Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

CINELDI-prisen 2019 går til Eivind Gramme og Skagerak Nett

Eivind-gramme-mottar-cineldi-prisen-2019
Eivind-gramme-mottar-cineldi-prisen-2019
Forfattere
SINTEF
Publisert: 11. des 2019 | Sist redigert: 20. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Eivind Gramme og Skagerak Nett mottok i midten av november CINELDI prisen for sitt brennende engasjement og viktige bidrag i CINELDI.

At Gramme er engasjert i CINELDI-arbeidet er en beskrivelse han kjenner seg igjen i.

«Jeg forteller om CINELDI når jeg får sjansen. Til daglig har jeg ansvar for rammevilkår i Skagerak Nett. Det er viktig å ha kunnskap om fremtidens kraftsystem når en jobber med rammevilkår i et nettselskap, og jeg er i tillegg veldig interessert morgendagens løsninger, metoder og teknologi. Derfor er jeg mye involvert i vårt arbeid med forskning og utvikling «, forteller han.

  • Les om CINELDI prisen 2018 i dette blogginnlegget.

«I CINELDI er jeg med i flere arbeidsgrupper, spesielt WP1 Utvikling og vedlikehold av fremtidens nett. Jeg har tidligere jobbet mye med nettutvikling og synes dette er et spennende område. I tillegg er jeg med i WP3 Interaksjon DSO/TSO, WP5 Fleksible ressurser i kraftsystemet og WP6 Scenarier og transisjonsstrategier for smarte nett. Jeg er også med i innovasjonskomiteen, som er en pådriver for at det som skjer i CINELD skal benyttes videre og føre til nyvinninger. Nyttiggjørelse et sentralt stikkord for meg.»

Hvorfor vant du prisen?

På spørsmål om hvorfor han tror at akkurat han vant årets CINELDI-pris, påpeker Gramme raskt at det ikke bare var han, men også Skagerak Nett som ble tildelt prisen.

«Det er veldig hyggelig at noen har satt seg ned, gjort en vurdering og bestemt seg for at i år går prisen til Skagerak Nett og meg. Det er jo gøy å få oppmerksomhet for innsatsen og det engasjementet man har. Vi synes det gjøres mye bra i CINELDI, og vi har lyst til å bruke tid der og bidra.»

«At vi involverer oss så sterkt er en anerkjennelse av CINELDI som senter» avslutter han.

Bredde er en forutsetning for systeminnovasjon

Gramme mener det er lett å engasjere seg såpass mye som både han og Skagerak Nett gjør, fordi arbeidspakkene i CINELDI både favner bredt og passer godt sammen. Og nettopp dette med bredde mener Gramme er en stor styrke både for forskningssenteret og brukerpartnerne.
«Kraftsystemet går inn i en ny tid. For å realisere fremtidens aktive nett på en god måte behøves systeminnovasjoner. Vi trenger nyvinninger som utfyller hverandre, og som tilsammen kan skape endringer. CINELDI er unikt og viktig for nett-Norge fordi forskningssenteret er faglig bredt, meget kompetent og stort i både midler og ressurser».

Pilotprosjekter og Casestudier avgjørende for å lykkes

For å gjøre vegen fra forskning og utvikling til reell nytte kortest mulig har han stor tro et tett samarbeid mellom forskerne og brukerpartnerne, særlig gjennom felles arbeid med pilotprosjekter og casestudier.Selv har Gramme spesielt bidratt inn mot to casestudier i WP1. I det ene ble en ny metode for risikoanalyse av kombinerte kraft- og IKT-system prøvd ut på Skagerak Netts pilotanlegg for selvhelende nett. Den andre casestudien pågår fortsatt. Her testes en innovativ metode for probabilistisk nettplanlegging på en case fra Skagerak Netts forsyningsområde.

I tillegg er Skagerak Nett med i flere pilotprosjekter. «Det er viktig at brukerpartnerne er med i piloter og casestudier slik at kunnskapen deles og blir tatt i bruk. På denne måten blir vegen fra forskning til anvendelse mye kortere. »

Pilotanlegget som skal benyttes for å teste teknologi for selvhelende nett, ligger i Sande i Vestfold. Et eksempel på hvordan et selvhelende nett kan fungere ser du i videoen under:

Skagerak Energilab er en fullskala pilotinstallasjon som skal fungere som forskningsarena for testing av ny teknologi og nye metoder for lokal produksjon og lagring av elektrisk energi. Den skal benyttes til ulike formål i CINELDI. Lær mer om Skagerak Energilab i denne videoen fra 2018:

Håper på systeminnovasjon mot fremtidens kraftnett

«Når CINELDI er over i 2024, håper jeg man har fått kunnskap og innovasjoner som bidrar til å realisere fremtidens kraftnett på en god måte. Samtidig tror jeg tror man vil ende opp med løsninger, metoder og teknologi innenfor ulike modenhetsnivå. Noe kan kanskje anvendes relativt direkte, mens annet skaper grunnlag for videre forskning og utvikling».

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin