COP29: Økt forskningssamarbeid med det globale sør for bærekraftige energiløsninger

Global oppvarming skjer raskere enn de fleste modellene tilsier i sine beste estimat. Verden trenger ikke nye mål, men rask handling og implementering. Norge sin rolle i klimaforhandlingene må være å bidra til å heve ambisjonene for å fremskynde overgangen fra et utslippsintensivt energisystem basert på fossil energi til et system basert på fornybar energi. Vi må gå foran og drive utvikling og utbredelse av klimavennlige energiløsninger basert på natur- og klimarobuste strategier.

Norske forskningsmiljøer og virksomheter jobber med mange av de teknologiske løsningene verden trenger for å redusere utslipp og drive energitransisjonen. Vi har lang erfaring med forskning og utvikling i samarbeid med lav- og mellominntektsland (LMIC) innenfor områder som er beskrevet i dette faglige innspillet. I dag er denne innsatsen fragmentert og derfor er vårt overordnede råd til COP29:

Norge bør innta en ledende rolle ved å etablere forsknings- og utviklingsprogrammer som fremmer bærekraftige energiløsninger, der norske aktører aktivt samarbeider med partnere i lav- og mellominntektsland.

 Programmet bør baseres på åpne utlysninger, som har vist seg å være et effektivt verktøy for å fremme bærekraftige energiløsninger og -innovasjon. Et slikt program må være basert på likeverd.

• SINTEF deltar på COP som en uavhengig observatør og vi er forpliktet til å fremme bærekraftige klima- og energiløsninger. For å støtte dette gir vi råd til klimaforhandlerne om 15 sentrale områder med potensial til å redusere utslippene betydelig. SINTEFs råd for COP29: Teknologi for en raskere global klimaomstilling.

COP28 i Dubai markerte en tydelig forsterkning av innsatsen mot rask dekarbonisering av menneskelig aktivitet for å nå omforente klimamål. I slutterklæringen anerkjennes behovet for dype, raske og vedvarende reduksjoner i klimagassutslipp i tråd med 1,5 °C-målet. Partene oppfordres til å bidra nasjonalt, i tråd med Parisavtalen og egne nasjonale forhold:

• Tredoble den globale kapasiteten for fornybar energi og doble den globale gjennomsnittlige årlige forbedringsraten for energieffektivitet innen 2030
• Akselerere innsatsen mot nedtrapping av kullkraft uten klimarensingsteknologi
• Akselerere innsatsen globalt mot netto nullutslipps energisystemer, ved å bruke null- og
• lavkarbonbrensler godt før eller rundt midten av århundret
• Overgang fra fossile brensler i energisystemer på en rettferdig, ordnet og rettferdig måte, akselerere handling i dette kritiske tiåret, for å oppnå netto null innen 2050 i tråd med vitenskapen
• Akselerere null- og lavutslippsteknologier, inkludert blant annet fornybar energi, kjernekraft, reduksjons- og fjerningsteknologier som karbonfangst og -utnyttelse og lagring, spesielt i sektorer som er vanskelige å redusere utslippene i, og lavkarbon hydrogenproduksjon
• Akselerere og vesentlig redusere ikke-karbondioksidutslipp globalt, inkludert spesielt metanutslipp innen 2030
• Akselerere reduksjonen av utslipp fra veitransport på en rekke måter, inkludert gjennom utvikling av infrastruktur og rask utplassering av null- og lavutslippskjøretøy
• Avvikle ineffektive subsidier til fossilt brensel som ikke adresserer energifattigdom eller rettferdige overganger, så snart som mulig

Slutterklæringen fra COP28 resonerer godt med rådene SINTEF ga i fjor, men endringstakten er ikke tilpasset situasjonen. Derfor vil COP29 ha søkelyset på hvordan kan man sikre nok finansiering for klimatiltak. Finansieringen må ta hensyn til nåværende utslippsnivå, historiske utslipp, økonomisk utvikling og hvem som blir rammet mest av klimaendringer. Mario Draghis rapport om konkurransekraft i Europa, peker på behovet for massive investeringer som fremmer grønne løsninger og teknologiutvikling, inkludert en dobling av de felleseuropeiske forskningsprogrammene. Dette stemmer overens med slutterklæringen fra COP28 som legger til grunn en dobling og tripling av innsatsen for å nå målsettingene. Dette er minst like relevant for Norge.

For å få til et rettferdig grønt skifte, må både det industrialiserte globale nord og det globale sør delta. Vårt råd om å opprette er forsknings- og utviklingsprogram i samarbeid med det globale sør vil understøtte et rettferdig grønt skifte, i tillegg til at det vil være et kraftig bidrag for å sikre nok finansiering av bærekraftige energi- og industrielle løsninger på naturens premisser som er avgjørende viktig for klima.