#Hav

Algeoppblomstring på gang. Hva skjer da?

Nå er den årlige våroppblomstringen av planktonalger langs norskekysten i gang igjen. Er vi beredte for en ny skadelig oppblomstring?

Jeg hadde planlagt å skrive om skadelige algeoppblomstringer, men nå sitter vi alle i en omfattende helsemessig krise som også vil ha store økonomiske konsekvenser. Fokuset nå må være å passe på hverandre. Samtidig må vi forberede oss på en tid etter koronaviruset og hvordan vi kan forebygge ytterligere problemer i en av landets viktigste næringer.

Den ødeleggende oppblomstringen av Chrysochromulina i Nordland og Sør-Troms i mai i fjor førte til store økonomiske tap og dårlig dyrevelferd. Nå er den årlige våroppblomstringen av planktonalger langs norskekysten i gang igjen.

Det blir sagt at det er dyrt å ruste seg mot de skadelige algeoppblomstringene fordi de er så sjeldne. Men oppblomstringer av Pseudochattonella i Skagerrak eller Alexandrium tamarense utenfor Midt-Norge med potensielt rekordhøye målinger av lammende toksiner har gjentatt seg de siste årene. Chrysochromulina sp. og slektningen Prymnesium sp. blomstrer i mindre omfang både langs kysten av Sør-Norge og i området som ble rammet i fjor. Er vi beredte for en ny skadelig oppblomstring?

Utfordrende å overvåke algene

Algene opptrer flekkvis og konsentrasjonene av dem varierer mye over små områder, så det er utfordrende å overvåke dem fullstendig. I beredskapsøyemed kan det være like viktig å vite hvor de ikke er som hvor de er. Fjernmålingsteknikker fra fly og satellitt er et alternativ, men de gir ikke informasjon om enkeltarter, og de kan ikke se farer som lurer under overflaten.

Ubemannete undervannsfarkoster (AUVer) utstyrt med klorofyllmålere eller andre sensorer kan brukes til å undersøke hvilke dyp algene står i, men de kan ikke si om algene faktisk er giftige. Vannprøver og mikroskopering, som kan artsbestemme algene presist og avgjøre om populasjonen er i vekst er eller på vei tilbake, er derfor fortsatt et viktig verktøy. En lovende metode er molekylær identifisering, og det finnes genetiske markører for en del giftige alger. Metoden er foreløpig knyttet til innsamling av vannprøver og analyser i lab, men den kan videreutvikles for bruk også ute i sjøen. Havmodeller er også nyttige fordi de gir oss muligheter til å utforske ulike oppblomstringsscenarier, og på sikt gi oss varsler.

Illustrasjon
Klorofyll a-data fra Sentinel B-satelitten

Må bruke flere metoder – samtidig

Overvåkning av algeoppblomstringer krever altså samtidig bruk av flere metoder. Metodene må utvikles gjennom tverrfaglig innsats der teknologer, biologer og oseanografer deltar. Det finnes videre muligheter i å etablere et nettverk av målepunkter, der oppdrettsanlegg, fartøy i drift og andre installasjoner kan brukes som sensorplattformer. Forvaltningsmyndigheter, beredskapsansvarlige, oppdrettere og veterinærer kan sikre at målemetodene og modellene gir brukbar informasjon og sette denne inn i en større beredskapssammenheng.

Flere og bedre målinger kan bidra til at vi øker forståelsen for når, hvor og hvordan alger blir skadelige for fisk, men dette alene er ikke nok. Stikkordet som mangler er langsiktighet. Dette gjelder både den teknologiske og den vitenskapelige delen av arbeidet. Vellykkede vitenskapelige studier rundt dette fra utlandet har basert seg på datainnsamling over flere år – noen ganger flere tiår. Dette kommer man ikke unna. Hvordan ville det gått hvis man forvaltet torskebestanden ved kun å undersøke enkelte dårlige år? Det må jobbes langsiktig også med algeovervåking hvis man skal kunne ha en varsling og beredskap som fungerer. Forskningsarbeidet må pågå også i perioder med få problemer. Dette kan inngå som deler av annet arbeid, men det må finnes en data- og kunnskapsplattform der trådene kan samles og som danner grunnlag for beredskapen.

Krisen i Nord-Norge i fjor viste tydelig hvordan en naturlig hendelse fikk voldsomme følger for fisken, oppdretterne og nærsamfunnet. Det økonomiske tapet og usikkerheten bør forsvare betydelig forskningsinnsats i årene fremover. Skal vi brette opp ermene og komme i gang?

Teksten er tidligere publisert på tekfisk.no 

Les mer om hva SINTEF jobber med innenfor miljøundersøkelser og overvåkning. 

0 kommentarer på “Algeoppblomstring på gang. Hva skjer da?

Legg inn en kommentar