Hvordan kan vi realisere fremtidens drømmebyer?

Hvordan kan vi utvikle byer for framtiden som er gode å leve i og samtidig bidrar til å løse vår tids største utfordringer – et klima i endring og et stadig press på naturarealer?  

Planleggingen av og livet i byene våre har stor betydning for både livskvaliteten og naturens fremtid. Byene er ikke bare steder vi bor og arbeider – de er arenaer for sosialt liv, barndom og alderdom, transport og handel. I takt med at stadig flere mennesker bosetter seg i byer, øker også presset på areal både i byene og ikke minst i områdene rundt. Derfor er det avgjørende at vi tenker nytt om hvordan byene kan utvikles videre, og hvordan vi produserer det vi trenger av varer og tjenester, slik at vi tar vare på både menneskene og naturen.

Framtidens byer må være både naturvennlige, klimavennlige og gode oppholdssteder for innbyggerne, og det krever endringer i både adferd, teknologi og infrastruktur. Framtidsbyene er de vi allerede har. Framtidig byutvikling handler om å redusere behovet for stadig mer energi og areal, og heller finne løsninger som gjør det mulig å ha et godt liv innenfor planetens tålegrenser. Dette krever at vi ser på potensialet for omstilling og transformasjon. Vi har verken nok areal eller ressurser til å bygge ut på matjord eller naturarealer, og heller ikke økonomi til å la være å ta vare på det vi allerede har.

Tverfaglige diskusjoner gir liv til løsninger

I en workshop om temaet Drømmebyen, arrangert av SINTEF Konsernsatsning Naturmangfold og Arealbruk, møttes forskere fra ulike fagdisipliner for å diskutere hvordan deres kunnskap kan bidra til å realisere denne visjonen. Flere ulike behov ble diskutert, som bedre kjøling i takt med varmere klima, overvannshåndtering mot mer intens nedbør, smartere mobilitet som ikke krever høy energibruk, optimal utnyttelse av lys både i og utenfor bygg, høy tetthet av grøntområder som gir trivsel og samtidig motvirker effektene av klimaendringer, og nye måter å produsere og dele energi på.

SINTEF jobber allerede med flere teknologier og samarbeider med kommuner og næringsliv rundt om i Norge og verden for å kartlegge hva som skal til for å realisere disse løsningene og omstille samfunnet, slik at vi mennesker er i stand til – og modne for – å ta dem i bruk.

Eksempler på løsninger som ble diskutert inkluderer:

• å hente kulde fra havbunnen for å avlaste strømforbruk relatert til kjøling
• integrerte og smarte energisystemer som kan utnytte dagens kraftnett og elproduksjon på en bedre måte
• utvikling av kollektivtilbud og transportsystem som er enklere, tryggere og mer tilgjengelige for alle
  

En viktig konklusjon fra workshopen: Vi må jobbe enda mer innenfor det øverste trinnet «unngå» i “unngå-flytt-forbedre-pyramiden».  Med eksempel innenfor mobilitet, trenger vi både virkemidler som er gulrot og pisk. Noe som innebærer at vi må gjøre det vanskeligere og dyrere å ta bil, og samtidig gjøre det lettere å ta kollektivt, sykle og gå og stimulere til aktiv mobilitet for å fremme folkehelsen. Med andre ord må vi gjøre det som er mest bærekraftig til det som er enklest å velge for forbrukere. Dette gjelder alt fra å velge sykkelen til å tilby enkle betalingsmåter for alle aldersgrupper når man velger å reise kollektivt.

Helhetlig tenking for Europa og verden

Veien videre krever at vi tenker helhetlig og inkluderende. Fokus i videre arbeid vil være på hvordan vi i fellesskap klarer av å unngå ressurskrevende aktiviteter der det er mulig, og bruke de mest effektive løsningene der kjøling, oppvarming, vannforsyning eller transport ikke kan unngås. Samtidig må vi utvikle nye teknologier som reduserer energiforbruk og arealbehovet, uten å skape nye målkonflikter med naturen. Det handler om å finne balansen mellom det vi ønsker, og det vi faktisk trenger. Deretter må vi jobbe med teknologi og innovasjon som støtter opp under redusert forbruk og det vi faktisk trenger, og som bidrar til et bedre samfunn.

Utlysninger fra EU viser at dette ikke bare er et behov i Norge. Hele Europa – og verden – må tenke nytt, og det haster. Ikke først og fremst for å oppfylle internasjonale forpliktelser på papir, men for å sikre en levelig verden for oss og kommende generasjoner.