Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Veikart for digitale transformatorstasjoner i Norge

Energibransjen står overfor et digitalt paradigmeskifte for transformatorstasjoner. Ny digital teknologi for stasjonene byr på nye muligheter og utfordringer, og elkraftfaget og IT-faget forenes på nye og mer omfattende måter.

Digitale transformatorstasjoner - Illustrasjon av noen av fordelene ved digital stasjon
Illustrasjon av noen av fordelene ved digital stasjon (illustrasjon SINTEF).
Forfattere
Hans Kristian Hygen Meyer
Forsker
Maren Istad
Forsker
Publisert: 18. sep 2020 | Sist redigert: 20. mar 2025
3 min. lesing
Kommentarer (0)

Veikart

I første fase av FoU-prosjektet ECoDiS (Engineering and Condition monitoring in Digital Substations) har nettselskapene Statnett (prosjektleder), Elvia, Skagerak Nett, Agder Energi Nett, BKK og Tensio samt NVE, NTNU og SINTEF Energi laget et «veikart» for digitale transformatorstasjoner i Norge.

I arbeidet med veikartet er det blitt kartlagt muligheter, utfordringer og risikoer, kost/nytte-verdi, samt sensor- og kommunikasjonsteknologier for de digitale stasjonene. I tillegg er deltakerne blitt enige om prinsipper for stasjonsutforming og strategier for implementering. I prosjektet inngår åtte digitale pilotstasjoner og én labplattform – se kart i Figur 1. Flere spennende og muliggjørende sensorteknologier planlegges installert i pilotstasjonene:

  • Optiske måletransformatorer
  • På Statnetts stasjon på Furuset i Oslo arbeider SINTEF med å utvikle en maskinlæringsbasert modell for temperaturutviklingen i en transformator, som kan inngå som en del av en digital tvilling. Modellen kan brukes til å predikere framtidig temperaturutvikling som en funksjon av last, samt detektere unormalt dårlig kjøling f.eks. som følge av feil på vifter.
  • I Elvias stasjon på Raa i Fredrikstad skal SINTEF teste ut nye maskinlæringsmetoder for å gjenkjenne vibrasjonsmønstre ved inn- og utkobling av effektbryter. Dette for å kunne oppdage eventuelle feil i bryteren.
  • Flere forskjellige state-of-the-art leverandørløsninger for tilstandsovervåkning av transformatorer og effektbrytere.

Nytt EMP-sikkert feltskap på Furuset
Figur 2: Nytt EMP-sikkert feltskap på Furuset (foto Statnett)
National Smartgridla
Figur 3: National Smartgridlab (foto SINTEF)

Muligheter og utfordringer med digitalisering av transformatorstasjoner

Feil i en transformatorstasjon kan forårsake strømbrudd med lange nedetider og store samfunnskostnader. Samtidig er det kostnadsdrivende å forhindre enhver feil som kan oppstå i en stasjon. Ved utbygging og drift av transformatorstasjoner er det derfor nødvendig å finne en akseptabel balanse mellom forsyningssikkerhet og drifts- og byggekostnader. En digital stasjon legger til rette for betydelige kostnadsreduksjoner ved å:

  • Ta i bruk optiske måletransformatorer som er tryggere, mer nøyaktige og mer anvendelige enn konvensjonelle måletransformatorer.
  • Redusere fotavtrykk ved utbygging – et hundretalls kobberledninger kan erstattes med et fåtall optiske fibre i en digital stasjon. Videre kan kontrollrommet bygges mye mer kompakt, med færre reléskap, se Figur 4 for illustrasjon.
  • Muliggjøre bruk av fjerntilgang til å utføre testing, feilsøking og oppgraderinger av stasjonen. Ved prosjektering og idriftsettelse av stasjonen kan også mye av testingen gjøres virtuelt.
  • Samle inn og analysere mer data om komponentenes tilstand, og slik forutsi vedlikeholdsbehov og optimalisere vedlikeholdsrutinene.
  • Muliggjøre komponenter med enda mer fleksibel funksjonalitet, samt bedre interoperabilitet.

Samtidig er det utfordringer som må løses. Med den omfattende digitaliseringen av drift, datainnsamling og -kommunikasjon i digitale stasjoner medfølger nye cyber-sårbarheter. Det stilles også nye og mer omfattende krav til tverrfaglig IT- og elkraftkompetanse i nettselskapene. Håndteringen av de store datamengdene og signalene som kommer fra en digital stasjon er en spesielt viktig utfordring. Det ligger også en risiko i at denne teknologien er i rivende utvikling, slik at dagens løsninger på leverandørmarkedet kan bli utdaterte på relativt kort sikt.

Illustrasjon av noen av fordelene ved digital stasjon
Figur 4: Illustrasjon av noen av fordelene ved digital stasjon (illustrasjon SINTEF).

Veien videre

ECoDiS-prosjektet skal danne et grunnlag for fremtidens digitale stasjoner i Norge gjennom å dele erfaringer, bygge kompetanse og lage en enhetlig tilnærming til den nye teknologien. Mot slutten av prosjektperioden, i 2023, vil ECoDiS ha utarbeidet anbefalinger for implementering av digitale stasjoner i Norge.  Slik vil prosjektet bidra til at vi kommer et stort skritt nærmere å realisere det «cyberfysiske kraftsystemet».

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin