Bruk av velferdsteknologiske løsninger gir økt trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende og kan også gi mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Men, for mange kommuner er velferdsteknologi en utfordring å implementere. En utfordring SINTEF har utviklet en modell for. Den presenterer vi her.
Velferdsteknologi er krevende å implementere
Politikere nasjonalt og lokalt har for lengst staket ut kursen for aktiv bruk av velferdsteknologi i de kommunale helsetjenestene og etterspør nå resultater. Kommuner over hele Norge har i flere år utforsket mulighetsrommet gjennom små og store pilotprosjekt, men strever samtidig med å få teknologien ut i hele tjenesten. De opplever at det er krevende å gå fra pilotprosjekt til fullskala drift. Sammen med kommuner i Vestfold og Telemark har SINTEF derfor utarbeidet en modell for implementering av velferdsteknologi. Denne ble lansert på et implementeringsseminar i Sandefjord 12-13 september.
Nasjonalt velferdsteknologiprogram – Kunnskapsgrunnlaget er utarbeidet på SINTEF
Et av flere mål i Stortingsmelding Morgendagens omsorg og Omsorgsplan 2020 er at velferdsteknologi skal være en integrert del av helse- og omsorgstjenestene i kommunene innen utgangen av 2020. Nasjonalt velferdsteknologiprogram skal bidra til dette og mer enn 250 kommuner jobber nå målbevisst med denne utfordringen som en del av velferdsteknologiprogrammet.
I første del av programmet bidro SINTEF aktivt i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget, bl.a. gjennom følgeforskning for mange av kommunene som deltok innledningsvis (2013-2016). Basert på dette kom Helsedirektoratet med en rekke anbefalinger om velferdsteknologiske løsninger i kommunene. SINTEF la også grunnlaget for Veikart for tjenesteinnovasjon og utarbeidet første versjon av Velferdsteknologiens ABC. Disse verktøyene brukes nå aktivt av alle kommunene i programmet i arbeidet med å implementere velferdsteknologi.
Krevende implementering
Stadig flere kommuner prøver ut velferdsteknologi, men samtidig strever de med å få løsningene integrert i tjenestene. Et eksempel er demensomsorgen, hvor det fremdeles er mange kommuner som ikke har tatt i bruk GPS, selv om SINTEF allerede i 2015 ble laget en tjenestemodell for dette og dokumentert erfaringer for brukere, pårørende og ansatte. Likevel er det fremdeles leteaksjoner etter personer med demens som har blitt borte fra hjemmet eller institusjonen de bor på. Det er derfor på høy tid at teknologien tas i bruk!
Velferdsteknologiprosjektet i Vestfold og Telemark er et av prosjektene i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Her samarbeider 23 kommuner bl.a. om felles kompetansebygging og anskaffelser av trygghets- og mestringsteknologi. Våren 2018 engasjerte velferdsteknologiprosjektet SINTEF for å få hjelp til å utvikle en implementeringsmodell for å tjenestesette velferdsteknologi.
Modellen skal bidra til vellykket implementering i helse- og omsorgstjenestene og gi ledere og ansatte et innblikk i kompleksiteten ved å ta i bruk velferdsteknologi og på den måten skape en felles forståelsesramme for arbeidet. Hovedtrekkene i modellen presenteres under og kan også lastes ned som en brosjyre.
Endringsarbeid i tre faser
Implementering av velferdsteknologi handler om å utvikle tjenesten. Dette endringsarbeidet gjennomføres i tre faser;
- Forarbeid
- Tjenestesetting
- Drift og videre tjenesteutvikling.
Forarbeid
Første fase er et grundig forarbeid, der hensikten med tjenesten beskrives. Behovene til brukeren er utgangspunktet og forarbeidet beskriver hvordan velferdsteknologiløsningen skal møte disse i samspill med tjenesten.
Videre må kommunens mål med tjenesten legges til grunn. Utgangspunktet for tjenestesettingen er at det blir laget en tjenestereise som beskriver hvordan tjenesten fungerer, hvem som er involvert, hvordan samspillet mellom aktørene er og hvilken rolle velferdsteknologien og andre systemer har. Anskaffelse av teknologiløsning, beskrivelse av rammebetingelser og kartlegging av gevinster inngår også i forarbeidet sammen med god forankring.
Behovene til brukeren er utgangspunktet
Tjenestesetting
Tjenestesetting innebærer å få velferdsteknologi etablert som en del av arbeidshverdagen til ansatte og i godt samspill med brukeren og eventuelt andre involverte, f.eks. pårørende. Kommunen må ha et helhetlig perspektiv på dette arbeidet. Menneskene som berøres må tas med i prosessen, teknologien må samspille med andre systemer og organisasjonen må jobbe slik at de ulike gevinstene med løsningen tas ut. Innføringen bør gjøres i flere steg, da endringer i tjenesten tar tid, og det ofte er behov for justeringer underveis.
Menneskene som berøres må tas med i prosessen
Drift og videre tjenesteutvikling
En vellykket implementering av en velferdsteknologiløsning kjennetegnes av at løsningen er etablert som en del av arbeidshverdagen til ansatte og fungerer godt for bruker. Ny funksjonalitet i løsningen kan så tas i bruk gradvis parallelt med at løsningen bygges ut videre. Samtidig bør arbeidsprosesser og tjenestemodell utvikles videre. I dette arbeidet er det lurt å vurdere om løsningen dekker behovene til brukerne, om ansatte jobber annerledes og om gevinstene knyttet til bedre kvalitet, spart tid og unngåtte kostnader kommer. Forutsetninger kan endre seg underveis, og det kan være behov for videre tjenesteutvikling for å nå målene.
Ny funksjonalitet i løsningen kan tas i bruk gradvis parallelt med at løsningen bygges ut videre.
Tjenestesetting i et MTO-perspektiv
Når velferdsteknologi skal innføres i tjenesten, må det gjøres med et helhetlig perspektiv. Menneskene som berøres må tas med i prosessen, teknologien må samspille med andre systemer og organisasjonen må jobbe slik at de ulike gevinstene med løsningen tas ut. Vi må ta hensyn til alle disse perspektivene i arbeidet med å tjenestesette velferdsteknologi. God forankring hos brukere og ansatte, i ledelsen og hos politikerne og andre interessenter er en forutsetning for et vellykket implementerings-prosjekt.
Verktøykasse for ansatte
Det er utviklet mange nyttige verktøy som kan være til god hjelp i implementeringsprosjektet. Velferdsteknologiprosjektet i Vestfold og Telemark har foreløpig samlet disse i en «verktøykasse» sammen med gode eksempler, erfaringer og anbefalinger fra kommuner som allerede har implementert velferdsteknologi. Denne kompletterer verktøyene som er tilgjengelig i KS sitt Veikart for tjenesteinnovasjon.
Modellen ligger også på Porsgrunn kommunes hjemmeside.
0 kommentarer på “Slik tar vi i bruk velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene”