Hanne Sæle er forsker i SINTEF Energi. Hun har lang erfaring med forskningsprosjekter som handler om forbrukerfleksibilitet, kundeatferd som kan redusere din strømregning, smarte strømmålere med mer. Hun jobber i flere prosjekter som ser på hvordan man gjennom samspill mellom kunder, nettselskap, kraft- og teknologileverandører kan utvikle fremtidens energisystem på en smart, sikker og kostnadseffektiv måte. Hanne forsker også i CINELDI på disse temaene. Her er hennes tips til hva du som forbruker kan gjøre for å redusere din strømregning:
Hvilket forbruk er det mest lønnsomt å endre på?
En gjennomsnittlig husholdningskunde bruker 16.000 kWh i strøm årlig.
- Omtrent 60 % av det årlige strømforbruket er knyttet til romoppvarming som varmekabler, varmefolie, panelovner eller varmepumpe.
- Oppvarming av varmtvann er det som bruker nest mest av det årlige strømforbruket – omtrent 15 %.
- Strømforbruk til elbil avhenger av både størrelse på batteri og kjørelengde, og dette er et strømforbruk som er enkelt å styre – både ut fra pris og tid (f.eks. når elbilen skal være ferdig ladet om morgenen).
Nedenfor er det gitt eksempler på ulike tiltak som kan bidra til å redusere strømforbruket til ulike elektriske apparater i en husholdning, og da med fokus på tiltak man gjør ved anskaffelse, tiltak knyttet til atferd (manuelle endringer) og tiltak basert på automatikk (styringssystemer).
Hvordan redusere strømforbruk på romoppvarming?
Ved å redusere strømforbruket knyttet til romoppvarming vil også strømregningen til en husholdning reduseres. Tiltak som kan bidra til å redusere dette strømforbruket er bl.a.
- Ved anskaffelse: Å sørge for at oppvarmingskilder er utstyrt med termostat. Dette vil bidra til at varmekilden ikke står på hele tiden, men kun når det er behov for å øke romtemperaturen opp til det temperaturnivået som termostaten er stilt inn på.
- Manuelle endringer: Strømforbruket knyttet til romoppvarming kan reduseres ved å senke innetemperaturen i ulike rom, og da spesielt i rom som ikke er i bruk.
- Automatikk: Styringssystemer kan installeres for å styre ut oppvarmingskilder i kortere perioder, enten ut fra pris (oppvarming skjer hovedsakelig i timer med lavere pris) eller nettleie (koordinert bruk av flere varmekilder, slik at ikke alle står på samtidig). Eksempelvis kan varmekabler kobles ut i kortere perioder uten at dette påvirker komfort, f.eks. med styringssystemer for automatisk styring av forbruk ut fra strømpris, og for utkobling i kortere perioder. Det er den termiske lagring av energi i bygget (f.eks. i betonggulv) som gjør det mulig at varmekabler kan kobles ut for kortere perioder. Det kan være nødvendig med elektriker for å installere styringssystem for fast installasjon som f.eks. varmekabler.
Det er den termiske lagring av energi i bygget (f.eks. i betonggulv) som gjør det mulig at varmekabler kan kobles ut for kortere perioder.
- I forskningssenteret CINELDI jobber vi med å digitalisere og modernisere strømnettet på en kostnadseffektiv, fleksibel og robust måte. Les mer om CINELDI her.
Hvordan kan oppvarming av varmtvann redusere din strømregning?
Varmtvannsberederen lagrer energi i vannet, og er dermed et termisk lager. Varmtvannsberederen (ofte 200 liter) har et varmeelement (ofte 2 kW) som kobler seg inn etter at folk har tatt en dusj, og typisk skjer dette om morgenen, når det ellers er høyt strømforbruk i det norske kraftsystemet. Spotprisen er ofte høyest i topplasttimene.
Forskningsprosjekter har vist at strømforbruket til varmtvannsberederen ved bruk av automatikk kan kobles ut i 2-4 timer uten at dette gir kaldt vann for husholdningen. Strømforbruk knyttet til oppvarming av varmtvann kan reduseres ved å begrense hvor lenge man dusjer og f.eks. å anskaffe sparedusj.
Det finnes smarte varmtvannsberedere på markedet nå, som gjør det mulig å styre varmtvannsberederen etter pris og evt. også etter spenning. Når berederen styres etter pris, betyr det at vannet varmes opp i timene med lavest strømpris, mens berederen ikke bruker strøm i timene med høy pris. Når berederen styrer etter spenningskvalitet, vil den kobles ut i kortere perioder hvor det er lav spenning i strømnettet. Flere av de nye smarte varmtvannsberederne har sikring mot at legionella inntreffer. Det er også mulig å gjøre eksisterende varmtvannsberedere smarte ved å installere styringssystem.
Smart styring av elbil
Hvor mye strøm som går til lading av elbil er avhengig av bl.a. ladekapasitet, kjørelengde og størrelse på batteri. Eksempelvis kan en ladeboks for hjemmelading ha varierende ladekapasitet fra 1,4-7,4 kW for 1 -fase og 1,4-22 kW for 3-fase strømnett.
Lading av elbil bør balanseres både ut fra spotpris og nettleie. Hvis all lading skjer i den timen på natta med lavest pris, kan man få økte kostnader på nettleie (avhengig av ladekapasitet). Jevn lading av elbilen i perioder med ellers lavt strømforbruk i husholdningen vil være nyttig for å redusere egne nettleiekostnader og kostnader knyttet til spotpris. Hvordan lading gjennomføres kan f.eks. styres via automatikk i ladeboks eller via styringssystemet til elbilen.
- Elektriske biler i Norge og potensialet for forbrukerfleksibilitet
Smart bruk av andre elektriske apparater
Hver for seg utgjør ikke apparater og hvitevarer så mye av energiforbruket ditt, men samlet gjør de det. For å redusere nettleiekostnader, er det best med et jevnt strømforbruk hvor du ikke bruker mange apparater på en gang.
Hver for seg utgjør ikke apparater og hvitevarer så mye av energiforbruket ditt, men samlet gjør de det.
Tips til å redusere strømforbruk for vaskemaskin, oppvaskmaskin og tørketrommel:
- Kjør fulle maskiner. Ikke kjør for «halv maskin».
- Færre vasker og lavere temperatur reduserer strømforbruket.
- Høy sentrifugering gjør at klærne tørker fortere.
- Begrens bruk av tørketrommel, og lufttørk klær i stedet.
- Ikke stopp apparatene etter at de er startet, men hvis man skal styre ut fra pris, bør man vurdere å utsette tidspunkt for start. Maskinene skal ikke brukes på natta.
Tips til å redusere strømforbruk knyttet til belysning:
- Skift til mer energieffektiv belysning, dvs. LED-pærer.
- Skru av lys i rom som ikke er i bruk
Belysning avgir litt varme, men dette er en varmekilde som er feilplassert og lite kontrollerbar, fordi den ofte er plassert oppe under taket, og siden varmen stiger oppover gir den ikke god nytte i rommet.
Styring av lys kan gjøres manuelt, eller styringssystem som inkluderer bl.a. bevegelsessensorer, fotoceller, tidsstyring.
Les andre tips fra energiforskerne:
- Hvordan kan du bruke stasjonære batterier med eller uten solcellepanel?
- Ved og vedbriketter – alt du trenger vite
- Bør jeg kjøpe varmepumpe? Vil det lønne seg?
- Vedlikehold av vedovner
- Solcellepanel på taket – er det lønnsomt?
- Er vedfyring lønnsomt? Hvordan fyrer man best? [Med video]
- Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon
- Slik velger du riktig vedovn til din bolig
- Unngå utslipp fra vedovner
Pingback: Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon - #SINTEFblogg
Pingback: Hvordan kan du bruke stasjonære batterier med eller uten solcellepanel? - #SINTEFblogg
Pingback: Solcellepanel på taket – er det lønnsomt? - #SINTEFblogg
Pingback: Bør jeg kjøpe varmepumpe? Vil det lønne seg? - #SINTEFblogg
Pingback: Er vedfyring lønnsomt? Hvordan fyrer man best? [Med video] - #SINTEFblogg