#Bygg og Infrastruktur

Rehabilitering av områder er bedre for klimaet enn å bygge på nytt Mye må til for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Å bygge nye bygg lønner seg, men å rehabilitere gamle er enda bedre.

Bildetekst: Powerhouse Kjørbo ligger i Sandvika i Oslo og er et av ZEBs (Forskningssenteret for nullutslippsbygg) pilotprosjekt. Det er også et rehabiliteringsprosjekt. Illustrasjon: Snøhetta/MIR

Forskere ved FME ZEN (Forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer) jobber med å utvikle løsninger for fremtidens bygninger og byområder, og å finne løsninger som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres.

Årets ZEN-konferanse går av stabelen 12. mars hvor utslippskrav til materialer i bygg blant annet blir et tema.

Ifølge klimaloven skal utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. For å begrense verdens temperaturstigning til maks 1,5 grader er vi avhengig av en årlig reduksjon i klimagassutslippene i bygg- og anleggssektoren på 7,6 prosent frem mot 2030.

– Vi har en lang vei å gå før vi når klimamålene, forteller Marianne Kjendseth Wiik, forsker ved SINTEF Community.

Studerte over 120 prosjekter – både nybygg og rehabilitering

Wiik har tatt for seg klimagassrapportene fra over 120 byggeprosjekter over hele landet, som er gjennomført de siste ti årene. 13 av disse er rehabiliteringsprosjekter Det tilsvarer over 800 000 kvadratmeter i bruksareal og nesten 42 000 brukere til sammen.

Type prosjekter:

  • 35 skoler
  • 23 kontorer
  • 1 bibliotek
  • 4 museum
  • 15 barnehager
  • 33 boliger
  • 1 hotell
  • 6 sykehjem
  • 2 svømmehaller
  • 1 idrettshall
  • 1 nabolag

Målet var å finne ut hvor langt de har kommet og hva vi har lært når det kommer til materiale og klima.

– Resultatet fra referanseprosjektene (en målestokk for hva utslippene ville vært uten miljøtiltak) viser at utslippene er større i gjennomsnitt enn fra byggene som faktisk ble bygget.

Data fra bygningenes livsløp er samlet inn – alt fra fremstilling av materialer og det som skjer på byggeplassen, til hele bruks- og sluttfasen. Det samlede resultatet fra materialbruk i referanseprosjektene viser omtrent 6,3kgCO2eq/m2/yr i gjennomsnitt, mens byggene som ble satt opp viser rundt 4,9 kgCO2eq/m2/yr.

– Dette tilsvarer cirka 22 prosent reduksjon i klimagassutslippene i gjennomsnitt, og representerer det som ble oppnådd i mange prosjekter av Futurebuilt og ZEB (Forskningssenter for nullutslippsbygg).

Flesteparten av byggeprosjektene som er målt ligger på Østlandet.

Lønnsomt for klima å rehabilitere

Rehabiliteringsprosjektene klarte å holde utslippene enda lavere. På grunn av gjenbruk av grunn og fundamenter, samt bærekonstruksjoner som ofte består av materialer som betong og stål med høyt klimagassutslipp, viser resultatene her et gjennomsnitt på omtrent 2,3 kgCO2eq/m2/yr.

– Med tanke på byggematerialer og en sirkulær økonomi er det gunstig for klima med rehabilitering i stedet for å bygge nytt, forteller Wiik.

Innen 2050 skal Norge, ifølge klimaloven, redusere klimagassutslippene med 80-95 prosent i forhold til referanseåret 1990.

  • Resultatene fra studien kan eksempelvis brukes til å sette referanseverdier for perioden 2009-2019. Referanseverdiene må nok reduseres hvert år for å nå klimamålene, avhengig av om vi vil begrense temperaturstigning til 1,5 eller to grader.
Produktfasen – fra utviding og frem til produktet er ute av fabrikken eller produksjonsstedet, samt utskiftningsfasen (A1-A3 og B4) er de fasene utregningen er basert på.

2 kommentarer på “Rehabilitering av områder er bedre for klimaet enn å bygge på nytt Mye må til for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Å bygge nye bygg lønner seg, men å rehabilitere gamle er enda bedre.

  1. Veldig interessant! Ser fram til at rapporten publiseres. Men er det riktig det som står i bloggen at tallene også gjelder «hele bruksfasen»? Figuren viser bare A1 – A3 og B4.

  2. Marianne Wiik

    Hei Dagfinn, takk for kommentar! Resultatene er samlet inn for hele livsløpet, dvs. fra produksjonsfasen til sluttfasen (A1-C4) hvor dette var tilgjengelig, men vi fant ut at mange norske LCA studier ikke dokumentere utslipp for hele livsløpet, men for et utvalg. Det er grunnen til at vi har utviklet referanseverdier til kun materialbruk (A1-A3 og B4) siden alle de studiene vi samlet inn har tatt med disse modulene.

Legg inn en kommentar