Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Ny overvåkning av kabler gir sikrere drift

LIRA Power-prosjektet utvikler en metode som gjør det mulig å hente inn aktuelle måledata uten av kabelen må settes ut av drift.

LIRA Acquire, maskinvaren fra signaloppkjøpet av LIRA Power. Foto: SINTEF
Forfattere
Sigbjørn Kolberg
Publisert: 7. jan 2018 | Sist redigert: 19. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (1)

Dette vil gjøre det mulig for kabeleiere og operatører å kjenne tilstanden til sine kabler til enhver tid, uten å forstyrre driften.

  • Les mer om SINTEFs ekspertise innen instrumentering i krevende omgivelser

Elektriske kabler for kraftdistribusjon kan regnes som arteriene i kraftnettverket. Disse leverer kraft fra kraftverk til kritisk offentlig infrastruktur, olje- og gassinstallasjoner og ikke minst husholdninger.

Tilstanden til veldig mange av disse kablene er ukjent. De representerer derfor en risiko for forsyningssikkerheten, spesielt når de nærmer seg forventet levetid.

Mindre risiko med LIRA

Den allerede etablerte teknologien Line Resonance Analysis (LIRA), kan bidra til å redusere denne risikoen. LIRA kan hente inn måledata fra en aktuell kabel og gjennomføre en analyse som kan si noe om tilstanden til kabelen. I dag må denne datainnhentingen gjøres manuelt, noe som medfører at kabelen må settes ut av drift.

I prosjektet er det utviklet en patentsøkt teknisk løsning, som gjør det mulig å gjennomføre LIRA-baserte målinger på kabler i drift. Det er på ingen måte trivielt å gjøre slike målinger på kabler i drift; kraftige strømmer, høye spenninger, støy, nettstruktur, og innkobling og avlesing av målesignal er identifisert som de viktigste teknologiske utfordringene som prosjektet løser.

Felttest i Danmark

I desember 2017 gjennomførte SINTEF og Wirescan felttest med verdens første LIRA-baserte kabeltilstandsteknologi for kabler i drift. Systemet ble installert på en 10kV, 1850kVA distribusjonsnettlinje i Danmark. Resultatene viser at man kan se distribuerte skjøter og defekter over kabelens lengde. Systemet overvåker nå tilstanden kontinuerlig for å avdekke endringer i den 50 år gamle olje-impregnerte kabelen.

Systemet overvåker nå tilstanden kontinuerlig for å avdekke endringer i den 50 år gamle olje-impregnerte kabelen.

Kommentarer

technews sier:
31. juli 2018, kl. 18:56

nice article, thanks for this information
SSD vs HDD which is better for you

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin