning på havvind, hydrogen, vannkraft, batterier, solenergi, energieffektivisering, integrerte og effektive energisystemer samt energimarkeder og regulering, listen er ikke uttømmende.

Kuttet vil senke innovasjonstakten innen fornybar energi, og ha en negativ påvirkning på fremvekst av prosjekter til andre aktører i virkemiddelapparatet (for eksempel Enova, Innovasjon Norge og til Grønn plattform) og i bedriftene. I tillegg er det slik at disse midlene direkteutløser forskningsinnsats fra næringslivet, så et kutt vil også redusere næringslivets forskningsinnsats tilsvarende.

I Energi21 sin strategi for 2022 anbefaler man «sterk vekst i budsjettnivået til forskningsprogrammene EnergiX og CLIMIT i perioden 2023-2026». Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 gjør det motsatte.

I regjeringens nye Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (Meld. St. 5 (2022-2023)) er fornybare energiløsninger, lavutslippsteknologi og CO2-håndtering løftet frem som et særlig prioritert område innen forskning og forskningsdrevet innovasjon.

I stedet for å kutte, må Stortinget sørge for at dette viktige området styrkes. Innsatsen må styrkes over to år på denne posten til 1 mrd. kr/år. For neste års budsjett foreslås en økning til 900 millioner kroner, en økning på 55 MNOK over saldert budsjett 2022, eller 169 MNOK over foreslått budsjett 2023. Det er viktig å ha forutsigbarhet og videreføring, derav en opptrapping til 1 mrd. i 2024.

Se høringen: Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

0 kommentarer på “Høringsinnspill fra SINTEF: statsbudsjettet 2023 (Prop. 1 S (2022-2023)), Energi- og miljøkomiteen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *