#Energi Bioenergi

Vedfyringens rolle i fremtiden Biomassens og bioenergiens bidrag i fremtidens bærekraftige energisystem

Dame leser bok foran vedovn.

Strømprisen har nådd nye høyder i høst i deler av landet. Det meldes at rekordmengder med ved er solgt, og det kan bli tomt for norsk ved.

Bioenergi gir et vesentlig bidrag til Norges energisystem. I all hovedsak kommer dette bidraget i form av varme i de tusen hjem og større bygninger (direkte eller via fjernvarme), varme til industrielle prosesser, og – i mye mindre grad – bruk av biomasse til kraftproduksjon.

Biomassen er vår eneste fornybare karbonkilde, og representerer vår kanskje eneste reelle kilde til karbon i fremtiden, til bruk for alle gode formål, ikke bare energiproduksjon.

Klimaeffekten av menneskelig virksomhet blir bare mer og mer tydelig, og vi har alle et prinsipielt ansvar for å bidra til å redusere den globale temperaturøkningen.

Da er bruk av fossilt karbon for energiproduksjon ikke bra siden langtidslagret karbon (som olje) da settes i omløp. Bruk av fornybart karbon (biomasse, som ved) derimot, er bedre siden dette allerede er i et naturlig omløp.

Men er dette den beste bruken av verdifullt fornybart karbon? Hvordan skal vi prioritere bruken av biomasse i fremtiden?

skog

Karbonsyklusen

Et karbonatom er et karbonatom, uavhengig av om det er fossilt basert eller ikke. Brenner du det så blir det et CO2 molekyl, uansett. Klimaeffekten av dette CO2 molekylet er den samme, uansett. Om dette CO2 molekylet går inn i atmosfæren i Norge eller Kina gjør ingen forskjell; effekten på klimaet er den samme.

Men, ser vi på et fornybart karbonatom og dets syklus, så vil dette karbonatomet bli tatt opp igjen av voksende biomasse. Det er et naturlig omløp, og i dette perspektivet er klimaeffekten å anse som null, siden denne prosessen har pågått i uminnelige tider, og ikke direkte bidrar til en økning av drivhuseffekten, men til opprettholdelse av den drivhuseffekten som har gjort det mulig for mennesker å i det hele tatt bo på denne planeten. Dette er i motsetning til når et fossilt karbonatom som har ligget i et langtidslager settes i omløp og ender opp som CO2 i atmosfæren.

Bruken av fossile ressurser øker dessverre globalt; den avtar foreløpig ikke. De fossile ressursene må erstattes eller kompenseres for i sin helhet på en eller annen måte, og her er det behov for mange gode bidrag, og mer enn vi har bærekraftig tilgjengelig per i dag. Da blir det helt essensielt å utnytte de bidragene vi har på en best mulig måte, og mest mulig effektivt, det vil si størst nytteeffekt i et bærekraftperspektiv. Våre fornybare energikilder skal jo direkte eller indirekte substituere fossilt basert energi, og enn så lenge ikke hverandre.

Substitusjonseffekten

Det er derfor veldig fornuftig å maksimere utnyttelsen av både karbonet i biomassen og virkningsgrader gjennom hele verdikjeder. Det vi ønsker å oppnå er størst mulig substitusjonseffekt, og best mulig effekt på klimaet. Dette kan gjøres på ulike måter i forskjellige sektorer:

For bioenergiproduksjon blir det da fornuftig å innføre bærekraftskriterier. Ikke fordi denne bioenergiproduksjonen bidrar til økning i drivhuseffekten per definisjon, men fordi vi ønsker størst mulig substitusjonseffekt. Slike kriterier er nå på gang i EU for større bioenergianlegg, og i Norge vil vi måtte følge opp dette.

biomasse

Fossilt karbon brukes i dag i mange industrielle prosesser, ikke for å produsere energi, men for å produsere materialer for videre bruk. Metallurgisk industri er en stor forbruker av fossilt karbon, som brukes til å redusere metalloksider til metaller. I denne prosessen brukes ikke karbonet til energiproduksjon selv om karbonet til slutt blir til CO2. Biokarbon kan her substituere det fossile karbonet, og dermed unngås det fossilt baserte CO2 utslippet.

Som CCS tiltak i landbruket brukes biokarbonet heller ikke til energiproduksjon når trekull graves ned i jorda og lagres der i flere hundre år. Dette gir samtidig en betydelig jordforbedringseffekt, men det gravlagte biokarbon atomet vil da ikke substituere et fossilt karbonatom, men det vil være et klimatiltak.

Den største klimaeffekten oppnår man potensielt ved å kombinere biomassens substitusjonspotensiale med CCS, det vil si rensing og lagring av CO2 etter først å ha utnyttet biomassen til energiproduksjon og/eller materialer. Ved produksjon av biokarbon i en pyrolyseprosess kan man brenne pyrolysegassen for energiproduksjon og deretter rense og lagre CO2.

Hør på vår podkastepisode om hvordan man kan gjøre vedfyring mer miljøvennlig:

 

Best mulig effekt

Så, hvordan vi kan mest mulig effektivt hjelpe jordkloden og oss selv til å redusere den globale temperaturøkningen, basert på prinsippet om maksimal substitusjonseffekt og maksimert virkningsgrad gjennom hele verdikjeder?

Den beste og billigste «CCS teknologien» er utvilsomt å ikke bruke fossile ressurser. Den beste bruken av biomasse er til produkter som vi trenger samt å erstatte fossile ressurser i produkter som vi uansett trenger. Nå skal det vel sies at hva vi trenger er et subjektivt tema, det er mye vi enkeltmennesker kan gjøre selv for å bidra til reduksjon av utslipp av klimagasser.

Deretter kan biomasse som av ulike grunner ikke er egnet eller ikke trengs til dette brukes til energiproduksjon med god samvittighet, og dette gjøres i stort omfang og i økende grad i dag. Hvis denne energiproduksjonen kombineres med CCS vil klimaeffekten bli desto større.

Det er også mulig å ytterligere øke forbruket av biomasse til energiproduksjon for økt substitusjon av fossile ressurser, som på kort sikt vil bidra til økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren, men som på litt lengre sikt igjen vil bli en CO2 nøytral karbonsyklus når tilvekst og uttak av biomasse for energiformål igjen kommer i balanse. Men her er det mange ting som må tas med i betraktningen, og enhver økt bruk av biomasse til energiproduksjon må være bærekraftig.

Mål om maksimal reduksjon om klimagassutslipp

Nå sitter det nok veldig langt inne for myndigheter å tvinge frem den teoretisk ideelle løsningen for maksimert reduksjon av klimagassutslipp, bærekraft er jo mer enn bare klima. Men, det bør absolutt være et legitimt mål å maksimere reduksjonen av klimagassutslipp innenfor bærekraftens definisjon.

Så, la oss utnytte alle fornybare energikilder til det maksimale innenfor bærekraftens grenser, slik at vi kan slippe å fryse gjennom vinteren på grunn av høye strømpriser og også gi våre etterkommere et levelig klima på jordkloden lenge etter at vi selv er historie. I disse dager hvor Norges Energi21 strategi skal fornyes blir dette et enda mer aktuelt tema.

pipe

Bidraget fra vedfyring

Vedfyring har lange tradisjoner i Norge og bidrar betydelig til det norske fornybare energisystemet. Vedfyring har sin maksimale nytteeffekt på iskalde vinterdager hvor kraftnettet kneler og strømprisen går til værs. Da står bærekraften i vedfyringen på solid grunn, og tilfredsstiller definitivt sosiale og økonomiske behov. Hvis vedfyringen i tillegg foregår i nye ovner med lave utslipp og høy virkningsgrad er man på god vei til maksimering av bærekraften. Dette er ett av de mange områdene du selv kan bidra til for å redusere den globale temperaturøkningen i tillegg til miljøutslipp. Hvis du lurer på hvordan, se gode tips her:

1 kommentar på “Vedfyringens rolle i fremtiden Biomassens og bioenergiens bidrag i fremtidens bærekraftige energisystem

  1. Pingback: Er vedfyring miljøvennlig? - #SINTEFblogg

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *