Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Er vedfyring lønnsomt? Hvordan fyrer man best? [Med video]

Øyvind Skreiberg er sjefforsker i SINTEF Energi. Han har 30 års erfaring med arbeid innen bioenergi, og har ledet og leder prosjekter innen blant annet utnyttelse av biomasse til varme og kraft.

Kvinne sitter i sofa med hodetelefoner og pc, foran en peis.
Forfattere
Øyvind Skreiberg
Sjefforsker
Publisert: 4. jan 2024 | Sist redigert: 10. des 2024
3 min. lesing
Kommentarer (6)

Øyvind og kollegene hans har også verdensledende kompetanse og laboratorier for utvikling av vedovner med lave utslipp. Her er noen av hans råd.

Forskeren svarer: Er vedfyring lønnsomt?

  • Med krig og annen uro i verden følger utfordringer med energiforsyning, økende energipriser og i verste fall energirasjonering. Det er da helt naturlig at folk vurderer energialternativer som kan redusere kostnader og gi økt forsyningssikkerhet, f.eks. varmeberedskap.
  • Hvor lønnsomt vedfyring er avhenger av flere faktorer. Men hva forsyningssikkerhet i form av varme angår, er fyring med ved i en vedovn basert på naturlig trekk i pipa uovertruffen.
  • Finn ut mer om forskningsprosjektet SusWoodStoves som forsker på bærekrafitge vedovner, bygningsintegrasjon og verdikjede optimalisering. 

Vedfyring og effektpotensial

  • Vedfyring er den klart viktigste oppvarmingskilden i boliger i Norge etter elektrisitet. Vedfyring har et stort effektpotensial, og bidrar til å redusere effekttoppene i strømnettet og dermed belastningen på dette.
  • Med et vedfyrt ildsted installert i et flertall av norske boliger og hytter, representerer disse et formidabelt effektpotensial, og et betydelig oppvarmingspotensial.
  • Les mer om hvordan SINTEF jobber med pyrolyse av biomasse.

Her er Øyvinds vedfyringstips

  • Følg vedovnprodusentens fyringsanbefalinger, for å sikre miljøvennlig og energieffektiv fyring i din vedovn.
  • Når du tenner opp kan utslippene bli ekstra høye, når du starter med en kald ovn. Å tenne fra toppen vil redusere utslippene.
  • Det er alltid viktig å bruke tørr ved, da blir fyringen mer energieffektiv og miljøvennlig. Og, ikke brenn noe annet enn ved i vedovnen, den er beregnet kun for dette.
  • Vedovnen trenger ettersyn og vedlikehold. Ta gjerne en sjekk av pakningen rundt ovnsdøra, og sjekk brennplatene i brennkammeret for sprekker (de er der for å sikre høy nok temperatur i brennkammeret for å oppnå god utbrenning og lave utslipp).
  • Det kan også være mye sot i røykgassløpet som følger etter brennkammeret og i ovnsrøret, som bør fjernes for å sikre god varmetransport til rommet. Et tykt belegg vil også redusere strømningsarealet og øke trykktapet, som ikke er bra for et system som er basert på naturlig trekk.
  • Har du lusefyrt mye tidligere, og begynner å sprengfyre slik at temperaturen inn i pipa blir høy, så er faren for pipebrann stor, dvs. at uforbrent materiale som har akkumulert seg over tid nederst i pipeløpet vil antenne, og i verste fall kan huset brenne ned.
  • Har du en gammel og lekk pipe så bør denne renoveres. Pipa drar gjerne luft gjennom disse lekkasjeåpningene istedenfor gjennom luftspjeldet i ovnen og da vil det oppleves om dårlig trekk for ovnen. Trekken er også avhengig av høyden på pipa. Er pipa kort blir trekken dårligere.
  • Enkelt sagt, fyr riktig så blir vedfyringen både energieffektiv og miljøvennlig, som bidrar til økt lønnsomhet, varmeberedskap og redusert belastning på strømnettet.

Vil du lære enda mer om brennverdi og hvordan kutte utslipp og spare penger.

Vil du ha flere tips fra energiforskerne?

  • Vedlikeovn av vedovner
  • Hvordan kan du bruke stasjonære batterier med eller uten solcellepanel?
  • Bør jeg kjøpe varmepumpe? Vil det lønne seg?
  • Ved og vedbriketter – alt du trenger vite
  • Solcellepanel på taket – er det lønnsomt?
  • Slik kan du redusere din strømregning
  • Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon
  • Slik velger du riktig vedovn til din bolig

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin