Vedlikehold av vedovner

Mange tror nok at vedovner ikke trenger vedlikehold. Ikke bruker de strøm, og de er jo lagd av solide materialer, dvs. hovedsakelig støpejern eller platestål, eller kleberstein. 

• Les mer om SINTEFs forskning på bioenergi.

Men, det betyr ikke at vedovnen ikke har behov for vedlikehold, av f.eks. pakninger og brennplater, og rengjøring på grunn av belegg på ulike overflater. Alle vet jo at pipa må feies en gang imellom, men også vedovnen har godt av en helsesjekk med jevne mellomrom. Også pipa kan trenge vedlikehold utover feiing, eller utbedring for å oppnå bedre trekk i pipa. 

Pakninger

Pakninger eldes litt med tiden, og kan bli stivere og også løsne etter hvert. Den mest utsatte pakningen sitter rundt ovnsdøra og du bør sjekke at denne er på plass og ikke har løsnet noen steder. Hvis pakningen ikke fungerer som den skal vil det lekke inn luft på steder hvor dette ikke var tiltenkt, og denne lufta vil da ikke, eller i liten grad, bidra til forbrenningsprosessen, og vil resultere i redusert termisk virkningsgrad siden du varmer opp luft som ikke benyttes. Lekkasjeluften vil også stjele motorkrefter, dvs. trekk generert av pipa, fra vedovnens luftspjeld.  

Brennplatene

Brennplatene, vanligvis Skamol plater i nye ovner, er der for å isolere brennkammeret og sørge for at en tilstrekkelig høy forbrenningstemperatur kan oppnås. For stort varmetap gjennom veggene i brennkammeret vil gi dårligere forbrenning og økte utslipp, og også høye ytre overflatetemperaturer. Brennplater hvor deler av dem har falt av bør skiftes og har du brennplater med begynnende sprekker bør du holde et øye med disse.

Det er ikke nødvendig å ta ut brennplatene for å børste bort litt sot som kan ligge mellom disse og ovnsmaterialet (støpegods, platestål eller kleberstein). Soten har også en isolerende funksjon, som brennplatene, og litt sot på innsiden av disse vil ikke redusere isoleringsegenskapene. Skamol brennplater kan også gå i stykker hvis de ikke håndteres forsiktig. 

Glass

Glass i dør og evt. sidevinduer i en vedovn er spesialglass og er laget av solid materiale, og det skal mye til for å ødelegge disse. Hvis det oppstår en sprekk i et slikt glass, så bør det absolutt byttes. Rundt glassene er det også pakninger, men disse er ikke utsatt for påkjenninger på samme måte som pakningene rundt ovnsdøra, som jo åpnes og lukkes ofte.  

Ovnskitt mot sprekker

Ovnskitt kan være brukt noen steder i ovnen, og kan også sprekke opp etter hvert og gi luftlekkasje åpninger. Betydelige temperatursvingninger kan medføre forskyvninger og over tid oppsprekkinger i skjøter mellom ulike materialer i ovnen, så sjekk gjerne også at materialene ligger godt inntil hverandre, uten synlige åpninger hvor lekkasjeluft kan komme inn. Slike åpninger kan evt. tettes med ovnskitt. 

Både ovnskitt, pakninger og brennplater er standard reservedeler som kan anskaffes fra eller gjennom forhandlere, eller direkte fra vedovnsprodusenter, som også kan hjelpe med nytt glass til din spesifikke vedovn.  

Beleggdannelse

Utover dette er vedovner laget av solide materialer (metall eller stein), som ikke skal forringes vesentlig over tid. Men, materialer med overflater som er i kontakt med røykgassen og dets innhold av partikler, vil være utsatt for beleggdannelse.

Typisk vil et svart belegg legge seg på flater i brennkammeret (glass og brennplater) når det er dårlige forbrenningsbetingelser. Dette er sotpartikler og kondenserte tjærekomponenter, som vanligvis forsvinner (brennes av) når forbrenningsbetingelsene blir gode, med stort flammebilde og høye temperatur i brennkammeret.

Men, skulle det være noe som da ikke forsvinner, fra glasset, så finnes det noen triks for å fjerne dette, f.eks. en fuktig klut innsatt med litt av asken (men ikke trekullbiter).  Asken er basisk og bidrar til å løse opp belegget, som et alternativ til bruk av spesialvaskemidler.

Utover dette anbefales ikke noe rengjøring av overflater i brennkammeret bortsett fra å fjerne det meste av asken jevnlig, med redskap som er beregnet for dette. Litt aske, spesielt av den grovere sorten og iblandet uforbrent trekull som måtte ligge i igjen fra forrige fyring, kan med fordel ligge under vedkubbene når du tenner opp. Asken har isolerende egenskaper, og trekullet inneholder mye energi. 

Asken har isolerende egenskaper, og trekullet inneholder mye energi. 

Et tilsvarende belegg som legger seg på flater i røykgassløpet etter brennkammeret vil ikke kunne brennes av på samme måte. De kan komme til å brenne av hvis du sprengfyrer, men dette leder typisk til en pipebrann som kan få meget alvorlige konsekvenser. Så da er det mye bedre å fyre riktig i ovnen, og dermed unngå mye av denne beleggdannelsen og aldri oppleve en pipebrann. Så får feieren ta seg av de partiklene som legger seg i selve pipeløpet, når han kommer på besøk. Fyrer du riktig så får feieren en enkel jobb.

Fyrer du riktig så får feieren en enkel jobb.

Mye beleggdannelse i røykgassløpet etter brennkammeret vil føre til mindre strømningstverrsnitt og dermed mer trykktap som vil redusere trekken, og redusert varmeoverføring til rommet og dermed høyere temperatur inn i pipa, hvor sistnevnte paradoksalt nok vil øke trekken. Men, det kan også være at partikler akkumuleres på utsatte steder, som i et rørbend. Da vil strømningstapet bli stort, men temperaturen inn i pipa øker lite når dette er et lokalt fenomen. Det vil være meget fornuftig å jevnlig sjekke røykgassrøret inn i pipa og evt. regelrett tømme dette for sotpartikler og også børste bort et hardere belegg som har lagt seg på overflaten inne i røret. 

Vedovnens to deler

Vedovner er prinsipielt delt inn i to deler, en brennkammerdel og en varmevekslerdel. Fra brennkammeret ønsker man lite varmetap, for å sikre god forbrenning, men fra varmevekslerdelen ønsker man stort varmetap, som jo blir til varme i rommet. Metall leder varme mye bedre enn et sotbelegg, så hvis det blir litt tykkelse på sotbelegget så vil varmeoverføringen til rommet bli mye redusert, temperaturen inn i pipa vil øke, og den termiske virkningsgraden vil avta. 

Lavere trekk i pipa på grunn av mye sotbelegg lokalt i røykgassløpet og trykktap på grunn av dette vil svekke motoren til vedovnen, som jo er pipa i egenskap av den trekken den genererer.

Her er det på sin plass å forklare litt mer om pipa sin funksjon: Trekken er ganske enkelt et sug som skapes av pipa på grunn av oppdriftskrefter. Varm luft stiger som kjent opp, akkurat som varm røykgass stiger opp i pipa fordi utelufta har lavere temperatur. Det er tettheten som er den styrende parameteren, men siden røykgass og uteluft har ganske lik tetthet, så vil det være temperaturdifferansen mellom røykgassen inn i pipa og utelufta som blir styrende. Den andre meget viktige parameteren er høyden på pipa, og trekken øker proporsjonalt med høyden på pipa.  

Men, en kompliserende faktor er varmetap fra røykgassen til pipematerialene, som vil redusere trekken. Man kan da tenke seg en pipe oppdelt i mange små seksjoner, hvor temperaturdifferansen mellom hver enkelt seksjon og utelufta er det som bidrar til den totale trekken. Hvis du har en pipe som stjeler mye varme fra røykgassen så blir trekken dårlig, og den kan bli nærmere halvert hvis røykgassen ut av pipa nærmer seg samme temperatur som utelufta. Hvis pipa er lekk og suger inn luft gjennom lekkasjeåpninger så blir mindre av suget tilgjengelig for å trekke luft inn i vedovnen gjennom luftspjeldet, og det vil oppleves som dårligere trekk. 

Tilpass pipa til ny vedovn?

Hvis du bytter ut din gamle vedovn med en ny og rentbrennende ovn med samme nominelle effekt, så kan du oppleve at trekken blir dårligere. Dette skyldes at den nye ovnen gir vesentlig bedre energiutnyttelse, med mindre røykgassvolum og lavere temperatur inn i pipa. Mindre røykgassvolum og dermed også lavere strømningshastighet og lengre oppholdstid i pipa gir større varmetap i pipa, og bidrar dermed også til å redusere trekken.

Men, nye ovner er også tette sammenlignet med gamle ovner hvor luft kan lekke inn flere steder, noe som gjør at trekken i pipa kan utnyttes bedre. Men uansett, innstillingen av luftspjeldet må tilpasses den nye ovnen og pipa den er koblet til. Kanskje må ovnsdøra holdes oppe litt lenger ved opptenning for å sikre tilstrekkelig lufttilførsel i starten. 

• Slik velger du riktig vedovn til din bolig

Derfor, du bør vurdere om pipa trenger tilpasning til den nye vedovnen, i form av vedlikehold som sikrer at pipa ikke har noen lekkasjeåpninger, og tiltak for å redusere varmetapet fra pipa. Dette kan være et rør som settes inn i pipa, både for å gjøre den tett og for å redusere strømningstverrsnittet. Det sistnevnte vil redusere varmetapet, både fordi veggarealet og oppholdstiden reduseres. Pipa, eller et rør som settes inn i den, kan også isoleres godt for å minimere varmetap. Alternativt kan høyden på pipa økes, da trekken øker proporsjonalt med pipehøyden (uten varmetap). Det er også mulig å installere en røykgassvifte på toppen av pipa, som vil sikre god og mer stabil trekk.

Alle piper bør ha en pipehatt som hindrer vær og vind i å forstyrre trekken, men pipehatten kan ikke stå så nærme pipeutløpet at den blokkerer for røykgassen og dermed reduserer trekken. 

Alle sugekreftene som ligger i trekken vil ønske å dra luft inn i vedovnen, men det er åpningen på luftspjeldet som vil bestemme hvor mye luft som faktisk slippes inn i vedovnen. Når du lukker luftspjeldet mer og mer så øker du strømningsmotstanden gjennom luftspjeldet, dvs. du bruker av trekkens motorkrefter til dette, og dermed reduseres luftstrømmen. Alle strømningsmotstander øker med kvadratet av strømningshastigheten, så derfor kan en moderat tverrsnittinnsnevring gi betydelig økt trykktap, spesielt der hvor strømningsarealet er lavt fra før. 

Så, du bør sørge for at din vedovn er i stand til å yte som tiltenkt, ved å fyre riktig og unngå dannelse av store mengder partikler som bidrar negativt både som utslipp og når de blir liggende i røykgassløpet i din vedovn eller i pipeløpet. Da unngår du også det som kan bli store problemer med trekken og i verste fall en pipebrann.

Når du kjøper en ny vedovn, tenk da også på pipa di. Hvis trekken har vært en utfordring med den nåværende ovnen din, så er sannsynligheten stor for at det blir mer utfordrende med en ny vedovn med samme nominelle effekt hvis ingen utbedring av pipa finner sted, forutsatt at du fyrer på samme måte. Men, du kan også endre litt på hvordan du fyrer for å oppnå tilstrekkelig trekk på den måten. 

Kos deg foran vedovnen eller peisinnsatsen, med viten om at ditt ildsted og din pipe fungerer som tiltenkt, når du fyrer som tiltenkt (se vedovnens brukermanual). 

Vil du ha flere tips fra energiforskerne?

• Ved og vedbriketter – alt du trenger vite
• Hvordan kan du bruke stasjonære batterier med eller uten solcellepanel?
• Bør jeg kjøpe varmepumpe? Vil det lønne seg?
• Solcellepanel på taket – er det lønnsomt?
• Slik kan du redusere din strømregning
• Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon
• Unngå utslipp fra vedovner

Denne bloggen ble først publisert 7. desember 2022, oppdatert 24.11.2023.