COP29: Gjør strømnettet smartere og mer effektivt

For å møte fremtidens behov for elektrisitet, må strømnettet bli smartere, mer fleksibelt og bærekraftig. Fleksible kriterier for nettdrift, samt insentiver til lokal energiproduksjon og forbruk, vil bidra til å utnytte eksisterende infrastruktur bedre. Samtidig krever elektrifiseringen av samfunnet et tett internasjonalt samarbeid, med deling av beste praksis og etablering av felles standarder.

SINTEF deltar på COP som en uavhengig observatør og vi er forpliktet til å fremme bærekraftige klima- og energiløsninger. For å støtte dette gir vi råd til klimaforhandlerne om 15 sentrale områder med potensial til å redusere utslippene betydelig.

• SINTEFs råd for COP29: Teknologi for en raskere global klimaomstilling.

Anbefalinger for et effektivt strømnett

• Prioriter investeringer i FoU på smarte nett-teknologier. Det vil øke kapasiteten raskt, redusere kostnadene ved fysisk utbygging og føre til mindre naturinngrep.
• Innfør fleksible kriterier for drift av nettet som tillater høyere kapasitetsutnyttelse uten å gå på bekostning av forsyningssikkerheten.
• Legg til rette for at forbrukere, produsenter og lokale energisamfunn kan bidra til bedre utnyttelse av strømnettet.
• Utvikle regelverk som legger til rette for investeringer i lokal energiproduksjon og fleksibilitet globalt, og sikre at tariffstrukturer reflekterer reelle kostnader og fordeler rettferdig.
• Elektrifisering, nettutbygging og smartere nettdrift krever internasjonalt samarbeid. Sørg for felles standarder og deling av beste praksis på tvers av landegrenser.

Problem

Med økende elektrifisering, står både Europa og verden overfor betydelige utfordringer med å sikre en motstandsdyktig, fleksibel og bærekraftig strømforsyning. Strømnettet vil være ryddgraden i fremtidens energisystem og det vil kreve storstilte investeringer og modernisering for å klare å tilknytte store mengder fornybar- og distribuert kraftproduksjon samt nytt elektrisitetsforbruk i industri, transport og andre sektorer.

Ifølge DNV, vil behovet for nettkapasitet globalt øke med en faktor på 2,5 og det årlige investeringsbehovet vil mer enn dobles innen 2050. Økt variabel kraftproduksjon som vind og sol, skaper større behov for fleksibilitet slik at vi kan balansere produksjon og forbruk. Dagens strømnett har ofte ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere de store mengdene variabel fornybar energi, noe som fører til flaskehalser, økte priser og risiko for strømbrudd.

Samtidig er det nødvendig å sikre forsyningssikkerhet i en tid hvor klimaendringer øker sannsynligheten for naturkatastrofer, og det globale energisystemet blir mer komplekst med fornybare energikilder, digitalisering og nye aktører som fleksibilitetsleverandører og lokale energisamfunn. Forsinket nettutbygging kan bremse overgangen til lavutslippssamfunnet, og true oppnåelsen av klimamålene. Nettet er også utsatt for nye trusler som ekstremvær og cyberangrep, noe som forsterker behovet for omfattende forbedringer.

Løsning

For å løse disse utfordringene må vi først gjøre strømnettet smartere gjennom digitalisering og automatisering. Ved å ta i bruk sensorer, intelligente komponenter og avanserte kommunikasjons- og styringssystemer, kan vi optimalisere bruken av det eksisterende nettet og øke kapasiteten uten å måtte bygge ut mer fysisk infrastruktur enn nødvendig. Digitalisering vil også gjøre det enklere å overvåke og styre nettet i sanntid, slik at vi kan forebygge feil og håndtere overbelastninger mer effektivt.

For det andre må vi ta i bruk risikobasert nettdrift. Dagens konservative N-1-praksis som brukes av alle systemoperatører i Europa krever reserver for å håndtere feil i enkeltkomponenter. Dette bør suppleres med mer fleksible, risikobaserte kriterier som balanserer forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomiske kostnader. Med en slik endring vil det bli mulig å utnytte nettet tettere mot dets faktiske kapasitetsgrenser og redusere unødvendige kapasitetsbegrensninger.

Til slutt må vi fremme lokale løsninger som utnytter fleksibilitetsressurser. Fleksibel kraftproduksjon, lagring og forbruk, både hos enkeltbrukere og i lokale energisamfunn, kan bidra til å balansere systemet og redusere flaskehalser. Ved å legge til rette for lokal produksjon og forbruk, kan vi redusere behovet for store nettutbygginger og samtidig fremme lokal verdiskaping.

Ved å digitalisere strømnettet, ta i bruk nye teknologier og utnytte fleksibilitet er det mulig å øke nettkapasiteten i dagens nett med 20-25 prosent. Dette gjelder for Norge, men er også relevant for internasjonal utvikling og har minst like stort potensiale, både i Europa og globalt. Det skal investeres massivt i nytt nett de neste årene globalt, da blir det enda viktigere å øke nettkapasiteten i eksisterende nett.

SINTEFs hovedanbefaling til COP: Norge bør innta en ledende rolle ved å etablere forsknings- og utviklingsprogrammer som fremmer bærekraftige energiløsninger, der norske aktører aktivt samarbeider med partnere i lav- og mellominntektsland