Havvind kan dekke 18 ganger verdens strømbehov ifølge en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Det kan bli et nytt norsk industrieventyr. Hvordan skal vi lykkes med dette?
Tampen er første sted vi setter opp vindmøller til havs utenfor Norge. Hva passer vel bedre enn at de skal kobles til Snorre og Gullfaks og gi dem ren kraft? Det blir nærmest symbolsk. Snorre handler jo om vår lange historie. Å skrive historien. Og for dere som husker folkeeventyrene, for vi snakker jo om industrieventyr her, så er Gullfaks det skipet som kunne gå like godt til lands som til vanns. Og det er nettopp det vi snakker om her: Ikke å ta skip til lands, men å ta møller til havs.
Vi har dominert havet i tusen år, helt siden vikingene utforsket verden i sine skip. Ingen kan bygge skip som Norge. Ingen er bedre enn oss til å bygge konstruksjoner som skal stå ute i storm og drittvær året rundt, flytende og forankret på store havdyp. Den største menneskeskapte konstruksjonen som noen gang er flyttet på er norsk. Den heter Troll og er en plattform smekkfull av norsk kunnskap og hardt arbeid. Vår historie til havs er et norsk folkeeventyr.
Samler all erfaring
I disse dager setter vi sammen et nytt forskningssenter for vindkraft. I senteret skal vi samle ledende kunnskapsmiljø og industri for å utvikle kunnskap og innovasjon. Vi skal utføre fremragende forskning som vil danne grunnlag for flere grønne arbeidsplasser i norsk eksportindustri og lønnsom utbygging med respekt for naturen. I senteret skal vi også utdanne fremtidens eksperter.
Ett viktig poeng er å jobbe frem måter å bruke havet sammen på, samtidig som vi vil utvikle ny kunnskap og teknologi sammen med de ulike næringsaktørene. Det er ikke bare å ta vindmøller fra land og flytte dem ut i havet. De skal tåle mye. Men vi har løst slike utfordringer før, så vi vet at vi sammen med industrien kan lage pålitelige, konstadseffektive, hardføre, strømproduserende arbeidshester som kan gi oss ren strøm fra en evig kilde – havvinden. Vi gleder oss til å ta fatt på designprosessene, utvikle effektiv produksjon, løse transportutfordringer til lands og til vanns, jobbe ut de beste installasjonsmetodene, og kontinuerlig forbedre drift og styring av vindparkene.
I senteret ønsker vi å lage digitale tvillinger av vindparker, modeller av det som skjer ute i havet, der vi kan fore modellene med sanntidsdata, lære noen hele tiden og gradvis forbedre ytelsen til vindmøllene. De skal jo produsere døgnkontinuerlig i 30 år i de tøffeste omgivelsene du kan se for deg, med saltvann, høye bølger og sterk vind.
Strømmen som produseres skal transporteres titalls, kanskje hundretalls kilometer til land via kabler som også skal tåle havets herjinger. Ja, vi lager sånne kabler i Norge, og vi er innmari gode på dette. Nok en kunnskapsbasert eksportnæring vi kan videreutvikle i havvindeventyret.
Vi skal også sørge for at strømmen som produseres kommer inn på en slik måte at nettet tåler det — både i Norge og Europa — det varierer jo hvor mye det blåser og hvor mye strøm som produseres. I fremtiden blir en stadig større del av strømmen produsert fra kilder som varierer, slik som sol og vind. Måten vi håndterer dette på er også noe vi er gode på og kan utvikle videre.
Vi synes det er greit å utvide det med at alle har ansvar for havet. Vi trenger et aktivt bredt samarbeid mellom alle interessentene til havs.
Samtidig skal vi sørge for at fugl og fisk, koraller og klima ivaretas. WWF, verdens naturfond, vil at tankegangen skal endres fra «ingen eier havet» til «alle eier havet». Dette er et perspektiv vi støtter. Vi synes det er greit å utvide det med at alle har ansvar for havet. Vi trenger et aktivt bredt samarbeid mellom alle interessentene til havs.
- Arendalsuka 2019: Tre råd for bærekraftig utbygging av vindkraft i Norge
Verdiskaping på 50 milliarder
Hvis vi lykkes med havvindsatsingen, går vi fra folkeeventyr til nytt industrieventyr. Og arbeidseventyr. I følge en NHO-rapport skaper vi i dag verdier i havvind for rundt 4 milliarder kroner i året, og det er snakk om ca. 1600 jobber. Om ti år snakker vi om verdiskaping på 50 milliarder kroner, og 24 000 jobber.
Noen vil komme fra tilgrensende næringer, noen må utdannes av oss og noen av fagskoler rundt om i landet. Det blir behov for alt fra ingeniører til designere, biologer, IT-spesialister og kokker, robotoperatører og alle de yrkene vi enda ikke har navn på.
Noen av disse yrkene vil knyttes til de oppfinnelsene som gjøres kontinuerlig i våre laboratorier sammen med industripartnere. I vårt forrige store forskningssenter på havvind, NOWITECH, som vi ledet fra 2009 til 2017, har vi talt opp 40 oppfinnelser. Noen av dem er allerede tatt i bruk, og har mer enn tjent inn investeringene i forskningssenteret. Mange av oppfinnelsene vil bli nyttige i havvindeventyret, og beregnet verdi på disse er i området 50 milliarder kroner.
I vårt nye senter vil vi samle aktørene rundt samme bord igjen. Ikke bare for å finne måter å håndtere at vi skal operere i samme områder, men kanskje like viktig – fordi det ligger så mange nye muligheter og fortrinn i vår samlede kunnskap og erfaring.
Det er bokstavelig et hav av muligheter, og det haster da den globale konkurransen er stor.
Det er stor overlapp mellom behov innen ulike industrier til havs; som vindkraft, bølgekraft, olje og gass, akvakultur og fiskeri. Dette gjelder eksempelvis innen detaljert værmelding, informasjon om næringsforekomst i havet, informasjon om bunntopologi, kommunikasjonssystemer, kontrollsystemer, infrastruktur som fortøyninger, transport av materiell og personell, og trening av fagpersoner som skal operere systemer ute i havet. Havvind kan brukes til forsyning av offshore olje- og gassanlegg. Havvind kan også brukes i et fremtidig system for offshore lading av el-hybride fartøy, eller for produksjon av hydrogen. Det er bokstavelig et hav av muligheter, og det haster da den globale konkurransen er stor.
Når vi alle snakker godt sammen vil vi garantert finne flere muligheter som vi ennå ikke har tenkt på. Ta kontakt om du vil bidra!
0 kommentarer på “Et hav av muligheter”