Kathmandu University, NTNU, og SINTEF i møte med Nepals flomkatastrofe

I august 2026 rammet en katastrofal flom Nepal. Flommen langs elvene Trishuli og Bhotekoshi, utløst av et dramatisk bre- og fjellskred i Himalaya, førte til tap av mer enn tusen menneskeliv, omfattende ødeleggelser av infrastruktur og enorme samfunnsmessige konsekvenser. Hundretusener av mennesker ble berørt, samtidig som sentrale transportårer, kraftanlegg og lokalsamfunn ble ødelagt eller isolert.

Katastrofen viser hvorfor Nepal trenger egne fagmiljøer som kan forstå og håndtere slike hendelser, og hvorfor kunnskapsbyggingen i Himalaya-regionen må være langsiktig. I mer enn tre tiår har KU, NTNU og SINTEF bygget et partnerskap som har utviklet seg fra klassisk universitets- og forskningssamarbeid til en sentral plattform for kapasitetsbygging, innovasjon og bærekraftig samfunnsutvikling. Samarbeidet har bidratt til å utdanne flere generasjoner nepalske ingeniører, etablere verdensledende forskningsinfrastruktur og utvikle lokal kompetanse innen vannkraft, hydraulikk, sedimentering, klimatilpasning og fornybar energi.

Historien startet på 1990-tallet med samtaler mellom KUs rektor Suresh Sharma og tidligere NTH rektor Inge Johansen om etablering av et ingeniør fakultet etter modell av NTH. Litt utpå 2000-tallet fulgte KU og SINTEF opp med en dialog om hvordan anvendt forskning kunne bidra til næringsutvikling og teknologisk selvstendighet i Nepal. Dette resulterte først i forskningsprogrammet RenewableNepal og senere EnergizeNepal, et konsortium mellom KU, NTNU, SINTEF og HydroLab, finansiert av norske myndigheter. Programmet har siden støttet seks forskningssentre, 23 FoU-prosjekter, over 360 forskere og studenter, 136 vitenskapelige publikasjoner og mer enn 100 institusjoner i Nepal.

Resultatene er konkrete. Gjennom Turbine Testing Laboratory og Hydro Lab har nepalske forskere, sammen med kolleger fra NTNU og SINTEF, utviklet ny kunnskap om sedimenthåndtering, erosjonsbestandige turbiner, flomforhold, tunnelteknologi og drift av vannkraftanlegg under krevende forhold i Himalaya. Forskere ved KU har også bygget opp fagmiljøer innen økohydraulikk, fiskepassasjer og klimatilpasset infrastruktur. Mange av disse temaene er direkte relevante når Nepal nå må forstå og håndtere konsekvensene av stadig mer ekstreme flomhendelser og raskere klimaendringer i Himalaya.

Hva har tre tiår med samarbeid ført til i praksis? Det spørsmålet undersøkte Lieve Olufsen i masteroppgaven sin ved NTNU, der hun har sett på internasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning. Hun konkluderer med at samarbeidet har vært en viktig bidragsyter til kapasitetsbygging på systemnivå i Nepal. Over tid har det bidratt til å utvikle ikke bare enkeltpersoner, men også institusjoner, forskningsmiljøer og industrikompetanse som i dag utgjør ryggraden i Nepals vannkraftsektor. Et sentralt funn er at kontinuitet over tid og gjensidig tillit har vært viktigere enn enkeltprosjekter og kortsiktige resultater.

Når Nepal nå står overfor de menneskelige og økonomiske konsekvensene av flomkatastrofen, handler derfor samarbeidet ikke bare om energi. Det handler om at nepalske institusjoner og fagmiljøer selv kan forstå risiko, utvikle robuste løsninger og håndtere konsekvensene av et klima i rask endring. Forskning på sedimenttransport, flomhydrologi, geoteknikk, resilient infrastruktur og evne til å forutse og varsle alvorlige hendelser, er ikke lenger kun akademiske temaer, men nødvendige forutsetninger for samfunnssikkerhet.

Prorektor for samfunnsansvar ved NTNU Monica Rolfsen formulerer det slikt: “Teknologisamarbeid handler ikke om å gi bort teknologi, men om å bygge samfunn.”

I møte med framtidige klima- og naturkatastrofer er kanskje det viktigste resultatet av samarbeidet mellom KU, NTNU og SINTEF nettopp dette: ikke laboratoriene eller teknologien alene, men menneskene, kompetansen og institusjonene som gjør Nepal bedre rustet til å møte utfordringene som kommer.

Både NTNU og SINTEF har i sine nyere strategier løftet frem samarbeid med land i det globale sør som et viktig satsingsområde. Den lange historien og den positive utviklingen i samarbeidet mellom Kathmandu University, NTNU og SINTEF har lagt grunnlaget for en ytterligere formalisering og styrking av relasjonen mellom institusjonene. KU og NTNU har nylig inngått en samarbeidsavtale med særlig fokus på teknologiutvikling, helse og medisin, samt entreprenørskap. Avtalen skal bidra til å bygge sterke forbindelser mellom akademia og lokalt næringsliv, og legge til rette for bærekraftig kompetanse- og samfunnsutvikling.

I tiden fremover vil NTNU og SINTEF samarbeide tett med Kathmandu University for å realisere målene i avtalen. Gjennom felles forsknings- og innovasjonsaktiviteter ønsker partene å utvikle langsiktige partnerskap som styrker kunnskapsutveksling, kapasitetsbygging og teknologiutvikling til nytte for både Nepal og de norske samarbeidspartnerne. Dette vil bidra til å sikre videreutviklingen av et sterkt og gjensidig fordelaktig samarbeid mellom institusjonene.

Fra katastrofe til motstandskraft

Flomkatastrofen har tydelig vist at klimaendringene ikke lenger er et framtidsscenario for Nepal, men en realitet som allerede påvirker mennesker, lokalsamfunn, energiforsyning og økonomisk utvikling. Statsminister Balendra Shah plasserte ansvaret for katastrofen på klimaendringene:

“Det er ingen tvil om at denne katastrofen har skjedd på grunn av klimaendringer. Klimaendringene er et globalt bidrag, og responsen på dem er også et globalt ansvar.” The Himalayan Times, 2. september 2026.

Samtidig understreker katastrofen betydningen av den kunnskapen og kapasiteten som er bygget gjennom flere tiår med samarbeid mellom KU, NTNU, og SINTEF. Gjennom samarbeidet har nepalske institusjoner bygget opp sterkere forskningsmiljøer, bedre teknologisk kompetanse og et fundament for å møte framtidens utfordringer gjennom egne institusjoner og eksperter.

Behovet framover handler ikke bare om gjenoppbygging, men om å bygge et mer robust og bærekraftig samfunn. Professor Bhola Thapa, tidligere Rektor ved KU og nå Rektor ved Tribhuvan University, påpeker at dette også gjelder vannkraften:

“Nepal må styrke vannkraftanleggenes motstandskraft mot stadig mer uforutsigbare klimarelaterte naturkatastrofer. Eksisterende anlegg trenger pålitelige tidligvarslingssystemer, beredskapsplaner og opplæring av personell. Framtidige prosjekter må bygge på klimatilpassede prosjekteringsregler, risikokriterier og robusthetskrav, slik at anleggene er sikre og i drift også under stadig mer ekstreme forhold.”

Katastrofen minner oss også om at klimaendringer ikke bare handler om fysisk infrastruktur. Biraj Singh Thapa, universitetsdirektør ved KU, løfter fram den menneskelige dimensjonen:

“Katastrofer som følge av klimaendringene skaper en mindre synlig, men alvorlig psykisk helsekrise i Nepal. Når hjem, levebrød, infrastruktur og hele lokalsamfunn blir ødelagt, kan folk miste ikke bare den fysiske tryggheten, men også sosiale nettverk og tilhørighet. Derfor må klimaresiliens også omfatte langsiktig psykisk helsehjelp, psykososial støtte og ordninger for å bygge opp lokalsamfunnene igjen.”

Klimaresiliens må derfor omfatte både teknologi, samfunn og mennesker. Samtidig åpner den grønne omstillingen nye muligheter. Det er Narayanhari Rijal, leder for NTNU Alumni Nepal, opptatt av:

“Nepals svar på klimaendringene må handle om mer enn å tilpasse seg katastrofer: Landet må også få fart på overgangen til en lavutslippsøkonomi. Gode rammevilkår for gründere, digital innovasjon og nye bedrifter innen fornybar energi, grønn industri og andre deler av energiomstillingen kan gjøre klimaarbeidet til en mulighet for bærekraftig økonomisk vekst, samtidig som framtidige utslipp kuttes.”

Samarbeidet mellom KU, NTNU, og SINTEF har gjennom flere tiår vist at langsiktig partnerskap handler om langt mer enn teknologiutvikling og forskningsprosjekter. Det handler om å bygge mennesker, institusjoner og samfunn som kan møte usikkerhet, håndtere kriser og skape nye muligheter. I lys av flomkatastrofen fremstår denne langsiktige investeringen i kunnskap og kapasitet som viktigere enn noen gang.