Hele verden samles til klimatoppmøtet COP22 i Marrakech i denne og neste uke. Marie Bysveen fra SINTEF rapporterer hjem i denne bloggen.
Jeg våknet opp med en febersyk kropp, litt som den stakkars kloden vår. Intens airconditioning og basiller medbrakt fra det kalde nord hadde gjort susen. Kan arte seg litt komisk stakkarslig på et hotellrom langt hjemmefra når jeg synes synd på meg selv. 🙂
Jeg glemte raskt min egen navle da jeg nærmet meg COP22-bussen utenfor hotellet. Ombord i bussen var det god stemning: Afrikanske kvinner med flotte, fargerike hatter som tok oppi lyset i taket. Professoraktige amerikanske menn med mye viktig på hjertet fra gårsdagen, og med noen intrikate analyser hørtes det ut som. De to franske mademoisellene ved siden av meg snakket dempet, men ikke mindre engasjert. Alle var vi på bussen på vei mot noe viktig.
Det kjentes det godt å ankomme COP22 denne dagen. Det var kjent, på en litt snodig måte, og jeg hadde en plan. Som dagen før var programmet stappfullt også i dag. Skog, klimalovgivning, innovasjon, Nordisk samarbeid – ja you name it.
Is this your first COP?
Jeg lurte et øyeblikk på hvor mange COP’er man må være på for faktisk å bli dreven, og vite helt eksakt hva man bør bruke tid på når man er der. Opplevde mer enn én gang å få reaksjonen: «Oh – is it your first COP?? Really?». Som om man omtrent har blitt født inni dette. «Man jo lære å krype før man kan gå»- tenkte jeg – og suste fornøyd videre.
Det andre større arrangementet om CCS på klimatoppmøtet skulle finne sted i dag, med temaet ‘Opportunities for Africa in Carbon Capture and Storage’.
Afrikanske CCS muligheter
Førstemann ut var Joseph fra Ghana som snakket høyt om Ghanas sin situasjon – og minnet om at at Afrikas befolkning er ventet å dobles innen 2050. Absolutt en tankevekker. Jeg ble umiddelbart slått av Josephs sterke stemme. Interessant også å se de store muligheten for å lagre CO2 på det afrikanske kontinent.
Mike fra Canada entret etterhvert podiet og fortalte om verdens første anlegg for CO2 fangst fra kraftstasjon i Canada. Den historien har jeg hørt ham fortelle en håndfull ganger før, og den er viktig. Denne gangen var beskjeden en annen – nemlig: ‘We are here to investigate novel possibilities for cooperation with Africa through the Paris agreement’. Ja – tenk det. Herlig ærlig og målrettet.
Geolog Kathleen fra Texas presenterte ‘babyen’ sin Climate Technology Network and Center (CTCN), som bidrar til å støtte aktører fra utviklingsland som ønsker å undersøke om CCS kan være noe for dem. ‘Participate, engage – and do it now’ – banket Kathleen inn.
Men så skulle høydepunktet komme – med madam Felicia fra Nigerias svar på Miljødirektoratet, på video. Hun var ‘nyfrelst’ tilhenger av CCS, og det var inspirerende å høre hennes vinkling og forståelse. Hun var en myndig dame som man lytter til (bilde under)…
Teknologioverføringsordningen er viktig
En dame på bakerste benk lurte på: ‘I dont’ really see how you can say that CCS is a global technology when it costs so much money! Please explain!’. Det er et godt poeng. Jeg ser derfor frem til å høre hvordan Stig fra Olje- og energidepartementet i Norge, og de andre forhandlerne, etterhvert kommer frem til teknologioverføringsordningen under Parisavtalen, som gjør klimatiltak i tredje verden mulig å få til.
Før jeg forlot salen møtte jeg jammen på studenten Grace fra i går, og fikk takket henne for hyggelig epost, samt spurt om hennes totalopplevelse på COP’en. Hun kunne strålende fortelle at hun hadde opplevd å bli tatt meget godt imot generelt, og at det var veldig stas. Den unge damen kommer jeg sent til å glemme, kjenner jeg.
Hinsides vakkert
Bysveen på reise betyr desperat jakt etter muligheter til å gå tur. Jeg finkjemmer alltid kartet i nærområdet for slike muligheter lenge før ankomst. Denne dagen var beslutningen tatt, la meg sjekke ut den omtalte vakre parken som alle guider snakker om! Etter vandring langs en grå og rimelig trist trafikkert vei med forefalne hus og mange mopedister, så fant jeg den endelig: Bak høye murer, midt innimellom gamle husblokker. Men, innenfor var det hinsides vakkert!
Der ruslet jeg rundt og ante fred og ingen fare, kanskje tenkte jeg litt på noen av folkene jeg hadde møtt i løpet av dagen.. Og plutselig stod det foran meg ‘ Yves Saint Laurent memorial’. En kollisjon av to verdener, kan man trygt si.
Verden er stor
Inntrykkene fra COP22 er mange. Joseph fra Ghana minte meg veldig konkret om ‘hvor stor verden er’. Afrika planlegger nemlig å videreutvikle sin sement- og stålindustri, de trenger da teknologiske løsninger til å gjøre dette og samtidig ta hensyn til moder jord.
- Her kan du lese om CEMCAP, som SINTEF leder, hvor målet er å forberede storskala fangst av CO2 i sementindustrien.
På standen til urbefolkningen fra Peru møtte jeg mennesker i meget fargerik bekledning, og en overraskende (?) optimisme. Den meget rasjonelle og saklige forskeren på standen om nukleær forskning var betydelig mer alvorlig.
Ellers var selvsagt glødende, ivrige Felicia med stor tro på CCS i Afrika minneverdig. Studentene, Grace og hennes venner, som opplever at de blir tatt meget godt i mot, gir ikke det håp ?
Valgvake med marokkanske appelsiner
Valgkvelden nærmet seg – og jeg var spent på natten som skulle komme: Uansett hva vi sier, tenker og gjør på dette klimatoppmøtet, så vil en ny amerikansk president ha stor betydning for Parisavtalen og fremtidige COP.
Takk for meg.
Les også Maries to første blogger fra COP22
- COP22: … eller Cåpp Wæhh Døh som det ropes på flyplassen. Dag 1.
- COP22: Forskning og magi i Marrakech. Dag 2
0 kommentarer på “COP22: Feber i kropp og på kloden. Dag 3.”