Lukten når oss før vi ser noe som helst. Det er en lukt vi kjenner så altfor godt fra laboratoriet vårt. Noen beskriver den som lukten av bål eller bacon. Men vi vet at det vi kjenner, er lukten av tradisjonell trekullproduksjon. Til tross for at vi har en doktorgrad innen feltet og mer enn ti års erfaring, er dette første gang vi ser denne formen for småskala tradisjonell trekullproduksjon i virkeligheten.
Det er desember 2025, og vi kjører gjennom Ugandas landsbygd, et land som vi bare noen måneder tidligere aldri hadde sett for oss at vi skulle besøke. Vi er her for å få et innblikk i landet og hvordan menneskene her lever, men også for å forstå utfordringen vi har fått i oppgave å forsøke å løse, og utvikle en idé som kan bidra til nettopp det.
Dette er det første blogginnlegget i en serie som følger prosjektet vårt om å utvikle en bærekraftig verdikjede for biokull i Ugandas rurale områder. Prosjektet er finansiert av Norec, Norges kompentansesenter for internasjonalt samarbeid.
Utfordringen: Produksjon av trekull er en viktig del av historien om Ugandas skoger
Uganda er blant de ti mest artsrike landene i verden, men samtidig forsvinner skogene i et høyt tempo som følge av ulovlig hogst. Mye av dette tømmeret ender opp som trekull, som er det foretrukne brenselet til matlaging, særlig i urbane og bynære områder. Dette skyldes blant annet at trekull er rimelig, og tett knyttet til tradisjonelle matlagingsmetoder i Uganda. På landsbygda er fremdeles trevirke og ved den viktigste energikilden for matlaging, da trekull ofte har en pris, mens trevirke er gratis.
Det er denne utfordringen vi er her for å bidra til å løse.
De siste 20 årene har Uganda mistet 1,2 millioner hektar skog. Det tilsvarer 87 prosent av landets naturlige skog. Bare i 2024 ble arealet med naturlig skog redusert med 27 000 hektar. Dette fører ikke bare til tap av biologisk mangfold, men bidrar også til økt CO2-utslipp, erosjon og oversvømmelser.
Selv om innendørs matlaging basert på trekull slipper ut mindre partikler og helsefarlige gasser sammenlignet med forbrenning av trevirke og ved, er den tradisjonelle produksjonen av trekull en betydelig kilde til utslipp av skadelige partikler i luften. Luftkvaliteten i Uganda regnes nå som helsefarlig og innånding av røyk og partikler er blant de ledende dødsårsakene i Uganda, sammen med malaria og hiv.
Det finnes initiativer for å møte denne utfordringen, blant annet regjeringens National Integrated Clean Cooking Strategy. Likevel står trekull sterkt i ugandisk matlagingskultur, og selv små endringer kan været svært vanskelige å gjennomføre. Man kan ikke bare lovregulere mennesker bort fra brenselet som maten deres tradisjonelt tilberedes over. Både kostnadsmessige insentiver, tilgjengelighet og adferdsendring er nødvendig for å få dette til.
Norge har støttet en rekke initiativer for renere matlaging i Afrika gjennom årene. Likevel har disse initiativene, og mange lignende prosjekter, hatt problemer med å overleve etter at prosjektfinansieringen tar slutt. Ofte skyldes dette at prosjektteamet ikke har forstått barrierene for å ta i bruk nye løsninger godt nok, at løsninger som foreslås er for dyre å skalere opp, eller at lokalbefolkningen ikke har blitt involvert tidlig nok i gjennomføringen og læringsprosessen.
Vår idé: Trekullproduksjon som ikke belaster urskogen
Det hele startet med en e-post vi mottok i august 2025, fra en ugandisk ideell organisasjon som søkte etter biokullekspertise. Da vi svarte på eposten en fredagskveld etter en travel arbeidsuke, hadde vi ingen anelse om at det skulle bli starten på en reise vi nå håper skal fortsette i mange år fremover.
Utgangspunktet vårt er enkelt: De fleste initiativer som forsøker å få mennesker til å slutte å bruke trekull som brensel, mislykkes fordi tilknytningen til tradisjonelle matlagingsmetoder er for sterk. Men hva om vi heller angriper problemstillingen på en annen måte?
Hva om vi beholder trekullet, men endrer måte det produseres på?
Uganda har store mengder karbonholdige sidestrømmer fra jordbruket, blant annet maiskolber og maisstengler, risskall og kaffeskall. Det meste av dette blir i dag brent som avfall eller får ligge og råtne. Landet har også flere fremmede, hurtigvoksende tresorter som forvaltere av naturområder ofte forsøker å fjerne. Alle disse råvarene kan brukes til å produsere biokull. Avhengig av tilgjengelighet kan en slik løsning potensielt erstatte trekullet som i dag produseres fra naturlig skog.
Prosjektet: Flere løsninger for varig endring
Med utgangspunkt i ovennevnte har vi utviklet en foreløpig tilnærming som kan gi flere, komplementære løsninger samtidig:
1. En renere verdikjede for brensel
Målet vårt er å undersøke om biokullbaserte briketter, laget av jordbruksrester og fremmede treslag, kan produseres på en stabil og mye renere måte, til en overkommelig pris. Dette vil redusere presset på den naturlige skogen uten at man trenger å gi opp trekull.
2. Biokull som jordforbedringsmiddel
Ugandas jordsmonn og klima gir gode forutsetninger for matproduksjon. Landbruket er den største kilden til arbeid I landet, og sysselsetter mer enn 70 prosent av ugandere under 30 år. Til tross for dette er landet sterkt avhengig av import av grunnleggende matvarer, og nesten 60 prosent av befolkningen lever i fattigdom. Global oppvarming har skapt ytterligere utfordringer for landbruket. Endrede nedbørsmønstre fører blant annet til hyppigere oversvømmelser og mer erosjon.
Mens noe av biokullet vil bli brukt til matlaging, kan en del tilføres jordsmonnet. Dette kan bidra til å øke jordsmonnets evne til å holde på fuktighet, øke tilgjengeligheten av næringsstoffer, samtidig som karbon bindes i bakken og lagres over lang tid. Dersom karbonlagringen kan dokumenteres kan denne selges i det frivillige karbonmarkedet. Dette vil kunne skape en ny og forutsigbar inntektskilde for lokalsamfunn på landsbygda. En målbar forbedring i avlingene til småbøndere samt en forutsigbar ekstrainntekt vil gi direkte insentiver til å holde verdikjeden i gang også etter at prosjektfinansieringen tar slutt.
3. Mer effektiv matlaging
Det er én stor utfordring som vi også delvis kommer til å forfølge, knyttet til forbedring av eksisterende trekullovner (hvor og introduksjon av en form for skorstein er essensiell) som benyttes til matlaging. Som nevnt reduseres utslippene ved overgang fra åpen forbrenning av trevirke til trekull i enkle ovner (30-80% mindre partikler).
Selv om måten trekullet brukes på kan vise seg å være mer utfordrende enn selve produksjonen, er bruken minst like viktig. I prosjektet vårt skal vi derfor evaluere utformingen og bruken av enkle ovner for å se hvordan moderate og kulturelt tilpassede forbedringer kan bidra til å redusere brenselforbruk og utslipp. Det vil igjen kunne redusere både kostnader og eksponeringen for røyk.
Bli med oss: En faglig og personlig reise
Gjennom våre mange år i SINTEF har vi jobbet med en rekke prosjekter som dekker hele verdikjeden for biokull, ofte sammen med profilerte norske kunder. Prosjektet vårt i Uganda er annerledes, ikke bare fordi vi jobber i en helt ny kultur som fortsatt er fremmed for oss, men også fordi motivasjonen har blitt langt mer personlig: Vi ønsker å bidra til en positiv endring for et lokalsamfunn.
Det er nå nøyaktig ett år siden vi først kom i kontakt med partneren vår i Uganda. Siden den gang har vi gått fra et partnerskap til et vennskap, og fra en idé til et prosjekt som vi nå brenner for å få realisert.
Vi håper du blir med oss på reisen i Uganda. Vi vil dele oppdateringer gjennom en serie blogginnlegg så lenge prosjektet pågår.
Er du interessert i å lære mer om prosjektet, trekull eller hvordan du kan støtte arbeidet vårt? Ta gjerne kontakt med oss: kathrin.weber@sintef.no.
Besøket vårt til Uganda i desember 2025 ble finansiert av Norges kompetansesenter for internasjonalt samarbeid, Norec, og SINTEF Centre for Pioneering Climate Technologies.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!