#Energi #Hav Subsea Vindkraft

Hvordan kan det nasjonale Smart Grid-laboratoriet i Trondheim bidra til å redusere risikoen for krafteksport fra vindparker langt til havs?

Stadig flere offshore vindparker blir satt i drift, og det er forventet at disse vil utgjøre en vesentlig del av Europas energiforsyning i fremtiden.

Sammenlignet med parker på land produserer vindparker til havs generelt mer energi på grunn av bedre vindforhold, og fordi det er færre begrensninger på de fysiske dimensjonene til turbinene samt på antallet turbiner.

Et stort problem for utviklingen av vindparker langt til havs er imidlertid energieksport til fastlandet.

HVDC-forbindelser gir mer pålitelig krafteksport

Overføring av høyspent likestrøm (HVDC) med DC sjøkabler er den mest effektive og kostnadseffektive metoden for overføring av store mengder kraft over lange distanser.

Den klassiske konfigurasjonen for kabeleksport er punkt-til-punkt-tilkobling, der en HVDC-stasjon installeres til havs på en plattform og en annen installeres på land ved kysten. Skulle det oppstå feil på koblingen, kan ikke den genererte energien eksporteres, med påfølgende tap for operatørene.

Bedre pålitelighet kan oppnås ved å bruke multi-terminale HVDC-nett der flere HVDC-stasjoner er koblet sammen og på den måten gjør det mulig å omdirigere kraften fra en linje som det er feil på til de gjenstående fungerende linjene.

ocean wind park
Sammenlignet med parker på land produserer vindparker til havs generelt mer energi på grunn av bedre vindforhold, og fordi det er færre begrensninger på de fysiske dimensjonene til turbinene samt på antallet turbiner.

Vi har bygget en lab-demonstrator

Vi har innenfor rammene av BestPaths-prosjektet bygget en demonstrator i laboratorieskala av et multi-terminalt HVDC overføringssystem og en offshore vindpark.

Denne demonstratoren har helt unike egenskaper og kan brukes av både forskere og industri til testing av ideer og løsninger.

Vindparken blir reprodusert ved hjelp av sanntidssimuleringer med en modell laget av en produsent av vindturbiner. Dette arbeidet ble gjort i det nasjonale Smart Grid-laboratoriet som drives i fellesskap av SINTEF Energi AS og NTNU.

Demonstratoren gjør det mulig å undersøke komplekse konfigurasjoner i mindre skala samt forutse potensielle problemer knyttet til interoperabiliteten til de ulike komponentene. På den måten kan man i et kontrollert laboratoriemiljø redusere risikoene knyttet til de nye teknologiene før man foretar en fullskala implementering, der eventuelle problemer vil medføre svært høye kostnader.

Finn ut mer ved å se denne filmen.

Finn ut mer om prosjektet her.

Dette prosjektet er finansiert av EUs rammeprogram for forskning: FP7/Prosjekt nr. 612748.

0 comments on “Hvordan kan det nasjonale Smart Grid-laboratoriet i Trondheim bidra til å redusere risikoen for krafteksport fra vindparker langt til havs?

Legg inn en kommentar