Dette var min tale under Lerchendalskonferansens festmiddag

For en julegave vi fikk i fjor!

Nei, jeg tenker ikke på slipsene, sokkene og de nyttige vottene.

Nei, jeg tenker på Paris og da mer spesifikt Parisavtalen, som kom ut av FN’s Klimatoppmøte COP21.

Verdens første globale klimaavtale

Vi har mange barnebøker hjemme og i en av dem som er spesielt godt brukt skildres livaktig Karsten og Petra’s spenning knyttet til overnatting borte- de hadde snakket om det, de hadde drømt om det, de hadde hvisket om det de hadde gledd seg og gruet seg.

Lerchendalkonferansen 2016. Årets illustrasjon er laget av Peter-John de Villiers
Lerchendalkonferansen 2016, Årets illustrasjon er laget av Peter-John de Villiers

Sånn var det i Paris også, på Le Bourget, som er mer kjent for spektakulære flyshow, ble verdens største problem diskutert. Ikke hvem som skulle overnatte hos hvem, men blir det en avtale og hva vil den inneholde og er den ambisiøs eller bare en repetisjon av fadesen i København i 2008.

Vi hvisket om det, vi tvitret om det, vi pludret og gledde oss og gruet oss.

Vi hvisket om det, vi tvitret om det, vi pludret og gledde oss og gruet oss. Men heldigvis var det flere som gledde seg enn gruet seg. Det ble enighet om å godkjenne en avtale om begrensing av global oppvarming. Og den ble forbausende god i sine intensjoner, vi snakker ikke om å begrense til 2 grader oppvarming lengre – nei det er godt under 2 grader som det står skrevet- en ikke ubetydelig 0,5 grad lavere- det er 1.5 grader som gjelder.

Alt er relativt som Einstein slo fast og i vanlig tale er ikke 0,5 grader et stort tall, men for de som forsker på kritisk punkt for CO2/nitrogenblandinger er dette hinsides mye- her er det milliKelvin som gjelder (1/1000 grad, eller for de som måler temperaturøkningen for å fastslå virkningsgraden til vannturbiner). For Jorda er 0,5 grader betydelig og en endring på 0,5 grad mer eller mindre kan bety forskjellen mellom å være i stand til å kontrollere global oppvarming eller ikke.

På øygruppen Tuvalu i Stillehavet er den lokale Galdhøpiggen 4,6 meter over havet. For dem er en 0.5 grad meget viktig, det handler om eksistensgrunnlaget rett og slett- før havet tar dem.

De beste modellene sier oss at vi har sluppet ut om lag 2/3 av den CO2’en vi kan slippe ut før 2 graderen er nådd (med en rimelig sannsynlighet). Vi har igjen 1000 mrd tonn før det er fullt i ballongen- for det er slik det fungerer- det akkumuleres i atmosfæren. Ettersom vi i dag slipper ut om lag 35 Gt så har vi noen tiår igjen med dagens takt.

Det betyr at klima må legges som en premiss i samfunnsutviklingen.

cop21_logo_300

La meg gjengi noen av punktene i avtalen:

  • Holde globale utslipp godt under 2 grader og ha en målsetting om 1.5 grader
  • Snu utslippsveksten så snart som mulig og før 2030
  • Netto null i perioden mellom 2050 og 2100, det vi kaller klimanøytrale her på berget- på en global skala
  • Etablere en mekanisme for å fylle opp fondet for klimafinansiering som skal ha et gulv på 100mrd$/år fra 2020
  • Det etableres en mekanisme for teknologidugnad for å øke innsatsen for å utvikle mer effektiv ren energi og energiteknologi – med en milliardærklubb som investorer. 1 mrd $ koster det å være medlem i klubben så dersom noen føler seg kallet i salen så er adressen Mission-innovation.net og Energy Breakthrough Coalition.com. De har allerede 28 medlemmer med Gates, Zuckerberg, Branson….

Jeg tror egentlig ikke folk skjønner hvor betydningsfull denne avtalen er. Det er en avtale som vil endre måten vi driver frem utviklingen på – i vår tid.

Avtalen er på 20+12 sider og inneholder ordet «shall» 143 ganger

Jeg siterer Barack Obama «We are the first generation to feel the effect of climate change and the last generation who can do something about it». Avtalen er på 20+12 sider og inneholder ordet «shall» 143 ganger- vi har lært at det er stor forskjell på ordet should or shall.

Det siste som ble sagt fra talerstolen i Paris før avtalen ble godkjent var at ordet shall skal byttes med should i Artikkel 4.4. Så falt klubba og vi så sider ved verdenspolitikere vi sjelden ser, tårer, oppriktige omfavnelser og hva vet jeg- en ny triumfbue burde reises på Le Bourget – Arc de Triomphe du Climat.

Paris avtalen betyr et brudd med fortiden og det har gitt opphav til et nytt tema i verdens forretningsverden, politikk og rammeverk, nemlig overgangsledelse eller kanskje bedre uttrykt på engelsk «transition management»

Så hva betyr Paris avtalen for oss som nasjon?

Avtalen er en fantastisk mulighet for teknologi- og næringsutvikling. Jeg har tidligere uttalt «Takk Gud for Klimakrisen» med assosiasjoner til Nils Arne Eggens visdomsord «la oss for Guds skyld håpe at klimakrisa er menneskeskapt- for det betyr at vi kan gjøre noe med den»

  • Verden vil trenge vår ekspertise for å gjennomføre de nødvendige endringene- våre naturlige fortrinn, slik som maritim/marint og energi:
    • Fra å vise hvordan man høster havvind ved flytende konstruksjoner til hvordan man kan utnytte våre petroleumsressurser på en bærekraftig måte ved å kombinere med biogen CO2 håndtering
    • Ved å tenke fremover – hvordan vi fremtiden kan bli en betydelig eksportør av hydrogen til verden, basert på naturgass
    • Ved å fortsatt være «det elektriske samfunnets bjellesau» – kapitalisere på politikken som har gitt oss verdens største tetthet av lavutslippsbiler
    • Ved å knytte til oss virksomhet som trenger grønn kraft – for eksempel datasentre, avanserte produkter og energiintensiv industri. Det er ingenting som tilsier at Norge skal redusere sitt forbruk av elektrisk kraft, vi må imidlertid bli verdensmestre i effektiv bruk av våre kWh.
    • Verdens mest miljø og klimavennlige skipsfart og mest energieffektive matproduksjon – jeg snakker om sjømatnæringen – en bransje som kan skaffe tilveie fiskekjøtt med et fotavtrykk som er 40 ganger mindre enn en chateaubriand (per energienhet)
    • Lista er uuttømmelig men det gir litt av perspektivene

Hvilke refleksjoner har folk flest, dvs du og jeg om avtalen?

Ukjent, Skummelt, Skal vi tro på dette da, vil ikke!!, kan ikke!!, har ikke råd!!

Men er det rart da, all den tid det i aller beste hensikt og sendetid og i verdens rikeste land blir messet om dommedag, flodbølger, ras, ekstremvær, havnivåstigning, nedgang i velferd, en kjip hverdag hvor man ikke engang kan svi av snøen i oppkjørselen med en flammekaster og reise til Syden hver helg, ja forresten snø i oppkjørselen!!- særlig.

Og for alle som tror at dette er vanskelig og helt urealistisk så vil jeg bare minne om at det nå er røykeforbud i lokalene til tobakksprodusenten Phillip Morris. Hvem ville vel trodd det –for 27 år siden – foruten Dagfinn Høybråten selvsagt.

Vi vet nok nå, nå skal vi legge om slik at vi får en bedre verden- en verden som gjør at fremtidige generasjoner skal ha like gode muligheter til å dekke sine forbruksbehov som vi har hatt. En verden med bedre helse og velferd, en verden hvor de som griper sjansen kan styrke sin konkurransekraft og gjøre sin økonomi mer robust. En verden med mindre ulikheter og mindre konflikter og krig. Jeg kan ramse opp 17 slike grunner- de kalles FN’s bærekraftsmål.

Mahatma Ghandi ble en gang spurt om sitt syn på den vestlige sivilisasjon, hvorpå Ghandi underfundig svarte «I think it is a good idea».

Jeg tror vi kan stille oss selv tilsvarende spørsmål. Slik som:

  • «Hva er ditt syn på Paris avtalen»
  • «Hva er ditt syn på det grønne skiftet»
  • «Hva er ditt syn på grønn teknologiutvikling»
  • «Hva er ditt syn på grønn konkurransekraft»

Ja – dere har sannsyligvis skjønt det- svaret på alle disse kan vi avlede fra Mahatma Ghandis brilliante svar «I think it is a good idea».

1 comment on “Mine tanker om Parisavtalen

  1. Pingback: Parisavtalen: Sjelden har en halv grad betydd så mye for menneskeheten - #SINTEFblogg

Legg inn en kommentar