Masseproduksjon av plastprodukter slik vi kjenner det i dag, startet ikke før andre verdenskrig. Krigen fremskyndet behovet for nye teknologier, og plast skulle komme til å revolusjonere måten vi lever på ved å gi oss slitesterke, masseproduserte og rimelige varer. Menn på 1950-tallet ble lovet en fremtidsvisjon og husmødre et enklere liv. Og alle forventningene ble innfridd og vel så det. Plastproduktene har vært en så stor suksess at vi nå bokstavelig talt svømmer i dem.
Er selve plasten problemet?
Den globale etterspørselen etter plast er i dag større enn noensinne og øker stadig. Folkeopinionen har imidlertid begynt å snu. De enorme mengdene plastavfall som forsøpler havet, og synet av vannlevende dyr med mager fulle av plast skaper med rette raseri blant folk flest og er med på å snu opinionen. Mange forbrukere ønsker å #sineitilplast. Men selv om plast har blitt selve symbolet på overforbruk, må vi spørre oss om det er selve plasten som er problemet, eller om det handler om måten vi bruker den på?
Å unngå plast i butikkene er nytteløst, og mange kunder blir frustrerte over synet av mango og agurk pakket enkeltvis i plast. Det er imidlertid viktig å være klar over at innpakningen har en hensikt. Matavfall er et massivt globalt problem og står for så mye som 14 % av verdens CO2-utslipp. Ved å pakke inn agurken forlenges holdbarheten fra 3 til 14 dager, noe som øker sjansene betraktelig for at den skal havne på tallerkenen. I et annet eksempel viser tall fra BAMA at transport av innpakkede druer i stedet for druer i løsvekt har ført til en reduksjon i matsvinn på 75 %.
Den forhatte, vanlige bæreposen av polyeten faktisk det «grønneste» alternativet
Plast er heller ikke blant verstingene når det gjelder miljøfotavtrykk. Ifølge miljøvernmyndighetene i Storbritannia er den forhatte, vanlige bæreposen av polyeten faktisk det «grønneste» alternativet, med fire ganger mindre miljøpåvirkning enn sin nedbrytbare konkurrent, papirposen. Det viser seg også at handlenettene i bomull som jeg er så stolt av å bruke, må gjenbrukes 131 ganger for at miljøpåvirkningen skal komme ned på samme nivå som de langt rimeligere plastposene (#newlifegoal).
Det finnes ingen tvil om at hverdagen vår er fylt med for mye engangsplast. Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at det ville vært vanskelig å opprettholde vår nåværende livsstil uten plastproduktene. Tilgang på rent vann, mat, medisiner, infrastruktur og transport er helt avhengig av plast i ulike former.
Planeten vår drukner i plast
I dag, 70 år etter etterkrigstidens plastrevolusjon, produserer vi over 300 millioner tonn plastprodukter hvert år. Planeten vår drukner bokstavelig talt i plast. Det vi trenger er en ny plastrevolusjon. Svaret er likevel ikke å forby plast, men å bruke den og alle andre materialer smartere og mer ansvarlig. Det er årsaken til at forskerne ved SINTEFs forskningssentre, Rent Hav og Sirkulær økonomi, har fokus på å finne gode løsninger.
Så hvordan kan vi som forbrukere, med alle våre gode intensjoner, manøvrere i et landskap der de grønne målene stadig endrer seg? Svaret er det samme gamle:
REDUKSJON, GJENBRUK, RESIRKULERING
- En ny vår for plast - februar 26, 2018
Pingback: Mikroplast og plastproblemet: Tallene bak Debatten - Saksynt