Tips: Unngå utslipp fra vedfyring

Utslipp fra vedfyring kan ha negativ effekt på miljø, klima og helse. Her får du tips til hvordan du kan unngå utslipp fra vedfyring.

• Les mer om SINTEFs forskning på bioenergi.

Vedfyring er en forbrenningsprosess, hvor kjemisk lagret energi i vedkubbene konverteres til varme. Vedkubbene inneholder karbon, hydrogen, oksygen, litt nitrogen, enda mindre svovel og klor, og en rekke askeelementer i små til meget små mengder. Ved fullstendig forbrenning dannes kun CO₂ og H₂O fra karbonet og hydrogenet.

Men, selv om du har fullstendig forbrenning vil det dannes uønskede og uunngåelige utslipp fra de andre elementene, og det som ikke danner utslipp vil havne i asken. Ved ufullstendig forbrenning vil i tillegg en rekke uønskede utslipp dannes også fra karbonet og hydrogenet.

Unngå utslipp fra vedfyring med god forbrenning

Alle uønskede utslipp er uønskede nettopp fordi de har en negativ effekt, på miljø, klima eller helse. Det er da viktig å sikre best mulig forbrenning for å redusere utslippene som er et resultat av ufullstendig forbrenning.

Nye vedovner (på markedet fra 1998) opererer med et mye bedre forbrenningsprinsipp enn gamle vedovner, og hvis du bytter ut din gamle vedovn med en ny vil du redusere utslippene betraktelig.

Deretter er det viktig å fyre riktig også i din nye og rentbrennende vedovn for å minimere utslippene. Forskjellen i utslipp av uforbrente komponenter mellom riktig fyring i en ny vedovn og feil fyring i en gammel vedovn kan fort bli en faktor på 10 eller mer. Hvis du relaterer utslippene til energiutnyttelsesgrad, blir faktoren enda høyere.

Forskjellen i utslipp av uforbrente komponenter mellom riktig fyring i en ny vedovn og feil fyring i en gammel vedovn kan fort bli en faktor på 10 eller mer.

Det betyr at du som en bevisst og ansvarsfull fyrbøter kan gjøre mye selv for å redusere utslippene fra din vedfyring. Dette vil være meget positivt for både miljø, klima og helse.

Partikkelutslipp

Den utslippskomponenten som utvilsomt får størst oppmerksomhet er partikler. Partikkelutslipp fra vedfyring består av ulike typer og størrelser av partikler, og spesielt de som er mindre enn 2,5 mikrometer (PM2,5) er i fokus på grunn av helseeffekter, siden disse partiklene er så små at de kan havne i lungene.

Mange faktorer påvirker partikkelutslippet, både sammensetningen til vedkubbene og forbrenningsbetingelser.

Primære partikler dannes fra askeelementer og i selve forbrenningsprosessen, og noe såkalt flyveaske kan også rives med fra bålet ved høy lufttilførsel til brennkammeret. For eksempel dannes sotpartikler fra lette hydrokarboner i flammen, og grunnen til at flammen er gul er strålingen fra disse sotpartiklene.

Ved dårlige forbrenningsbetingelser vil ikke alle sotpartiklene brenne ut, og det vil også dannes mange partikler ved nedkjøling av røykgassen, fra tunge molekyler som har gasset av fra vedkubbene og som ikke heller har brent ut, og dermed kondenseres ut når røykgassen blir kaldere. Partikler kan også slå seg sammen og dermed vokse til større partikler. Da vil antallet partikler bli mindre.

Sekundære partikler dannes i atmosfæren fra utslipp av gassene NOx, NH₃, SO₂ og VOC (flyktige organiske forbindelser), hvorav NH₃ og VOC er et resultat av ufullstendig forbrenning.

Hvordan partikler dannes, fra hva og under hvilke betingelser, deres størrelsesfordeling, og deres sammensetning, er rett og slett et meget vitenskapelig utfordrende tema hva vedfyring angår, og det er også studier av hvordan disse partiklene påvirker vår helse. Man bør derfor være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner.

Utskifting av gamle over vil monne

Hvert år lages en oversikt (av European Environment Agency, EEA) over hvor mange som dør for tidlig i Europa av luftforurensning, basert på utslippskonsentrasjoner målt i et stort antall målestasjoner, også mange i Norge.

Luftforurensningen skyldes en rekke utslippskilder, men disse målingene kan ikke skille mellom bidraget fra ulike utslippskilder. I tillegg til hvor mange som dør for tidlig oppgis også antall tapte leveår, i forhold til en forventet levealder, et tall som er lettere å forstå og forholde seg til. En rekke antagelser må gjøres ved ekstrapolering av slike måledata til å gjelde for hele Norge, og en evt. fordeling av tapte leveår på ulike utslippskilder vil være beheftet med stor usikkerhet.

Men, det disse tallene viser med stor sikkerhet er at luftforurensning generelt er et stort problem, som påvirker helse, og gir redusert livskvalitet og livslengde. Når vi så vet at vedfyring fra gamle ovner med utdatert forbrenningsteknologi gir høye utslipp av uforbrente komponenter i forhold til energiutbyttet, så er det absolutt på sin plass å sette fokus på dette fra et helseperspektiv.

Riktig fyring vil bidra til å redusere utslippene, men det er bare utskiftning av de gamle ovnene med moderne og rentbrennende ovner som virkelig vil monne, ved riktig fyring i disse.

Hva luftkvalitet angår, så defineres grenseverdier for hva som er skadelig å puste inn for mennesker, f.eks. av PM2,5. Disse grenseverdiene tar ikke hensyn til hverken partikkel størrelsesfordeling eller sammensetningen av partiklene, selv om begge disse faktorene i praksis er viktige.

Slik velger du riktig vedovn til din bolig

Partikkelkonsentrasjonen er høyest nær utslippskilden, dvs. i røykgassen som slippes ut av pipa for vedovner. Deretter vil vær og vind påvirke konsentrasjonen som man til slutt puster inn, som også har bidrag fra andre som fyrer med ved, og i tillegg en rekke andre utslippskilder, inkludert trafikk. Røyken fra vedfyring slipper ut fra en pipe, mens utslipp fra trafikken slippes ut direkte fra biler i ansiktshøyde. Men, uansett kan noe av røyken fra vedfyring også havne i ansiktshøyde, avhengig av vær og vind, og topografi.

Størst utslipp når ovnen er kald

Utslippet fra vedfyring er typisk størst når du tenner opp i en kald ovn, men du kan redusere utslippet mye (80%) ved å tenne fra toppen (se video). Når fyringen er godt i gang kan du redusere utslippet mye (80%) ved å fyre på nominell effekt, og unngå lusefyring, eller sprengfyring.

Det ligger i vedfyringens natur at man fyrer mer når det er kaldt. Spesielt når alle tenner opp i vedovnen på samme tid, typisk når arbeidsdagen er over, så kan konsentrasjonen av PM2,5 komme til å overstige grenseverdien i by- eller tettbygd strøk noen timer, og spesielt ved noen klimatiske forhold (typisk ved inversjon i atmosfæren og lite vind).

I nærheten av trafikkerte veier vil også bidraget fra biltrafikken kunne være betydelig. Tenk da hvor stor betydning fyring i moderne rentbrennende ovner vil ha sammenlignet med fyring i gamle ovner, når overskridelsen av grenseverdien vanligvis er moderat. Ved større overskridelser har lokale myndigheter mulighet til å sette inn tiltak for å begrense luftforurensningen, både fra vedfyring og biltrafikk.

Nå er det mange som får luftveisirritasjoner på grunn av sur røyk (som for vedovner i stor grad er et resultat av ufullstendig forbrenning), så selv om grenseverdiene ikke overstiges, så vil denne gruppen mennesker få bedre livskvalitet jo lavere utslippene blir.

Så, selv om moderne rentbrennende ovner har lave utslipp, så er det ingen grunn til å hvile på laurbærene, men å fortsette fokuset på å redusere utslipp og øke virkningsgraden gjennom kontinuerlig forskning og utvikling.

Ulike utslipp fra ulike tretyper

Nå hører det med til historien at det også er uunngåelige utslipp fra vedfyring, fra elementer i veden som gasser av og oksideres i forbrenningsprosessen eller som dannes ved oksidering av trekullet. For eksempel NOx utslipp, som dannes fra nitrogenet i veden, og som er generelt vanskelig å redusere fra vedovner.

Nå er nitrogeninnholdet ganske forskjellig i ulike tresorter og også mellom ulike deler av treet. For eksempel er nitrogeninnholdet i harde tresorter (løvtrær) vesentlig større enn i myke tresorter (bartrær).

Ved og vedbriketter – alt du trenger vite

Dette resulterer i høyere NOx utslipp fra forbrenning av bjørk sammenlignet med gran eller furu. Også askeinnholdet er typisk høyere i løvtrær, som bidrar til høyere utslipp av noen flyktige askeelementer som også vil gasse av og vil ende opp som utslipp. Så, diskusjonen om hvilke tresorter som ”brenner best” har flere fasetter ved seg enn de fleste tenker på.

For din og andres helse, bidra til også redusert negativ helsepåvirkning fra vedfyring ved å bytte ut gamle vedovner med nye og rentbrennende, og fyr riktig i disse.

Slå av kjøkkenvifta

Her er noen flere tips for å redusere utslippet inn i din egen bolig når du tenner opp og etterfyller ved:

• Ikke åpne ovnsdøra veldig raskt, da kan røykgass suges inn i rommet, men gjør det litt forsiktig.
• Tenk på hvor du skal legge neste kubbe før du åpner ovnsdøra, og ikke rot rundt i bålet, noe som kan frigjøre små partikler som også kan suges inn i rommet.
• Når du tenner opp, men også når du etterfyller ved, så bør ikke kjøkkenvifta stå på, ei heller baderomsvifta. Disse viftene skaper et undertrykk, og vil konkurrere med trekken i pipa, dvs. gi dårligere trekk og mer sug inn i rommet når du åpner ovnsdøra.

Nye boliger og vedovner

I moderne og energieffektive boliger, hvor lufttilførselen inn i boligen i mye større grad er kontrollert og mer begrenset enn i gamle og mer utette boliger, kan det være en fordel å ha separat luftinntak til vedovnen, typisk via pipa, slik at lufttilførselen blir tilstrekkelig og ikke blir forstyrret av andre huslige apparater og aktiviteter.

I prosjektet SusWoodStoves har en omfattende forsøkskampanje blitt kjørt for å dokumentere nivåene av en rekke utslippskomponenter fra dagens moderne vedovner. Resultatene viser at disse ovnene reduserer utslippene av alle uforbrente komponenter betraktelig sammenlignet med de første moderne vedovnene som kom på markedet for mer enn 20 år siden, noe som er et resultat av kontinuerlig forskning og utvikling.

Et pågående PhD studium i prosjektet SusWoodStoves har som mål å identifisere betydelige bidrag til effekt på helse og klima fra verdikjeden til vedovner i Norge, sammenligne ulike teknologier og scenarioer for vedfyring, og finne gode tiltak for å redusere negative helse- og klimaeffekter gjennom dialog med produsenter, myndigheter og forbrukere. Dette, sammen med en rekke andre aktiviteter i prosjekter vil utgjøre et betydelig kunnskapsbidrag til fagområdet, til nytte for videre teknologiutvikling som kan ytterligere bidra til å redusere negativ påvirkning fra vedfyring på helse og klima, og miljø.

Nå finnes det ulike teknologiske muligheter for å ytterligere redusere utslipp fra vedfyring, f.eks. automatisering av lufttilførsel, bruk av katalysator i vedovnen, og partikkelfilter i pipa. Bruk av røykgassvifte for å sikre god og mer stabil trekk vil også hjelpe, spesielt de som sliter med dårlig trekk i pipa.

Vedlikehold av vedovner

Dine valg – og pipa – kan utgjøre en stor forskjell

Den negative helsepåvirkningen fra vedfyring, som til tider slås stort opp i media, kan i meget stor grad reduseres, ved å fyre riktig i moderne, rentbrennende og energieffektiv teknologi, og ytterligere utslippsreduksjon er mulig ved implementering av litt ekstra teknologi. Men husk at pipa gjennom trekken den genererer er motoren til vedovnen, så utbedring av pipa kan for noen være et godt tiltak for å redusere utslippene.

Kos deg foran vedovnen eller peisen, vel vitende om at du gir ditt bidrag til redusert negativ påvirkning på helse for deg og dine, og ditt nærmiljø, når du fyrer riktig i din moderne rentbrennende vedovn, eller peisinnsats.

Oppdatert 2. oktober 2023.