Fra 1. januar 2030 blir det forbudt å bruke fossil olje og gass til damp og prosessvarme i industri som er utenfor kvotesystemet. Bedrifter som starter nå, kan bruke muligheten til å samtidig redusere energikostnadene. I denne bloggen får du presentert noen alternativer.
Klima- og miljødepartementet vedtok forbudet 7. oktober. Det gjelder indirekte fyring, altså når fossil olje eller gass brennes for å lage damp eller varmt vann til en industriprosess. Om lag 300 bedrifter rammes, blant annet innen mat, fisk, fôr og treforedling.
En omlegging tar tid. Først skal bedriften finne riktig løsning. Så kommer søknad om støtte, prosjektering og innkjøp. Bedrifter som venter til 2028 eller 2029, risikerer å stå med få alternativer, eller ingen.
Strømnettet er ofte flaskehalsen
Mange bedrifter får ikke nok strøm fra nettet til å bytte gasskjelen med en elkjel. Flere steder er ventetiden på ny kapasitet flere år, og anleggsbidraget kan bli høyt. Derfor bør nettkapasitet avklares tidlig, og løsninger som reduserer effektbehovet, som varmepumper og varmelager, bør vurderes fra start. Søknad om utsatt frist på grunn av nettmangel må sendes Miljødirektoratet før 2029.
Benytt muligheten til å redusere energikostnadene etter omleggingen
Ved utskiftning av en fossil kjel er det fornuftig å benytte anledningen til å ta et helhetlig syn på hele varme- og kuldeprosessene til bedriften. På denne måten kan man se på om det er mulig å designe systemet på en bedre måte. I mange tilfeller er varmedistribusjonssystemet gammelt og modifisert over flere år, og det er kanskje mulig å redusere temperaturen og trykket i deler av anlegget. En slik helhetlig gjennomgang kan avdekke muligheter for å redusere effektbehovet, levere kombinert kulde og varme eller skifte energibærer helt.
SINTEF har gjennom flere studier vist eksempler på at en slik helhetlig tenking kan redusere energikostnaden betydelig, enten gjennom redusert strømkostnad, redusert nettleie eller en kombinasjon av tiltak.
En kombinasjon av alternativer kan være den mest økonomiske løsningen
En gjennomgang av hele systemet vil avdekke hva som er den beste og mest helhetlige løsningen basert på hva behovet er, hvilket utstyr som finnes allerede i dag, hvilken tilgang på energi som finnes, og hvilket behov det er for redundans. Det finnes flere fossilfrie løsninger, og hvilken kombinasjon av disse som passer best varierer fra bedrift til bedrift:
Varmepumper utnytter spillvarme og kan dekke både varme- og kjølebehov. Strømbehovet blir lavere.
Elkjeler er enkel og markedsklar teknologi, men krever høy effekt fra strømnettet.
Biobrensel/biokjel kan gi en rask overgang. Flytende biobrensel må oppfylle bærekraftskravene.
Varmelager og fleksibilitet jevner ut forbruket og reduserer behovet for nettkapasitet, samtidig som det kan redusere energikostnadene
Under kommer en gjennomgang av noen løsninger SINTEF mener er viktige å vurdere ved en omlegging.
Så langt har varmepumpene kommet
Industrielle varmepumper når i dag langt høyere temperaturer enn før, og kan levere prosessdamp. Ved å utnytte overskuddsvarme fra prosesser, eller ved å kombinere med kjølebehov, kan energiforbruket reduseres med 70-80% sammenlignet med en elkjel.
Varmepumper i dag kan levere temperaturer opp mot 200°C, noe som gjør dem spesielt fort egnet for dampproduksjon. I HighEFFLab i Trondheim og i prosjekter som HyTemp og ZEnITh utvikler SINTEF Energi løsninger for enda høyere temperaturer, og for varmepumper kombinert med varmelager.
Vi samarbeider gjerne om konseptutredninger, testing og utviklingsprosjekter.
Biobaserte brensler kan erstatte fossile brensler i produksjon av prosessvarme og damp, også ved høye temperaturer, og der strømnettet begrenser mulighetene for elektrifisering. Alene eller i kombinasjon med varmepumper og termisk lagring kan bioenergi inngå i et robust og fossilfritt energisystem.
Et brenselsbytte påvirker kjelens virkningsgrad, utslipp, askehåndtering og drift. For hver enkelt bedrift må det derfor vurderes om det er mulig å bytte brensel i eksisterende kjel med nødvendige tilpasninger, eller om kjelen må skiftes ut med en biokjel.
SINTEF har kompetanse på alle typer biomasse (fast, flytende og gass), inkludert produksjon og bruk av biogass, biodrivstoff og biokull. Vi kan følge opp og vurdere teknologien når fossile brensler erstattes med biobaserte, foreslå justeringer og etablere energi- og massebalanser for biomassebaserte prosesser.
Fleksibilitet kan være nødvendig for å muliggjøre elektrifisering, men kan også redusere energiregningen
Kapasitet i strømnettet kan i mange tilfeller være en effektiv stopper for direkte elektrifisering av fossil prosessvarme. Hvis man dimensjonerer et prosessvarmeanlegg for topplast ved bruk av en elkjele kan man risikere å komme over det nettselskapet tillater i området. Heldigvis finnes det alternativer til elkjeler som kan både redusere topplastbehovet og redusere de totale energikostnadene.
I tillegg til alternativene som direkte reduserer elektrisitetsbehovet – som biomasse eller varmepumper – er det mulig å finne løsninger som flytter på forbruket, for på den måten å redusere nødvendig effekt i strømnettet. Dette potensialet er undersøkt i flere studier, og både batterier og varmelagring er alternativer som kan redusere effekttopper, utnytte varierende kraftpriser og til og med redusere den nødvendige installerte kapasiteten på f.eks. en elkjel eller varmepumpe.
I mange tilfeller er det mulig å få raskere tilknytning til strømnettet ved å redusere effektbehovet, og kanskje er den kostnadsoptimale løsningen også en kombinasjon av energilagring, varmepumpe og biomasse?
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!