Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Industri

En ny vår for plast

Plastproduktene har vært en så stor suksess at vi nå bokstavelig talt svømmer i dem.

Washed up plastic
Washed up plastic
Forfattere
Susie Jahren
Publisert: 26. feb 2018 | Sist redigert: 28. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (2)

Masseproduksjon av plastprodukter slik vi kjenner det i dag, startet ikke før andre verdenskrig.  Krigen fremskyndet behovet for nye teknologier, og plast skulle komme til å revolusjonere måten vi lever på ved å gi oss slitesterke, masseproduserte og rimelige varer. Menn på 1950-tallet ble lovet en fremtidsvisjon og husmødre et enklere liv. Og alle forventningene ble innfridd og vel så det. 

Er selve plasten problemet?

Den globale etterspørselen etter plast er i dag større enn noensinne og øker stadig.  Folkeopinionen har imidlertid begynt å snu. De enorme mengdene plastavfall som forsøpler havet, og synet av vannlevende dyr med mager fulle av plast skaper med rette raseri blant folk flest og er med på å snu opinionen. Mange forbrukere ønsker å #sineitilplast. Men selv om plast har blitt selve symbolet på overforbruk, må vi spørre oss om det er selve plasten som er problemet, eller om det handler om måten vi bruker den på?

Å unngå plast i butikkene er nytteløst, og mange kunder blir frustrerte over synet av mango og agurk pakket enkeltvis i plast. Det er imidlertid viktig å være klar over at innpakningen har en hensikt. Matavfall er et massivt globalt problem og står for så mye som 14 % av verdens CO2-utslipp. Ved å pakke inn agurken forlenges holdbarheten fra 3 til 14 dager, noe som øker sjansene betraktelig for at den skal havne på tallerkenen. I et annet eksempel viser tall fra BAMA at transport av innpakkede druer i stedet for druer i løsvekt har ført til en reduksjon i matsvinn på 75 %.

Den forhatte, vanlige bæreposen av polyeten faktisk det «grønneste» alternativet

Plast er heller ikke blant verstingene når det gjelder miljøfotavtrykk. Ifølge miljøvernmyndighetene i Storbritannia er den forhatte, vanlige bæreposen av polyeten faktisk det «grønneste» alternativet, med fire ganger mindre miljøpåvirkning enn sin nedbrytbare konkurrent, papirposen.  Det viser seg også at handlenettene i bomull som jeg er så stolt av å bruke, må gjenbrukes 131 ganger for at miljøpåvirkningen skal komme ned på samme nivå som de langt rimeligere plastposene (#newlifegoal).

Det finnes ingen tvil om at hverdagen vår er fylt med for mye engangsplast. Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at det ville vært vanskelig å opprettholde vår nåværende livsstil uten plastproduktene. Tilgang på rent vann, mat, medisiner, infrastruktur og transport er helt avhengig av plast i ulike former.

Planeten vår drukner i plast

I dag, 70 år etter etterkrigstidens plastrevolusjon, produserer vi over 300 millioner tonn plastprodukter hvert år. Planeten vår drukner bokstavelig talt i plast. Det vi trenger er en ny plastrevolusjon. Svaret er likevel ikke å forby plast, men å bruke den og alle andre materialer smartere og mer ansvarlig. Det er årsaken til at forskerne ved SINTEFs forskningssentre, Rent Hav og Sirkulær økonomi, har fokus på å finne gode løsninger.

Så hvordan kan vi som forbrukere, med alle våre gode intensjoner, manøvrere i et landskap der de grønne målene stadig endrer seg? Svaret er det samme gamle:

REDUKSJON, GJENBRUK, RESIRKULERING

 

Kommentarer

Hans Holgersen sier:
5. juli 2025, kl. 19:49

Hei Susie
Ja det er ikke så lett om dagen når det gjelder plasten. Vi er fylt til randen. Inni alle hull. I vårt DNA mer eller mindre. Ekstremt trist.

Det er mye matsvinn fordi færre produserer sin egen mat.
Vi har fullstendig mistet mat og jordbruk forståelse. Vi trenger mer lokal gårder. Mer små gårds butikker osv.

Slik at vi slipper å frakte det rundt over lengre strekk.
Men vi har også alternativer til innpakning. Jeg jobber med mycelium innpakning. Fullstendig nedbrytbart. Kompostbart.

Men tenk også på at nå jobber vi for matbutikker. Vi må hente den sjeleløse ofte gift fylte maten pakket i plast i kjøleskapet selv.
Før var det kjøttdisker i alle butikker.

Selvfølgelig kan vi komme tilbake til et plast fritt samfunn.
Vi gjør slik de måtte under krigen. Altså spesielt andre verdenskrig. De måtte handle! Det er krig mot plasten!!!!
Se til helvete å få tilbake flotte matdisker og marked som har gift fri kjøtt og andre varer !!!

Vi bare må handle!
Det er slutt på å forsvare plast poser fordi vi tror en bomull pose er verre.
Det er bomull for faen! men ja det er en del vann som går med til produksjon.
Men hva med hemp? hva skjedde der? jo det ble ulovlig.
faen ta stat og alle verdens plast fabrikker!

Men der er svaret. Ta oss sammen. Flere små gårder med utsalg. Gift fri mat til levelige priser. Vi må jo for satan ha mat hver dag!
De gode kjøtt og fisk disker tilbake.
mycelium, hemp emballasje osv.

Herregud vi vasser i muligheter !
Vi har heller ingen valg.

Det er det samme med at Kina liksom må produsere alt. Det handler om vaner vi har gjort oss vant med. Ikke mer enn det.

Vi må bare bruke hodet vårt litt. Så får vi det til!

Jeg må også legge til at min agurk skal faen ikke pakkes inn i plast!
Du kan jo prøve å pakke inn flotte lokal dyrkede agurker foran en god gammel italiensk familie. Der de faktisk ofte har mat stolthet. De tar mest sannsynlig livet av deg. I det minste kaster deg på dør! Får jeg håpe i alle fall. Den avgjørelsen er jeg nok enig med. Noe straff må helt klart til.

Ellers god sommer. Det mener jeg. Men samtidig så bør du skaffe deg mer kunnskap. I lag med hele regjeringen.
Det bare må forandring til.
Mer tilbake til det naturlige.

Svar

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Industri

Hydrogen er kraftfullt når det håndteres riktig

Birgit Ryningen
Birgit Ryningen
Forsker
Lean-studietur med SINTEF

Lean-studieturer og -kurs er mer aktuelt enn noensinne: Reis med SINTEF

Eivind Reke
Eivind Reke
Forskningsleder
Automatisert optisk inspeksjon

Slik bruker vi Automatisert Optisk Inspeksjon og KI for å oppdage feil i produksjon

El Houssein Chouaib Harik
El Houssein Chouaib Harik
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin