Vedfyringens 10 bud

Vedfyring har meget lange tradisjoner i Norge. Nesten alle har et forhold til vedfyring, enten som eiere og brukere av vedovner og peiser, eller som tvilere til vedfyring på grunn av til dels høye og merkbare utslipp når vedfyringen ikke utføres riktig eller når teknologien er utdatert. Men selv den beste forbrenningsteknologien sliter når brenselskvaliteten er for dårlig, for eksempel hvis veden er for fuktig eller hvis man fyrer med et brensel teknologien ikke er beregnet for.

Mange gode vedfyringstips finnes her og der, inkludert i brukermanualen som følger med når du kjøper en ny, og rentbrennende, vedovn eller peisinnsats i dag.

Nye vedovner, på markedet fra 1998, kalles rentbrennende fordi de opererer med et overlegent forbrenningsprinsipp, basert på stegvis lufttilførsel, sammenlignet med gamle vedovner som tilsetter luften kun i ett steg. Den stegvise lufttilførselen gjør det mulig å separere forbrenningen i to steg, avgassing av flyktige komponenter og delvis forbrenning av disse med primærluft, og utbrenning av gjenværende uforbrente komponenter med sekundærluft. Denne sekundærluften tilsettes med høy hastighet på riktig plass og er også forvarmet, noe som gir god blanding mellom lufta og gjenværende uforbrente komponenter samt en høy forbrenningstemperatur. Da ligger alt til rette for en rask og effektiv utbrenning og dermed lave utslipp av uforbrente komponenter, både gasser og partikler.

Men, det er fremdeles slik at operatøren (du) har stor innflytelse på forbrenningsprosessen i en vedovn, samt at bygningen den er plassert i også vil påvirke. Vedovner i Norge opereres i all hovedsak med naturlig trekk, dvs. at lufttilførselen ikke er styrt av en vifte, men av oppdriftskrefter generert av pipa på grunn av en temperaturdifferanse som gir en tetthetsforskjell. I tillegg er veldig få vedovner utstyrt med noen form for automatisk regulering, og reguleringen må da foretas av operatøren, dvs. deg. Å fyre med ved er noe alle klarer, men å fyre riktig slik at belastningen på miljø, klima og helse blir minst mulig, samt at energiutbyttet blir størst mulig, er mer krevende.

Derfor hviler det et stort ansvar på eieren og operatøren, som ofte er en og samme person. I disse tider med ekstra stor interesse for vedfyring på grunn av høy strømpris, kan det derfor være på sin plass å gi en mer omfattende fremstilling av de gode rådene, inkludert en forklaring på hvorfor dette er gode råd.
Du kan redusere utslippene fra vedfyringen og gjøre den mer effektiv ved å etterleve følgende 10 bud.

1. Du skal ikke være fornøyd med utdatert teknologi: Bytt ut din gamle vedovn (solgt før 1998), som har lufttilførsel i kun ett steg, med en ny og rentbrennende vedovn. Selv med den beste operatøren og med topp brenselskvalitet, vil utslippene fremdeles bli for høye, fordi forbrenningsprinsippet er utdatert. Har du en åpen peis som brukes til noe annet enn kosefyring en gang imellom, sett inn en peisinnsats. Åpne peiser bidrar minimalt til oppvarming (negativ virkningsgrad er mulig) og gir høye utslipp. Antikvariske vedovner (fra før 1940) er ofte flotte å se på, og verneverdige, men er ikke for kos (ikke synlige flammer) og gjør seg best på utstilling.

2. Du skal være oppmerksom på varmebehov, boligtype og pipe: Når du bytter ut din gamle vedovn, sørg for at den nye passer til ditt varmebehov (kW) og din bolig, inklusive pipa. Pipas beskaffenhet (høyde, tverrsnitt, isolasjon, tetthet) er viktig, fordi denne genererer trekken som er nødvendig for å sikre nok lufttilførsel til vedovnen. Når du fyrer opp er det kun pipa og suget (styrt av oppdriften som er et resultat av temperaturdifferansen mellom inneluft og uteluft – varm luft stiger jo opp) i denne som bidrar til trekken. Etter hvert som temperaturen på røykgassen stiger øker trekken på grunn av økende temperaturdifferanse mellom røykgassen inn i pipa og omgivelsene. Det er åpningen på luftspjeldet (kan være mer enn ett, for separat regulering av primærluft og sekundærluft) som brukes til å regulere lufttilførselen når trekken i pipa er tilstrekkelig. Derfor er operatørens regulering av luftspjeldet meget viktig, spesielt under opptenning og i en periode etterpå. En åpen peis har ingen luftregulering, og suger etter hvert altfor mye luft inn, som bidrar til meget dårlig energieffektivitet og høye utslipp.

3. Du skal ikke fyre med andre brensler enn ved: Vedovner er konstruert og optimalisert for å brenne ved. Andre typer brensler kan gi betydelige utfordringer med hensyn til kontroll av forbrenningsprosessen, med påfølgende høye utslipp eller pipebrann som resultat (for eksempel). Også ved har forskjellige egenskaper avhengig av hvilken tresort de er lagd av. Harde tresorter, som bjørk, har høyere tetthet enn mykere (mer porøse) tresorter, som gran. Energitettheten er tilsvarende høyere. Volumet av ved som legges inn må derfor justeres tilsvarende. Bark har en annen sammensetning enn stammevirke, og gir høyere utslipp av noen komponenter. Ikke plasser mange tynne vedkubber med mye bark i samme vedinnlegg. Peiskubber, som inneholder parafin som kan smelte og renne ned gjennom rista og ned på luftreguleringsmekanismen, skal ikke benyttes i vedovner. Parafin er også et fossilt brensel, dvs. bidrar til temperaturøkningen på jorden. Komprimerte brensler som vedbriketter er ikke vedkubber. Disse har helt andre fysiske egenskaper sammenlignet med vedkubber, og vedovner er ikke beregnet eller typegodkjent for slike brensler. Selvfølgelig vil disse og mange andre typer brennbare materialer ta fyr hvis du hiver det inn i vedovnen, men kan på grunn av sammensetningen eller på grunn av fysisk utforming bidra til ekstreme utslipp eller altfor høye temperaturer inn i pipa, med mulighet for pipebrann. Og, ikke brenn søppel i vedovnen!

4. Du skal tenne opp på en effektiv og miljøvennlig måte: Ved opptenning, stable vedkubbene horisontalt, gjerne i to lag og på en slik måte at de ikke berører ovnsveggene eller glasset, og slik at primærluften ikke blir vesentlig blokkert. Legg de største kubbene nederst og de minste øverst. På toppen av de minste kan småflis og/eller never for opptenning legges. Alternativt kan tennbriketter benyttes. Ikke bruk avispapir! Deretter, tenn bålet fra toppen! Dette sikrer at ikke hele vedinnlegget tar fyr samtidig, men kun den øverste delen, som raskt gir en liten flamme og høy nok lokal temperatur til å sikre en best mulig start på forbrenningsprosessen. Flammene vil spise seg nedover og aktivere det neste og større laget med vedkubber, osv. Hvis du aktiverer hele vedinnlegget ved å tenne opp fra bunnen, vil det ta vesentlig lengre tid før tilstrekkelig temperatur oppnås for å få en god utbrenning, og utslippene blir desto høyere.

5. Du skal regulere lufttilførselen når du tenner opp: Regulering av lufttilførselen ved opptenning er viktig fordi du starter med en kald ovn og begrenset oppdrift i pipa. Når du tenner opp skal ovnsdøra stå litt åpen en periode inntil en god flamme er etablert på toppen av vedinnlegget. Sørg for at kjøkkenvifta og baderomsvifta er avslått. Når du lukker ovnsdøra, overlater du kontrollen med lufttilførselen til luftspjeldet, som bør stå fullt åpent ytterligere en periode for å sikre nok lufttilførsel. Etter hvert vil trekken i pipa bli så høy at du skal regulere ned lufttilførselen ved å redusere spjeldåpningen. Samtidig endres også luftfordelingen, til mindre primærluft og mer sekundærluft. Hvis du ikke regulerer ned lufttilførselen så vil vedomsetningen bli høy og også temperaturen inn i pipa. Høy temperatur inn i pipa betyr mer varme til kråkene og dårligere fyringsøkonomi, og i verste fall pipebrann hvis temperaturen blir veldig høy og det ligger mye uforbrent i pipeløpet fra før.

6. Du skal ikke strupe lufttilførselen helt igjen: Regulering av lufttilførselen når ovnen er varm er ikke nødvendig hvis du fyrer jevnt og trutt med mindre og hyppigere vedinnlegg. Vedovnen oppnår etter hvert en termisk balanse med omgivelsene, og så lenge varmeeffekten (kW) er ok for deg og din bolig, så la luftspjeldet være i fred. Hvis det blir for varmt, legg inn mindre ved om gangen og med lengre intervall mellom hver gang. En vedkubbe som legges inn oppå glødende trekull tenner lett. Å strupe lufttilførselen helt igjen er en dårlig ide, uten tilstrekkelig lufttilførsel blir utslippene av uforbrente komponenter høye. Såkalt rundfyring, dvs. store vedinnlegg og strupt lufttilførsel for å få det til å brenne lenge anbefales derfor heller ikke.

7. Du skal tilpasse vedinnlegget når ovnen er varm: Legg inn en passende kubbe om gangen, horisontalt. Plasser den oppå glørne, helst midt på, og ikke i kontakt med vegger eller glass. Intervallet mellom hvert vedinnlegg avhenger av størrelsen på vedkubben og varmeeffekten du ønsker. Her må man bare prøve seg fram, siden varmeeffekt behovet er helt individuelt, og avhenger av boligen, utetemperatur og personlige preferanser. Og, ikke åpne ovnsdøra for fort, da skaper du et sug som drar røykgass med mye uforbrente komponenter inn i rommet. Unngå å rote rundt i bålet, det tar tid og frigjør partikler som kan komme inn i rommet. Vær effektiv når du legger inn ny ved, ovnsdøra skal stå åpen minst mulig når ovnen er varm.

8. Du skal avslutte vedfyringen på en god måte: La luftspjeldet stå åpent inntil alt brenselet er utbrent. Skulle det være trekullbiter igjen, la de ligge igjen til neste opptenning, men fjern asken. Når vedovnen ikke er i operasjon, steng luftspjeldet, da unngår du et betydelig varmetap gjennom pipa.

9. Du skal vedlikeholde vedovnen: Alle vedovner trenger litt vedlikehold for å fungere optimalt. Fjern aske mellom hver opptenning. Sjekk pakninger med jevne mellomrom, luftlekkasjer kan forringe forbrenningsprosessen vesentlig. Da tilsettes luft på feil sted og i for store mengder. Pipa må feies jevnlig for å forhindre pipebrann, tidsintervallet er avhengig av hvor mye ildstedet benyttes, ovnsteknologi og hvordan du fyrer. Også overflater inne i vedovnen og i ovnsrøret inn i pipa kan med fordel rengjøres en gang imellom. Dårlig forbrenning over tid vil gi betydelig beleggdannelse, som påvirker varmeoverføringen til rommet, gir dårligere fyringsøkonomi og øker faren for pipebrann. Tykke belegg i trange passasjer gir også mer strømningsmotstand, som vil oppleves som dårligere trekk.

10. Du skal ikke fyre for kråkene: Fordamping av vann i brenselet, oppvarming av overskuddsluft, for høy temperatur inn i pipa, utslipp av uforbrente komponenter samt mye trekull i aska – alle bidrar de til redusert virkningsgrad og dermed dårligere fyringsøkonomi. Vedkubbene skal være tørre når du legger de inn i vedovnen, dvs. de skal inneholde mindre enn 20% vann. Ikke tørk ferske vedkubber inne, det kan bli helsefarlig, men plasser gjerne tørkede vedkubber nær vedovnen før bruk, så fjernes litt mer av fuktigheten. For mye lufttilførsel medfører oppvarming av en stor mengde luft som ikke trengs i forbrenningsprosessen. Da blir mengden røykgass stor, og det blir mer varme som går til kråkene. Hvis du fyrer hardt, og spesielt når vedovnen er varm, blir temperaturen inn i pipa høy, og kråkene vil stortrives. Hvis du har høye utslipp av uforbrente komponenter betyr dette at du også taper mye energi, likeså hvis du har mye uforbrent trekull i aska. Dårlig forbrenning over lengre tid medfører også dannelse av belegg på varmeveksleroverflater i vedovnen og i ovnsrøret som går inn i pipa. Dette belegget reduserer varmeoverføringen til rommet og øker temperaturen inn i pipa. Kråkene blir igjen fornøyd.

Som det fremgår av disse 10 budene, er det en god del å tenke på når du fyrer i din kjære vedovn. Men, det handler først og fremst om å være bevisst på hva man gjør og konsekvensene av å gjøre det feil. Alle vil vel at utslippene skal bli lave og samtidig få mest mulig varme ut av veden. Gi ditt bidrag til bedre miljø, klima og helse og få bedre fyringsøkonomi med på kjøpet, ved å følge disse rådene. Og, fyrer du med ved og ikke elektrisitet, bidrar du til å redusere strømforbruket og dermed avlaste strømnettet på kalde dager, som igjen bidrar til lavere strømpriser, også for deg.

Les også:

Ikke brenn juletreet i peisen!