Klimatoppmøtet i Antalya går inn i sin mest krevende fase. Fagforhandlerne skulle vært ferdige tidlig denne uka, men lite er landet. Nå rykker ministrene inn for å sikre at forhandlingene blir sluttført før fristens utløp fredag.
Presidentskapets tema for COP31 er «dialogue, consensus, action». Ni dager inn har vi vært med på mye dialog, men ser mindre til konsensus og aksjon.
Strid om energimål og finansiering
En positiv nyhet fra forhandlingene i år, er at mye var gjort klart før COP31 startet. Dette skjedde trolig etter erfaringene fra Belém i fjor der forhandlingene gikk ett døgn over tiden. Hovedvedtaket fra COP har per i dag et utkast på 144 avsnitt. Arabergruppen, Russland og en stor gruppe utviklingsland har allerede avvist det. De reagerer blant annet på et mål om at strøm skal dekke 35 prosent av verdens energibruk i 2035, opp fra drøyt 20 i dag. Målet kom fra det tyrkiske presidentskapets frivillige handlingsplan og er nå dratt inn i forhandlingsteksten.
Et annet område med stor uenighet er hvor mye støtte som skal gis til tilpasning i fattige land. Flere av de berørte landene har bedt om at støtten tredobles innen 2035, det vil bety om lag 120 milliarder dollar. Spørsmålet er om det i det hele tatt er nok. EU og Japan vil ta diskusjonen i finansforhandlingene, så det er langt fra sikkert at kravet inkluderes i det endelige vedtaket.

Diskusjonene svinger fra motløshet til ambisjon
Utenfor forhandlingsrommene går samtalene langs to spor. Det ene sier at 1,5 graders-målet er kjørt. Det andre sier at det haster å få løsninger ut i praksis. Når forhandlere og politikere sitter i paneler, er det rørende enighet om at klimakrisen må løses. Men det er påfallende lite snakk om hva de skal sette i gang av tiltak.
En av de som har fått mye oppmerksomhet her i Antalya er Johan Rockström fra Potsdam Institute for Climate Impact Research. Tallene hans om vippepunkter er alarmerende. Eller burde vært det. Mottakelsen fra politiske deltakere tyder ikke på panikk.
Ikke vent, vi vet allerede nok
Før klimatoppmøte kom nyheten om at IPCC ikke har nok finansiering til å ferdigstille den neste hovedrapporten om klima. Det kan forsinke Global Stocktake som skal legges frem på COP32 i 2028. Et av Rockströms budskap er at vi vet mer enn nok og at politikerne ikke trenger flere bevis for å sette i gang riktige tiltak. Venter vi lenger vil vi krysse vippepunktene som gjør det mye vanskeligere å bøte på skaden som har skjedd.
Et av temaene som ble diskutert på et høynivåmøte er risikoen for at AMOC (havstrømmene i Atlanterhavet) bremser kraftig eller kollapser. Ifølge Johan Rockström og Stefan Rahmstorf, er det minst en kollaps ti prosent sannsynlig etter et forsiktige anslag. Dataene tyder også på at AMOC er mer følsom enn andre vippepunkt. Det er også et uerstattelig system som ikke vil komme tilbake selv om vi kommer ned mot 1.5 grad igjen. Det foreligger et forslag om å ta funnene om AMOC inn i forhandlingsteksten.
På Island har klimaminister Jóhann Páll Jóhannsson løftet en mulig AMOC kollaps inn til det nasjonale sikkerhetsrådet. Nordisk ministerråd er bedt om å gjennomføre en felles nordisk risikovurdering. Neste år overtar Norge formannskapet i Nordisk ministerråd, det blir spennende å se hvordan de følger opp anbefalingene.
Tre steder å starte uten å vente på en slutt-tekst
I forkant av toppmøtet la NTNU og SINTEF fram faglige råd om teknologier som vil redusere utslipp og hjelpe oss å nå klimamålene.
Det første er det raskeste: kutt metan og de sterke klimagassene SF₆ og HFK. Metan alene står for rundt 0,5 grader av oppvarmingen vi har sett, og mye av metanlekkasjene fra olje og gass kan fjernes med teknologi vi allerede har.
Det andre er energibruken. Den reneste og rimeligste energien er den vi ikke bruker. I Norge kan en halvering av energibruken i bygg innen 2050 frigjøre 40 TWh strøm.
Det tredje er nettet. Etter hvert som verden elektrifiseres, ventes strømnettet å mer enn dobles innen 2050. Bygges det med dagens teknologi, kan mengden SF₆, den sterkeste klimagassen vi kjenner, mangedobles. EU har allerede stegvis forbudt bruken av SF₆ i nye anlegg, men de største utbyggingene av nett vil komme i fremvoksende økonomier og utviklingsland. Derfor bør det besluttes en global tidslinje for å stanse bruken av SF₆.
Dette er tre steder å starte, og det uten å vente på slutteksten fra Antalya.


Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!