Petter Nekså er sjefforsker i SINTEF Energi og blant annet ekspert på varmepumpe. Han er en internasjonalt ledende forsker innen utvikling av klimavennlige varme- og kjølesystemer. Petter Nekså også medlem av FNs internasjonale ekspertgruppe innen kuldeanlegg, varmepumper og luftkondisjonering. Han forsker også på hvordan industri og næringsliv kan utnytte overskuddsvarmen på en smart, bærekraftig og økonomisk måte, hvor bruk av varmepumper er en viktig mulighet.
Les mer om CO₂ som miljøvennlig kjølemedium.
Her er Petter sine betraktninger til hvordan varmepumpe kan hjelpe deg å spare strøm og på strømregningen:
- Selv med de relativt lave strømprisene vi har vært vant til tidligere år, så var luft til luft varmepumper en god investering. Varmepumpene som selges nå blir også bedre og bedre med hensyn til effektivitet, viftestøy og bruk av miljøvennlige kuldemedier.
- En varmepumpe utnytter lavtemperatur varme fra omgivelsene, for eksempel fra uteluft, og foredler denne opp til et temperaturnivå hvor den kan utnyttes, til for eksempel romoppvarming. Til dette kreves input av strøm, men kun en liten andel av hva direkte oppvarming med panelovner krever. Forenklet kan man si at 1kWh strøm inn i varmepumpen gir 3kWh varme ut.
- Les mer om hvorfor du ikke skal sette varmepumpa på «auto».
- Generelt kan man anslå at varmepumper kan redusere elektrisitetsbehovet til oppvarming med 50-80% sammenliknet med bruk av panelovner eller el-kolbe, og varmepumper kan erstatte oljefyr.
- For boliger som ikke har åpen planløsning, vil luft-luft varmepumper med en inneenhet ofte kun dekke en viss andel av varmebehovet og sjeldent varmebehov til tappevannsvarming.
- Størst energisparing vil derfor oppnås med væske-vann varmepumper som bruker bergvarme som varmekilde, og leverer varme både til vannbåren varme (gulvvarme eller radiatorer) og tappevannsvarming. Dette krever naturlig nok høyere investeringskostnader, men med et større potensial for antall sparte kWh-er. Og med høye strømpriser vil tilbakebetalingstiden være tilsvarende kortere.
- Det finnes også andre typer varmepumper: Eksempelvis varmepumper som benytter luft som varmekilde og leverer til vann, for tappevannsvarming og eller vannbåren varme. Disse vil ha en viftebasert ute-enhet.
- Alt tyder på at varmepumper blir en viktig teknologi fremover for å redusere forbruket av elektrisitet. Både Norge og EU anser teknologien som veldig aktuell og viktig i fremtidens elektrifiserte samfunn.
Les mer:
- Vil du vite om solcellepanel er lønnsomt? Her er rådene fra SINTEF forskeren Stian Backe.
- Hvordan kan du bruke stasjonære batterier med eller uten solcellepanel?
- Ved og vedbriketter – alt du trenger vite
- Er vedfyring lønnsomt? Hvordan fyrer man best? [Med video]
- Slik kan du redusere din strømregningen
- Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon
- Slik velger du riktig vedovn til din bolig
- Vedlikehold av vedovner
- Unngå utslipp fra vedovner
Les mer om hvordan Petter med forskerkolleger og næringsliv jobber for å energieffektivisere industrien i forskningssenteret HighEFF.
Bloggen ble opprinnelig publisert 29. september 2022, og oppdatert 19.september 2023
Varmepumpe kommer ikke i mitt hus så lenge jeg er oppegående. Har også bodd i mange år i tropene uten å bruke aircondition. Både i tropene og her hjemme bruker jeg i stedet vifter som forbruker noen få watt for å sirkulere luften. Noe er galt når man fyrer der varmen samler seg oppunder taket, mens der man sitter og i liggehøyde er det mange grader kaldere. Begynte med planlagt energisparing sent på 70-tallet gjennom at jeg begynte å skifte ut glødepærene med sparepærer. I tillegg hadde jeg bygd mitt eget hus på fritiden som var bedre isolert enn selv dagens krav. På midten av 80-tallet kvittet jeg meg meg med den siste glødepæren, som igjen var byttet ut med 100% led før 2010. Huset jeg bygde tok yngstemann over mens jeg stakk til tropene. I dag har jeg et hus fra 1955 her hjemme i tre etasjer som er totalrenovert med snart 50 cm yttervegger og trippel vinduer. Jeg holder alle tre etasjene varm med 3 bad og to kjøkken. Kan ikke huske sist jeg passerte 1000 kwh på en måned, men bruker i gjennomsnitt mellom 8 og 900 watt. Forbruket av strøm skiller seg nesten ikke ut om det er sommer eller vinter. Har et 100-talls ledpærer der de fleste har et forbruk på mellom 0,5 og en 2-3 watt, mens alle utepærer, et titalls, har sensorer. Jeg bruker overhode ikke oppvarming med strøm uansett årstid, med to unntak. Allikevel har husets tre etasjer mer enn 22 grader gjennom hele vinteren. Underetasjen der jeg oppholder meg mest har jeg 25 grader pluss gjennom hele vinteren. To av tre bad har varmekabler som står på fullt året rundt, mens alle innerdører i hele huset ALLTID står åpne. Har to nye vedovner, en i underetasken og en hovedetasjen, mens toppetasjen får mer enn nok varme nedenfra gjennom åpne dører. På grunne av språk, TV, Radio og kontakt hjem, regjerer jeg i underetasjen, mens kona regjerer toppetasjen. Har en 100 liters VVT og en 200 liters VVT, begge nye med lite varmetap. I tillegg er det data både her og der pluss at fire store smart- TV-er går og surrer, der jeg har kodet bort alle TVenes muligheter for å slå seg av uten ordre fra meg eller kona. Veden jeg bruker ordner jeg på noen dager om våren og ligger alltid et par år foran forbruket. Har også gass i beredskap dersom regjeringen ikke er i stand til å levere strøm til VV og matlaging. Det skulle ha vært påbudt med minst to energikilder i norske hus, og gjerne en tredje. Resten av verden ligger her langt foran Norge. Det neste blir et solcellepaner mest pga av lading av ditt og datt og til bruk av en TV og radioer. Har også lyst på solpaner på taket for varmtvann, i alle fall halve året. Pga av vannkraften har nordmenn et sært forhold til energi…
Helt enig.
Svakheten med luft-luft varmepumpe er også at de skaper kalde gulv ettersom eldre vinduer uten ovner resulterer i kaldras med kalde gulv som resultat. Fryser du på beina så fryser du på hele kroppen. Skal du holde 22 grader i hele huset må temperaturen ved varmepumpen være mye høyere. Støv blir virvlet opp og skaper et dårlig inneklima. Ettersom det ikke anbefales at varmepumpen natt og dagsenkes, har den store ulemper. Med lav virkningsgrad på vinteren når forbruket er høyt er fordelene med varmepumpen borte. Det kommer aldri en Luft-luft varmepumpe i mitt hus heller.
Min stor-familie har til sammen 6 hus, alle med luft-luft vegg monterte varmepumper montert på gangen 30 cm over gulvet og med en hylle 10 cm over pumpen. Gulvet blir varmt så sko og klær tørker raskt.
Alle sammen er montert slik at de blåser minst 3 meter før luften går igjennom en døråpning. Enkelte hus har en varmepumpe montert tilsvarende lavt i kjelleren og dermed blir 1. etasje delvis oppvarmet nedenifra.
Pingback: Spør en energiforsker: Solcellepanel på taket – er det lønnsomt? - #SINTEFblogg
Pingback: Hvordan kan du bruke stasjonære batterier med eller uten solcellepanel? - #SINTEFblogg
Pingback: Er vedfyring lønnsomt? Hvordan fyrer man best? [Med video] - #SINTEFblogg
Pingback: Slik kan du redusere din strømregning - #SINTEFblogg
Pingback: Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon - #SINTEFblogg
Pingback: Slik velger du riktig vedovn til din bolig - #SINTEFblogg
Pingback: Vedlikehold av vedovner - #SINTEFblogg
Pingback: Ved og vedbriketter - alt du trenger vite - #SINTEFblogg