#Bygg og Infrastruktur

Kampen for tilværelsen, Google Street View og Bygningsloven av 1827

Valgene vi gjør kan komme til å påvirke helse, trivsel og komfort i generasjoner framover. Av og til kan en kikk bakover være nyttig.

Les mer om SINTEFs ekspertise innen inneklima

Fire år etter at Norge hadde fått sin grunnlov, kom det første forslaget opp for Stortinget om en felles bygningslov for landet. Det ble avvist – Stortinget syntes antakelig at de hadde viktigere ting å behandle. Først i 1827 ble det vedtatt en lov, og da bare for Christiania.

Loven skulle forebygge brann og lette slokking og redning, sørge for fri ferdsel på gater og at beboerne ikke skulle tape utsikt, forebygge sykdom og skjulte feil og mangler – og sørge for at den estetiske sans ikke ble fornærmet.

Ikke så helt små ambisjoner der altså, selv om kommisjonen som sto bak utkastet gjorde det klart at det siste hensynet måtte tones ned av hensyn til byggherrens frihet.

Stortorvet 2
Stortorvet 2, oppført etter tegninger av von Hanno på oppdrag fra vinhandler Kopp. Foto: Mahlum, 2008 (Wikimedia commons)

64 av de 65 paragrafene gikk igjennom uten motstand, men paragrafen om bjelkelagsdimensjoner ble faktisk endret etter debatt i Stortinget: Det var nemlig vanskelig å skaffe grovt tømmer i hovedstaden, og man gikk ned på bjelkedimensjon samtidig som det ble satt krav til senteravstand. Så hvis noen synes at Stortinget i dag beskjeftiger seg med detaljer, er ikke det nødvendigvis noe nytt.

Leser vi loven i dag, er det mye lettere å se at lovgiverne tenkte mer på brannsikkerhet enn på helse, men vi må ta i betraktning at loven tross alt ble vedtatt før Louis Pasteur nådde skolemoden alder.

Men kravene til bygningshøyde, takvinkel og gatebredde bidro i et hvert fall til lys og utsyn, og det ble også stilt minstekrav til etasjehøyde.  Av de mer kuriøse ting var forbudet mot hvit, lysegul eller lyserød maling på fasader: Dr. Holst hadde nemlig forklart for kommisjonen at dette ville være skadelig for synet.

Så var det kampen for tilværelsen da.  Temaet er denne gangen ikke fjernsynsserien fra Ullevål Haveby, men Christian Kroghs berømte bilde, som han laget i flere versjoner på 1880-tallet. Hovedtemaet for bildet er utdeling av brød til de fattige, i krysset mellom Skippergata og Karl Johans gate. Men i bakgrunnen kan vi gjøre oss kjent med bygningene som er oppført, bl.a. Koppgården fra 1880. En riktig staselig bygning – riktignok mistenkelig lys i fargen, men for øvrig innenfor de bestemmelser som Stortinget hadde fastsatt i 1827 – med unntak av lovlig etasjehøyde som ble økt fra 19 til 25 alen i 1842.

Byen fikk nemlig stadig flere beboere, og det var behov for flere boliger.  Selvfølgelig var Koppgården utenfor økonomisk rekkevidde for de fattige i brødkø. Eilert Sundt hadde undersøkt leveforholdene i Pipervika og på Ruseløkka noen år før, og påpekte at det ikke var noen lett jobb å sørge for sunne og hygieniske forhold når det gjennomsnittlig var 4,9 personer per rom, og 0,4 kjøkken per husholdning.

Med Google Street View har vi et morsomt hjelpemiddel for å kikke oss rundt i dagens Oslo, og se hvordan tidligere tiders lover er godt synlig i gatebildet rundt 200 år senere.  Og hvis vi får være med og åpne et bjelkelag, vil vi kjenne igjen bjelkedimensjonene (7-9 norske tommer, avhengig av spenn), senteravstanden (1 1/2 alen) og tykkelsen på stubbeloftsleire (minst 2 tommer) som den gangen ble bestemt.

På godt og vondt må altså vi som gjør valg om bygging være forberedt på at vi blir utsatt for fremtidstesten: Vil våre valg stå seg etter tiår og hundreår med samfunnsendringer, ny teknologi og klimaendringer, eller vil våre etterkommere fordømme oss for dårlige og kortsynte valg? Eller lager vi fantastiske løsninger som dessverre er utenfor økonomisk rekkevidde for de som trenger dem?

Vi i SINTEF Byggforsk står bak Byggforskserien, og må ta medansvar for mange valg som er gjort i norske bygninger siden de første byggdetaljene gikk i trykken for 60 år siden.  Det kan sikkert være delte meninger om enkelte av rådene som har kommet, men vi mener i det store hele at våre anvisninger står seg godt som en oppskrift på løsninger som vil tåle tidens tann og morgendagens utfordringer.

Ikke minst vil vi trekke fram at løsninger som er basert på forskning OG erfaring som regel har bedre fremtidsutsikter enn løsninger som ensidig bygger på for eksempel prosjektøkonomi.

I anvisningene om behovsstyrt ventilasjon (552.323 – 552.326), har vi forsøkt å beskrive en del gode valg som vil bidra til sunne og glade brukere i lang tid – selv om vi vel innser at de færreste av våre ventilasjonsanlegg vil være i drift om mer enn hundre år.

0 comments on “Kampen for tilværelsen, Google Street View og Bygningsloven av 1827

Legg inn en kommentar