#Hav Transport

En milepel i maritim digitalisering

Skipsfarten sliter med digital innovasjon og hvert skip har gjerne hvert sitt system. Nå får bransjen mulighet til å snakke samme digitale språk selv med forskjellige systemer gjennom standarden «IMO Reference Data Model»

Les mer om vår komptanse på maritime transportsystemer på sintef.no

Dokumentasjon må digitaliseres og deles

Når lasteskip kommer til eller forlater havner verden over blir viktig informasjon om varer ombord, farlig last, mannskap og skipsdetaljer samt en mengde annen informasjon utvekslet med havnemyndighetene. Det har lenge vært et krav om at maritim sektor i større grad må digitalisere denne informasjonsutvekslingen, uten at det har ført til noen særlig innovasjon.
Årsaken til at digitale innovasjoner i den maritime sektoren går sakte er flere; for det første er det nokså få skip i verden, og for det andre må de fleste nye skipene ha egne tilpasninger for å få produktet til å virke. De fleste opererer med forskjellige datanettverk og IT-løsninger om bord, hvis de har nettverk i det hele tatt.

Samtidig vet vi at uten standarder som alle kan bruke blir det kostbart å utvikle nye og innovative produkter. Dette gjør at myndighetenes rolle i å utvikle og støtte bruken av maritime standarder blir svært viktig.

Et stort skritt i riktig retning ble tatt 27. april i år da den siste signaturen ble satt på samarbeidsavtalen mellom International Maritime Organization (IMO), World Customs Organization (WCO), United Nations Economic Commission for Europe (UNECE) og International Organization for Standardization (ISO) for å vedlikeholde det som heter «IMO Reference Data Model». En viktig milepel i skipsrapportering var nådd.

Hvorfor er dette viktig?

Jo, maritim virksomhet er kompleks og inkluderer en lang rekke forskjellige arbeidsprosesser, til sjøs og på land. Skipene er i realiteten «flytende landsbyer» med alle de systemene som trengs for at folk skal kunne bo om bord og at lasten kommer trygt frem. Operasjonen krever informasjonsutveksling mellom mange forskjellige domener, hvert med sitt stammespråk og sitt meldingsformat. Med økende grad av digitalisering øker behovet for at domenene forstår hverandres elektroniske formater. Man må rett og slett snakke samme språk.

Derfor er ideen om en felles referansemodell viktig: Den lar oss lage en felles forståelse av de områdene som overlapper, uten å gå inn i de delene av standardene som er domenespesifikke, og uten at standardene må endres mer enn absolutt nødvendig. Hver enkel standard kan vedlikeholdes individuelt dersom man passer på at den lille fellesdelen (IMO Reference Data Model) beholder samme betydning. Dette er antagelig den eneste praktiske løsningen i et så komplekst system.

Ny løsning, men samme system

IMO Reference Data Model sørger for at systemene som har blitt utviklet for lenge siden, og som fremdeles er i bruk, fortsatt kan tjene brukerne.
De første «Maritime Single Window» (MSW) ble utviklet allerede på 1980-tallet. MSW presset seg frem fordi skipene har strenge krav til rapportering før anløp i utenlandsk havn og når lastepapirene for et stort containerskip fort blir på mange hundre sider så man at dette måtte gjøres digitalt. MSW er en elektronisk portal hvor agenter eller andre kan levere inn nødvendig informasjon, som stort sett var basert på UN/EDIFACT-formatet som er vedlikeholdt av UNECE. Formatet er fremdeles funksjonelt og mye brukt. I dag er meldingsformater ofte basert på XML («eXtensible Markup Language»).

Krav om fornyelse og forenkling

Flere direktiver fra EU gjennom årene har krevd harmonisering og forenkling av elektronisk skipsrapportering i Europa. I 2010 kom EU direktiv 2010/65/EU. Det ble ikke spesifisert noen meldingsstandard og EDIFACT fortsatte som et viktig format for containerflåten og de store havnene, mens andre måtte bruke manuelle web-portaler eller en rekke forskjellige meldingsformater.

I 2013 ble det etter flere EU-prosjekt publisert et forslag til en ny XML-standard for elektronisk og automatisk skipsrapportering, ISO 28005. Denne ble også møtt av motstand, da man var redd for at bransjen måtte gjennom en kostbar IT-ombygging, hvis den nye standarden ble akseptert.
I 2016 ble en ny revisjon av «Convention on Facilitation of International Maritime Traffic» godkjent av IMO. Denne konvensjonen påla statene å innføre et elektronisk MSW innen 2020.

Et kompromiss

Dette aktualiserte diskusjonen om standarder, og WCO, UNECE og ISO ble i samarbeid med IMO-sekretariatet enige om å se på en løsning som kunne sørge for at begge systemene som var i bruk kunne benyttes for rapportering. EDIFACT var nødvendig for å støtte operasjonene i de store containerhavnene, mens en ny og enklere XML-spesifikasjon var ønskelig for mindre havner og skip med lavere rapporteringsvolum.

Resultatet av dette arbeidet er altså «IMO Reference Data Model» som eies av IMO, men hvor ISO, WCO og UNECE nå har avtalt å sørge for at modellen blir vedlikeholdt og at de respektive egne standardene blir holdt oppdatert i forhold til modellen.

Ny giv for maritim digitalisering

Myndighetenes rolle har også vist seg å spille en viktig rolle i maritim digitalisering. I Norge har spesielt Kystverket vært aktiv i arbeidet med referansemodellen, og Sjøfartsdirektoratet er i økende grad med på arbeidet. Dette er avgjørende for legitimiteten til referansemodellen og for at den blir brukt i implementering av myndighetskravene. Dette gjør det attraktivt for de kommersielle aktørene å bygge videre på modellen og ytterlige øke standardiseringen i maritim informasjonsutveksling.

SINTEF Ocean er prosjektleder for ISO 28005 og har hatt en viktig rolle i utviklingen av referansemodellen og i «Expert Group on Data Harmonization» (EGDH). Referansemodellen er allerede under utvikling for å inkludere elektroniske navigasjonstjenester («e-navigasjon») og havneoperasjoner.

Fakta:

Mange organisasjoner og land er deltagere i IMOs «Expert Group on Data Harmonization» som er en permanent arbeidsgruppe under FAL-komiteen. EGDH har ansvaret for vedlikehold og utvikling av referansemodellen og for å foreslå oppdateringer til FAL-komiteen. SINTEF Ocean deltar også i utvikling av andre standarder, for eksempel IEC 61162 (også kjent som NMEA) for å koble sammen elektronisk broutstyr, og to nye standarder, ISO 19847 og 19848, for å hente ut automasjonsdata fra skipet. Vi ser på om referansemodellen også kan anvendes her.

0 kommentarer på “En milepel i maritim digitalisering

Legg inn en kommentar