Stian Backe er forsker ved SINTEF Energi og førsteamanuensis II ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU. Han forsker blant annet på nabolag i fremtidens energisystem, og han skrev sin doktorgrad som en del av forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN). Her svarer han på om solcellepanel er lønnsomt.
Forskeren svarer: Er solcellepanel på taket lønnsomt?
- Ofte er svaret JA, men det kommer selvfølgelig an på. Spørsmålet er hvor lang nedbetalingstiden blir.
- En fin oversikt over hvordan man regner, og hva man må ta hensyn til finnes her. Et regnestykke kan se slik ut: Med en installert effekt på 10 kWp som koster 225 000,- kroner og en strømpris på 1,5 kroner (inkl nettleie og avgifter) sparer du 15 000 kroner årlig – nedbetalingstiden blir da 15 år. Derfor er en av de viktigste faktorene som påvirker lønnsomheten til solcellepanel markedsprisen på strøm. Dess høyere markedsprisen er, dess mer lønnsomt er det med egne solceller.
- Ulempen med solcellepanel er at det er en stor investering, og et anlegg koster fort flere hundre tusen kroner. Her finnes det alternative løsninger som sol-lån og leasing-avtaler.
- Les mer om hvordan SINTEF jobber med solenergi.
Størrelse på anlegg har betydning
- Store solcelleanlegg er vesentlig billigere per produserte kilowattime enn små anlegg, så tilgjengelig areal på tak/fasade er viktig å vurdere.
- Samtidig er det mer lønnsomt med produksjon som sammenfaller med forbruk fordi da unngår man skatt/avgifter og deler av nettleien. Hvis målet er å maksimere lønnsomheten bør derfor ikke anlegget overdimensjoneres.
- Når en norsk strømkunde installerer egne solceller, vil det lønne seg for kunden å bruke all strømmen fra solcellene selv. Det er fordi solcelleproduksjonen trekkes fra forbruket til kunden, og kunden sparer på alle tre delene av strømregninga. Les mer om hvordan solceller kan bidra til lavere nettleie og hvorfor det lønner seg å bruke strømmen fra solcellene selv.
- Fra 1.oktober 2023 vil nye forskriftsendringer gjøre at også borettslag og boligblokker med flere strømkunder kan dele på solcelleproduksjon. Dette betyr at flere strømkunder som befinner seg på samme eiendom kan spare på alle tre delene av strømregninga, og dermed vil det bli mer lønnsomt med større solcelleanlegg i borettslag og boligblokker. Les hele forskriftsteksten her.
- For å sørge for at forbruk sammenfaller med produksjon kan man forsøke å tilpasse noe av forbruket, for eksempel lade elbil og vaske klær når sola skinner. Husk at husholdninger bruker mest strøm til oppvarming. Batterier kan også flytte solproduksjonen til timer når den trengs og dermed øke lønnsomheten til et stort solcelleanlegg.
Plassering av solcellepanel
- Solcellepanel som peker mot sør produserer generelt mest strøm per år, og det er derfor ofte anbefalt å legge solcellene på sørvendte tak eller fasader. Likevel kan det være aktuelt med øst- og vestvendte fasader/tak fordi disse solcellene produserer godt når strømforbruket er generelt høyere.
- Potensialet for solceller avhenger av hvor du er i Norge, og det er generelt bedre produksjon i Oslo enn i Tromsø. Lokale skyggeforhold og værfaktorer påvirker også produksjon: Solceller produserer bedre når det er kaldt, og en god regnskyll på jevn basis gir økt produksjon fordi støv og partikler vaskes bort. Snødekke vil redusere produksjon, noe som gir økt relevans å installere sol på fasade og yttervegg.
Les også:
- Spør en energiforsker: Bør jeg kjøppe varmepumpe? Vil det lønne seg?
- Slik kan du redusere strømregningen din
- Ved og vedbriketter – alt du trenger vite
- Vedlikehold av vedovner
- Hvordan kan du bruke stasjonære batterier med eller uten solcellepanel?
- Er vedfyring lønnsomt? Hvordan fyrer man best? [Med video]
- Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon
- Slik velger du riktig vedovn til din bolig
- Unngå utslipp fra vedovner
Bloggen ble opprinnelig publisert 6. oktober 2022, og oppdatert 28.september 2023.
Pingback: Spør en energiforsker: Bør jeg kjøpe varmepumpe? Vil det lønne seg? - #SINTEFblogg
«Derfor er en av de viktigste faktorene som påvirker lønnsomheten til solcellepanel markedsprisen på strøm.»
Der jeg bor, er solen borte i 4 md, og det er på den kaldeste tiden. Ellers bor jeg på vestlandet hvor det er mer vanlig med skyer enn klar himmel.
Vil tippe at mitt regnskap slår veldig dårlig ut. Det er masse vind her, så vindmøller til privat bruk kan muligens lønne seg for meg.
I følge industribedriften Årdal Maskinering er det lønnsomt med sol på taket: https://www.maskinregisteret.no/article/view/758776/ardal_maskinering_satser_pa_baerekraft_produserer_solstrom_nok_til_hele_fabrikken
Kolberg Caspary Lautom har også sol: https://www.kcl.no/om-kcl
Hei Oddvar! Det er rett som du skriver at potensialet fra lokale energikilder er vel så kritisk for lønnsomhet, men både kulde og regn gir bedre solproduksjon når sola skinner.
Småskala vindkraft har foreløpig større kostnader enn solceller, men det kan også være lønnsomt i noen tilfeller. I 2017 publiserte Nasjonalt Vindenergisenter en fin oversikt over «Muligheter for småskala vindenergi i Møre og Romsdal»: https://nves.no/site/wp-content/uploads/2019/07/Sm%C3%A5skala-vindkraft-i-M%C3%B8re-og-Romsdal.pdf
(se for eksempel avsnittet «Økonomisk konkurransekraft» i lenken for en generell lønnsomhetsvurdering av småskala vindkraft).
Pingback: Hvordan kan du bruke stasjonære batterier med eller uten solcellepanel? - #SINTEFblogg
Pingback: Er vedfyring lønnsomt? Hvordan fyrer man best? [Med video] - #SINTEFblogg
Selvsagt er markedsprisen viktig for hvor god investeringen solceller er. Jeg mener at antall år det tar å nedbetale investeringen, ikke er så viktig. For meg var det ROI av idet investerte beløpet. I årene 2018-2022 så er gjennomsnittet for min investering nærmere 7%, altså klart høyere enn om pengene stod i banken.
Godt for miljøet – godt for lommeboka😊
Pingback: Slik kan du redusere din strømregning - #SINTEFblogg
Pingback: Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon - #SINTEFblogg
Pingback: Slik velger du riktig vedovn til din bolig - #SINTEFblogg
Jeg skjønner ikke hvordan man kan ta utgangspunkt i installert effekt når man skal regne ut lønnsomheten? Produsert effekt / avgitt effekt er mer riktig å bruke, og den er garantert lavere enn installert effekt. Spørsmålet er hvor mye lavere, finnes det noen tall på det?
Hei Stig Tore, takk for kommentar! Enig i at installert effekt (kWp) sier lite om faktisk produksjon (kWh/år). Hva som blir den produserte effekten til enhver tid avhenger av lokasjon, type solcelle, vinkel på solceller, sesong, tid på døgnet, skydekke, osv. Norske anlegg vil typisk produsere 650-1000 kWh i året per installerte effekt (kWp). For et mer nøyaktig estimat kan jeg anbefale søkemotoren til Otovo (https://www.otovo.no/). Dette verktøyet er gratis og uforpliktende. Her kan du legge inn en norsk adresse og få estimert omtrentlig årlig produksjon dersom det legges solceller på taket på den oppgitte adressen.
Et annet gratis verktøy for å estimere solproduksjon er PVGIS: https://re.jrc.ec.europa.eu/pvg_tools/en/. Dette verktøyet er utviklet av EU-kommisjonen og gir mer detaljer om hvor mye produksjon som kan forventes per måned.
Du skriver «Samtidig er det mer lønnsomt med produksjon som sammenfaller med forbruk fordi da unngår man skatt/avgifter og deler av nettleien. Hvis målet er å maksimere lønnsomheten bør derfor ikke anlegget overdimensjoneres.»
De som har solcelle-anlegg under 255 kilowatt er fritatt for skatteplikt. Det betyr at eiere av eneboliger og rekkehus med solceller på taket, ikke blir berørt av sol-skatten. Det er større borettslag, boligselskaper, sykehus og store, private boligutleiere med større solcelle-anlegg, som nå må betale solskatt.
Hei Knut, takk for kommentar! Om man unngår skatt/avgifter og deler av nettleien kommer an på hvordan produksjonen avregnes. Solcelle-eiere som plasserer solcellen bak sitt tilknytningspunkt vil ha tillatelse til å gjøre en netto avregning på produksjon og forbruk. Da vil det forbruket som sammenfaller med produksjon «slettes» fra strømregningen, og man unngår å betale både strømpris, skatt/avgifter, og deler av nettleien på dette forbruket. Dersom det er flere strømkunder på en eiendom med solceller vil det også være flere tilknytningspunkt. Derfor kan ikke flere strømkunder som sammen har ønske om å utnytte egen produksjon nyte av de samme fordelene som enkeltkunder. Dette handler altså først og fremst om antall kunder som vil bruke strømmen fra solcellene, ikke størrelse på anlegget (selv om det er egne regler for størrelse også).
Det har nylig vært et forslag på høring for å endre dette slik at solcelle-eiere får rett til å dele sin produksjon med de øvrige kundene på samme kommune, gårds-, bruksnummer og eventuelt festenummer. Her er den foreslåtte grensen på størrelsen på anlegget 500 kW. Les mer om forslaget og høringsuttalelsene i denne saken:
https://www.europower.no/solenergi/mange-vil-dele-solstrom-med-naboen-rme-sier-nei/2-1-1362128
Høy strømpris gjør solcellene lønnsomme, men det er kun hvis du dekker en vesentlig del av eget forbruk med disse. Det resterende forbruket lider selvsagt av høyere strømpris. Og hvis man ikke har 250 kNOK++ i cash så må man regne inn lånebetingelser når man skal se på nedbetalingen. Så er det slik at jo lenger nord du kommer i landet desto lavere er strømprisen og potensiell produksjon fra sol.
Et batteri kan gi økt lønnsomhet. Men det er en betydelig ekstra investering, og det er ikke gitt at det vil endre nedbetalingsperioden.
Regnestykket er mer komplisert enn hva som fremkommer her. Det er vanskelig å se at det kan gis et generelt svar på spørsmålet.
Hei Anders, takk for kommentar! Enig—en viktig forutsetning for å gjøre regnestykket enkelt er at solcelleproduksjonen stort sett sammenfaller med kundens forbruk. En av de store fordelene med solcelleanlegg er at det kan fleksibelt dimensjoneres for å gjøre nettopp det. Det betyr ikke nødvendigvis at det et slikt anlegg er lønnsomt overalt, men det gjør regnestykket enklere.
Hei,
Jeg synes, som andre her har kommentert, at det blir for enkelt å ta utgangspunkt i installert effekt. Det er etter min mening å lure folk og gi en illustrasjon av at det er mer lønnsomt enn det faktisk er.
Hvordan påvirkes den faktiske effekten av vinkel mot sola gjennom en hel dag og ift. været. Som forsker burde du som et minimum tatt utgangspunktet i takvinkelen på et gjennomsnittstak og solbanen for en dag (gjennomsnittet for produksjonsvinduet, som basert på utsagn fra Otovo er mars/april til oktober/november) og gjennomsnittlig solforhold (vær) i denne perioden.
Først da vet vi hva et gjennomsnittstak på et gjennomsnittssted (i Norge) med et gjennomsnittsvær kan klare å produsere med 100% rene solceller (for effektiviteten går ned jo skitnere de blir).
Og så vil jeg jo tro at det finnes data på hvor mye strøm en gjennomsnittshusholdning bruker i produksjonsvinduet (soloppgang til solnedgang og perioden mars/april-oktober/november). Først da kan man se hvor mye man tjener på produksjonen ift. strømmen man bruker selv og strømmen man må selge. Dette må igjen baseres på hva gjennomsnittsprisen er i produksjonsvinduet (mars/april-oktober/november).
Siden du er forsker hos Sintef Energy – har dere en slik realistisk utregning eller er det noen andre som har det? For det du skriver er den samme urealistiske framstillingen som solcelleselgerne legger frem. Min mening er at din og solcelleselgernes fremstilling narrer folk som vurderer å kjøpe seg solceller.
Si at du har spart 15.000 kr i året i strøm. Et lån på 240.000 kr med ei rente på 5,25 % og nedbetaling på 15 år koster 22.680 kr i året – så selv med 100% perfekt anlegg og du får brukt all strømmen selv (veldig lite sannsynlig for en privat husholdning), vil du gå med 7680 kr i minus i året… Med nedbetaling på 20 år så går det i null, men det forutsetter at du bruker all produksjon selv og at ingen inverter, solceller eller annen elektronikk har måttet bli byttet ut eller hatt behov for service.
Når det blir slutt på strømstøtten og hvis strømprisene blir veldig høye igjen (i produksjonsvinduet til solcellene), så kan nok solceller bli lønnsomme.
Som en kompis av meg, som har solceller på sitt hus på Østlandet), sa da jeg spurte ham om lønnsomheten: «Det er en hobby!»
Mener du fortsatt at solceller er lønnsomt (gitt dagens strømpriser, strømstøtte og rente)?
Hei Rolf Egil, takk for kritisk kommentar. Det er veldig viktig å være klar over forenklinger som gjøres i slike regnestykker. Lønnsomhetsberegninger bør alltid gjøres detaljert i hvert tilfelle, og de mest kritiske variablene når lønnsomhet vurderes er: (1) hvor mye solcellene produserer, (2) hvor mye av produksjonen som sammenfaller med forbruk, (3) hva som er alternativkostnaden (strømprisen), og (4) rentenivå/kapitaltilgang. I tillegg kan det oppstå uforutsette kostnader, slik du nevner. Flere av de kritiske variablene er svært usikre når det regnes på hele levetiden til solcelleanlegget. Solceller har gjerne en levetid på 25-30 år, og de produserer en redusert mengde strøm gjerne lenger; verdens første moderne solcellepanel produserte strøm selv etter 60 år. Kan anbefale estimat og statistikk som er gjort av NVE for å tilpasse produksjonsestimat per installert effekt på kommunenivå: https://www.nve.no/energi/energisystem/solkraft/oversikt-over-solkraft-i-norge/
Hei og takk for svar, Stian.
Kan du forklare meg hvordan denne formelen fungerer: Årlig strømproduksjon = (Installert effekt) x (takhelling og takretning) x (solinnstråling) x (effekttap) x (redusert effekt)
Her multipliserer man to faktorer med benevnelsen kWp og W i tillegg til tre faktorer uten benevnelser (effektivitet) og får benevnelsen kWt ut i den andre enden. Hvor kommer timene inn? Hvordan kan dette bli en forenklet formel for årsproduksjonen når ikke produksjonstid er med i formelen?
Hei igjen, Rolf Egil—takk for oppfølging. Enig i at formelen er upresis; men konseptuelt gir den mening. For å få enhetene til å gå opp må man tenke alternativt på solinnstråling, som vanligvis oppgis som W/m2. Her menes ‘årlig solinnstråling’, som kan oppgis som Wt/m2-år. Siden størrelsen på installert anlegg i effekt (Wp) og kvadratmeter (m2) er direkte avhengig, så kan man også oppgi solinnstråling som årlig strømmengde produsert per installerte kapasitet, eller Wt/Wp-år. Dermed får vi :
(Wp)(Wt/Wp-år)=Wt/år.
De enhetsløse faktorene er med på å justere estimatet ifht takhelling, takretning, effekttap, og redusert effekt. Et slikt regnestykke vil gi et estimat av årlig produksjon fra et anlegg, som i virkeligheten vil variere på grunn av usikre faktorer, for eksempel, vær.