Ved og vedbriketter – alt du trenger vite

Det er tettheten og vekt som er viktig ved kjøp av ved og vedbriketter. Her er tips til alt du trenger vite om ved og vedbriketter – og litt til. Du får også vite hvorfor du må være forsiktig med vedbriketter.

Energiinnholdet i vedkubber per kilo avhenger først og fremst av hvor mye vann de inneholder. Sammensetningen på stammevirke i ulike tresorter varierer relativt lite, de inneholder: karbon, hydrogen, oksygen og aske. Derfor varierer energiinnholdet lite, som er cirka 5 kWh per kg tørr ved.

• Les mer om SINTEFs forskning på bioenergi.

Ulik tetthet på ved

Men, ved fra ulike tresorter har ulik tetthet. Trevirke er et porøst materiale, hvis du tar bort porevolumet ville tettheten være ca. 1500 kg/m³. Dette er viktig å vite når man kjøper ved og når man fyrer. Forskjellig tetthet medfører at energiinnholdet på volumbasis vil variere. Derfor er vekt viktigere enn volum når du kjøper ved.

Derfor er vekt viktigere enn volum når du kjøper ved.

Det er også forskjeller i selve treet. For eksempel har kjerneved og ytterved forskjellig tetthet, og også forskjellig vanninnhold når treet hugges. Grener, og dermed kvister i veden, har høyere tetthet enn stammevirke, og tretoppen er forskjellig fra den tykkere nedre delen av treet. Bark har en annen sammensetning og tetthet enn stammevirke, og inneholder mye mer aske. Det er også forskjeller mellom individuelle trær av samme tresort.

Alt dette betyr at selv om du fyrer med ved fra en spesifikk tresort, så vil det fremdeles være forskjell i egenskapene til de individuelle vedkubbene.

Tresorter oppfører seg forskjellig

Ulike tresorter oppfører seg litt forskjellig i vedovnen, delvis på grunn av forskjellig tetthet og delvis på grunn av litt forskjellig kjemisk sammensetning. Bjørk har f.eks. mye større tetthet (ca. 500 kg/m³) enn gran (ca. 380 kg/m³) og vil varmes opp litt saktere, men har høyere innhold av komponenter som vil gasse av. Disse to parameterne utligner hverandre litt.

I prinsippet er det ingen tresorter som ikke kan brukes i din vedovn. Innflytelsen av andre faktorer som vanninnhold, størrelsen på vedkubbene og barkmengde blir vel så viktige. Du må rett og slett bare tilpasse fyringen til oppførselen til de vedkubbene du legger inn, dvs. du må være en bevisst fyrbøter når du fyrer.

I prinsippet er det ingen tresorter som ikke kan brukes i din vedovn.

Norsk Standard med gran

Det hører med til historien at typegodkjenning av vedovner i henhold til Norsk Standard NS 3058/59 skjer med bruk av gran, i form av 2×2 tommer (ca. 5×5 cm) planker, dvs. uten bark. Andre standarder for typegodkjenning bruker f.eks. vedkubber av bøk, og i Norge fyrer vi jo mest med bjørk, som i likhet med bøk er en hard tresort (løvtrær).

Dette underbygger at det ikke er tresorten som betyr mest, men derimot forbrenningsteknologien, og andre brenselsparametere enn tettheten, i tillegg til fyrbøteren. Dette vises også i en omfattende forsøkskampanje som nettopp er utført i forskningsprosjektet SusWoodStoves.

• Slik velger du riktig vedovn til din bolig

Brenner litt forskjelling

NIBIO gir en god oversikt over tetthet og energiinnhold i ulike tresorter. De antyder også at tresorter med høyest brennverdi brenner best, men det er altså ikke så enkelt i praksis.

Ulike tresorter vil brenne litt forskjellig, og det kan også høres og ses når det smeller og gnister fyker ut fra bålet. Dette skjer på grunn av trykkoppbygging inne i veden og plutselig frigjøring av gasser som river med seg litt glødende materiale. Bruk av gnistfanger i åpne peiser er vanlig for å hindre gnistene å fly inn i rommet. I hvilken grad dette skjer avhenger av tresorten, og typisk vil tresorter som inneholder mer kvae/harpiks (bartrær) gi litt mer lyd fra seg.

Utslipp fra vedfyring – Forskning og utvikling gir stadig lavere utslipp

Vedbriketter er ikke ved

Andre typer biobrensel, som vedbriketter og pellets, er ikke ved. De er lagd av sagflis, dvs. små partikler, som presses hardt sammen. Dermed blir det mer masse per volumenhet, og de blir mindre porøse, med en typisk tetthet på det dobbelte eller mer sammenlignet med bjørkekubber.

Sagflisa kommer fra stammevirke og har samme sammensetning som dette, så hva sammensetningen angår så er vedbriketter analogt med vedkubber. Vedbrikettene er også tørrere enn en normalt tørket vedkubbe. Men, pass på, hvis vedbrikettene kommer i kontakt med vann så vil de suge til seg vannet og kan bokstavelig talt gå i oppløsning.

Fyring med vedbriketter kan gå galt

Men, vedovner er typegodkjent for å brenne ved, og ikke vedbriketter. Selvfølgelig kan man fyre også med vedbriketter i en vedovn, det kan gå fint, men det kan også gå veldig galt.

Vedovner er typegodkjent for å brenne ved, og ikke vedbriketter.

I verste fall blir det sprengfyring som kan ende med en rødglødende ovn, eller kun voldsom avgassing fordi lufttilførselen ikke blir tilstrekkelig, når vedbrikettene løser seg opp og sveller ut slik at et stort antall små partikler med en samlet veldig stor overflate gasser av samtidig. En vedkubbe vil avgi gasser på en mye mer kontrollert måte, da den ikke går i oppløsning, men gradvis avgir gasser før trekullet til slutt sakte brenner ut.

Sprengfyring kan føre til pipebrann når partikler som ligger nederst i pipeløpet antenner. Avgassing uten tilstrekkelig utbrenning gir høye utslipp, også av partikler som legger seg i pipeløpet, og som igjen kan gi pipebrann nå man fyrer hardt igjen.

Derfor bør man tenke seg godt om før man velger å fyre med vedbriketter, og for all del, ikke legg inn mer enn en vedbrikett om gangen. To vedbriketter (en vedbrikett veier vanligvis 1 kg) som avgasser raskt blir fort altfor krevende for din vedovn.

Har du en ovn med rist i bunnen og askeskuff under så kan små partikler også ramle ned der mens de fremdeles gasser av. De kan også blokkere for en lufttilførsel som kommer nedenfra. Det hører med til historien at vedovnprodusentene neppe vil akseptere reklamasjonskrav basert på skader som skyldes bruk av vedbriketter.

Svanemerking av vedbriketter er mulig, og da tilfredsstiller vedbrikettene krav til f.eks. renhet og til utslipp etter testing i henhold til en standard. Men, Svanemerkingen har ikke noe krav til den mekaniske holdbarheten til vedbrikettene. Det betyr at når du bruker slike vedbriketter i din vedovn kan uønskede hendelser fremdeles inntreffe.

Virkningsgrad i ved og brensel

Når du fyrer med ved klarer du ikke å utnytte alt energiinnholdet i veden. Jo mer fuktighet, jo mindre energi blir tilgjengelig for å oppnå en tilstrekkelig høy forbrenningstemperatur. Hvor godt brennbare gasser brenner ut avhenger av temperatur, oppholdstid og hvor god blandingen mellom brennbare gasser og tilsatt luft blir.

Hvis du tilsetter for mye luft vil energivirkningsgraden avta når du må varme opp en større røykgassmengde som også inneholder mye ubenyttet luft.

Hvis du fyrer hardt og temperaturen inn i pipa blir høy vil også energivirkningsgraden avta. Hvis du har høye utslipp av brennbare komponenter vil du tape den kjemiske energien som disse inneholder. Vi snakker om to ulike virkningsgrader, en forbrenningsvirkningsgrad og en termisk virkningsgrad, og disse gir sammen en totalvirkningsgrad.

I moderne og rentbrennende ovner er utslippene av brennbare komponenter generelt lave, og forbrenningsvirkningsgraden blir dermed høy. Total virkningsgrad ligger typisk på 80% for disse ovnene, dvs. at 20% av energiinnholdet i veden går til kråkene gjennom pipa.

Når du er ferdig med å fyre bør du stenge luftspjeldet for å unngå at både varmen i rommet og i de varme ovnsmaterialene trekkes ut gjennom pipa. Ikke steng spjeldet helt hvis det fremdeles ligger glødende trekull der, la det da stå litt åpent inntil utglødingen er ferdig.

Vedfyringsprosessen fra fordamping av vann til trekull

Nå er vedfyring en meget transient prosess, dvs. at forbrenningsprosessen endrer seg kontinuerlig gjennom forbrenningsforløpet. I starten brukes mye energi på fordamping av vann og avgassing av flyktige komponenter. Etter hvert vil trekull dannes, som brenner på en helt annen måte enn gasser, og mye saktere. Energiinnholdet i det som brenner i starten kan være en tredjedel av energiinnholdet i trekullet, men siden trekullet brenner mye saktere vil fremdeles varmeavgivelsen være større i den første halvdelen av forbrenningsforløpet.

Forvirret? Vedfyring er rett og slett en ekstremt komplisert forbrenningsprosess, både å forstå i detalj og å kontrollere. Men mye forskning og utvikling har gjennom årene bidratt til å revolusjonere forbrenningsteknologien gjennom et nytt forbrenningsprinsipp (tilførsel av luft i flere steg, i vedovner produsert fra 1998) og gjennom kontinuerlig utvikling av dette prinsippet. Derfor er nye vedovner i dag rentbrennende, hvis de opereres som tiltenkt.

Her er vi da tilbake til fyrbøteren, dvs. deg, som må være en bevisst og ansvarsfull fyrbøter for at din vedovn skal yte sitt beste.

Ta gjerne en kikk på denne enkle videoen som viser hvordan du bør tenne opp og fyre i vedovnen.

Da vil du bidra til mindre negativ påvirkning på miljø, helse og klima. I tillegg blir fyringsøkonomien bedre for deg, når du da klarer å utnytte mer av energiinnholdet i veden.

Det er ikke så mye som skal til!

Oppdatert 2. oktober 2023

Vil du ha flere tips fra energiforskerne?

• Vedlikehold av vedovner
• Hvordan kan du bruke stasjonære batterier med eller uten solcellepanel?
• Bør jeg kjøpe varmepumpe? Vil det lønne seg?
• Solcellepanel på taket – er det lønnsomt?
• Slik kan du redusere din strømregning
• Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon
• Unngå utslipp fra vedfyring