Hvordan kjøle ned drikke mest effektivt?

Ingenting er som kald drikke. Men hvor lang tid tar det egentlig å kjøle ned favorittdrikken? Hva er mest effektivt? Jeg har gått vitenskapelig til verks og funnet svaret enten du foretrekker boblevann, brus, eller øl. Svaret vil kanskje overraske. 

Hvilket alternativ som er best, avhenger av hvor kald drikke du ønsker. Er du fornøyd med 9°C kjøles en 0.33L-boks på bare 15 minutter i vannbad fra springen. Dette er serveringstemperatur for bayer og pale ale.

Foretrekker du litt kaldere drikke er snø raskest, 5°C på bare 30 minutter. Dette er ypperlig for boblevann, brus og pilsner. Fryseboksen er et godt alternativt, men kjøletiden øker til 1 time.  

Du må være ut i god tid om kjøleskapet er eneste hjelpemiddel. Det tar 10 timer å få 5°C, mens det tar 2,5 timer å få 9°C. 

Øverst til venstre er flaske og boks plassert i fryser, øverst til høyre i snø, nederst til venstre i vannbad og nederst til høyre i kjøleskap. 

Kjøle ned drikke i 0.33L-boks: 

• Vannbad: 9°C etter bare 15 minutter. 
• Snø: 5°C etter 30 minutter. 
• Fryser: 5°C etter 1 time. 
• Kjøleskap: 5°C etter 10 timer, 9°C etter 2.5 timer. 

Kjøle ned drikke i 1.5L-flaske: 

• Vannbad: 9°C etter 30 minutter. 
• Snø: 5°C etter 45 minutter. 
• Fryser: 5°C etter 1,5 timer. 
• Kjøleskap: 5°C etter 10 timer, 9°C etter 5 timer. 

Tips 1: Snøen smelter så pakk inn et par ganger underveis. 

Tips 2: Temperaturen i kjøleskapet varierer ofte med mange grader fra time til time. Sjekk temperaturen i kjøleskapet med for eksempel et elektronisk steketermometer. Sett termometeret i et fullt vannglass og la det stå i kjøleskapet over natta.  

Testene ble utført med en vannfylt 0.33L-boks og 1.5L-flaske, hver med et termoelement i midten. Boksen og flasken var 21°C ved starten av hver test. Kjølemediene vi testet var vannbad (8°C), snø (-2°C), fryser (-20°C) og kjøleskap (4°C).  

Minst like effektive alternativer er isvann (med eller uten salt) eller å pakke beholderen i et vått håndkle før den legges i fryseren. Er du på stranden kan også trikset med et vått håndkle gjøre susen.

Temperatur i kabler

Temperaturovervåkning er ikke bare nyttig for leskedrikker. I SINTEF forsker jeg på elkraftkomponenter og blant annet på temperatur i kabler. I strømkabler er temperatur begrensningen på hvor mye energi som kan overføres. Oftest brukes 90°C som grense for at isolasjonen ikke skal aldres unødig. Frem til de siste årene har mange kabler blitt driftet nærmest i blinde. For hvordan vet man temperaturen i en flere kilometer lang kabler som ligger under bakken, i rør eller i bystrøk?   

Hvordan kan kapasiteten i en strømkabel bli utnyttet maksimalt?

Det mest elegante er å benytte seg av fiber som ofte befinner seg i nyere strømkabler. Teknologien heter distribuert temperaturovervåkning (EN: distributed temperature sensing, DTS) og er et nyttig verktøy for eiere av strømkabler. Ved bruk av fiberen måles temperaturen hver meter langs kabelen i sanntid. I eksempelet er flaskehalsen der hvor strømkabelen ligger under en vei. Vet man temperaturen vet man også hvor mye den kan belastes. Kunnskap om dette kan spare nettselskapene for store summer i unødvendige investeringer, noe som på sikt kan gi deg og meg lavere nettleie.  

Les mer om SINTEF Energy Lab der vi tester komponenter for fremtidens energisystem.