COP29: Batterier er en essensiell del av det grønne skiftet

For å sikre en bærekraftig batteriindustri med lavt karbonfotavtrykk og minimal naturpåvirkning, må Europa og Norge øke forskningssamarbeid og investere strategisk i hele verdikjeden – fra råmaterialer til ferdige energisystemer.

SINTEF deltar på COP som en uavhengig observatør og vi er forpliktet til å fremme bærekraftige klima- og energiløsninger. For å støtte dette gir vi råd til klimaforhandlerne om 15 sentrale områder med potensial til å redusere utslippene betydelig.

• SINTEFs råd for COP29: Teknologi for en raskere global klimaomstilling.

 Anbefaling for en bærekraftig batteriverdikjede

• Batteriproduksjon bør skje med så lavt karbonfotavtrykk som mulig og med minst mulig naturinngrep.
• Forskningsaktiviteter må fokusere både på mer bærekraftig Li-ion-teknologi og på andre batteri-teknologier, samt på resirkulering.
• Det bør utarbeides internasjonale retningslinjer og sertifiseringer for batteriproduksjon med krav til miljø- og klimafotavtrykk, merking av hvor materialene kommer fra, andel resirkulerte materialer og lignende – tilsvarende EU Battery Regulation.
• Norge og Europa må øke sin kompetanse på battericelleproduksjon, samt legge til rette for industrivekst i alle ledd i en sirkulær verdikjede.
• Det bør legges til rette for mer nordisk forsknings- og industrisamarbeid.

Problem

Batterier er en essensiell bidragsyter til det grønne skiftet, både for å gi utslippsfri transport og for å muliggjøre mer fornybar energi gjennom lagring av energi i korte perioder med høy produksjon (sol og vind). Batterier vil også spille en viktig rolle for å stabilisere strømnettet, bidra til frekvensregulering og redusere effekttopper. Dette kan redusere behovet for utbygging av nett og bedre forsyningssikkerhet i tynt befolkede områder hvor kapasiteten i nettet er lavere. Batterier vil også være viktige for energilagring i mikronett i lav- og middelinntektsland.

Per i dag er det Li-ionebatterier som dominerer markedet for elektriske biler og det begynner også å ta en større andel av det stasjonære markedet. Historisk er det Asia, med Kina i spissen, som har stått for nesten all produksjon av Li-ionebatterier, samt materialer for batteri-komponenter. Kina har også tatt ledelsen i produksjon av nye batteri-teknologier som Na-ion batterier.  Det er utfordrende å konkurrere med de kinesiske produsentene da kinesisk-produserte batterier har en betydelig lavere pris enn tilsvarende batterier fra europeiske produsenter, og alle tegn tyder på at denne dominansen vil fortsette i flere år.  I tillegg ser vi at batteri-industrien i USA vokser kraftig, med fundament i Inflation Reduction Act (IRA), samtidig som europeisk batteri-industri har en saktere utvikling. Den lavere takten i utvikling i Europa har bakgrunn i flere faktorer, blant annet stor priskonkurranse fra Kina og lite tilrettelegging for ny batteriindustri.

Kina er i dag også en dominerende eksportør av råmaterialer for batteri celleproduksjon. Det nye europeiske direktivet for kritiske råmaterialer inneholder mange materialer som i dag er essensielle bestanddeler i dagens batterier, særlig innenfor Li-ion-teknologier.  I tillegg til dette er de sirkulære verdikjedene ikke godt etablert, og vil ikke kunne støtte opp om en batteriindustri i rask vekst.  Den asiatiske, og særlig den kinesiske, dominansen er en utfordring både når det gjelder forsyningssikkerhet, karbonfotavtrykk og bærekraft. Vi ser blant annet at NorthVolt, en av de største aktørene i Europa, har solgt seg ut av flere initiativer og sier opp 1600 ansatte i Sverige grunnet nedskalering. Kinas blokkering av grafitteksport til Sverige pekes på som en av årsakene.

Etablering av battericelleproduksjon må gjøres i stor skala for å være lønnsomt og er derfor svært kapitalintensivt, og det er krevende å skaffe tilstrekkelig investeringer. Resultatet av dette for norsk batteriindustri har vært at Freyr stoppet planene for en fabrikk i Mo i Rana og har startet bygging i Georgia i USA i stedet, og at Morrow, som nylig har åpnet første produksjonslinje i Arendal, også sliter med å få nok kapital til å utvide.

Løsning

Forskning og utvikling på batteriteknologi vil være helt essensielt for at vi skal klare å sette fart på det grønne skiftet, både med tanke på avkarbonisering av transportsektoren og tilrettelegging for introduksjon av mer fornybar energi.  Batterier vil være en essensiell del av fremtidens hybride energisystemer, for eksempel koblet mot vannkraft i hybride kraftverk der det ikke er mulig å gjøre vannkraften mer fleksibel av miljøhensyn. Fra et nasjonalt og europeisk perspektiv er det også viktig å utvikle den lokale batteriindustrien langs hele verdikjeden, fra utvinning av råmaterialer til installasjon i energisystemer for å sikre forsyningssikkerheten, i tillegg til etablering av sirkulære verdikjeder. Forsyningssikkerheten er avgjørende for annen europeisk industri, som for eksempel bilindustrien, men også for maritim sektor, samt for implementeringen av fornybare energikilder.

Norge og Norden har tilgang på alle råmaterialer og mye relevant kompetanse, og kan potensielt etablere Norden som et sterkt batterisentrum. Dette krever styrking både av forskningssamarbeidet og insentiver for å etablere langvarig industrisamarbeid i verdikjeden.

I tillegg må nye batteriteknologier som er tryggere, mer bærekraftige og som benytter komponenter som ikke inneholder kritiske råmaterialer videreutvikles. For at Europa og Norge skal etablere seg som en sterk industriell bidragsyter, må man fokusere på andre aspekter ved batterier enn pris som bærekraft, sikkerhet, bedre dokumentasjon rundt opprinnelse og prosess og lokale verdikjeder. I tillegg må det legges til rette for at disse aspektene er verdifulle for sluttbrukere, både via insentiver og direktiver.

SINTEFs hovedanbefaling til COP: Norge bør innta en ledende rolle ved å etablere forsknings- og utviklingsprogrammer som fremmer bærekraftige energiløsninger, der norske aktører aktivt samarbeider med partnere i lav- og mellominntektsland.