Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Sommerforsker hos SINTEF Energi: Høy temperatur

(...) vi fikk høre gjentatte ganger hvor viktig den kunnskapen vi innehar er både for SINTEF og også for Norges fremtidige teknologiske utvikling.

Forfattere
SINTEF
Publisert: 13. okt 2015 | Sist redigert: 14. mar 2025
4 min. lesing
Kommentarer (0)

Gjesteblogger: Marianne Bathen, Sommerforsker hos SINTEF Energi 2015

Den siste sommeren har jeg vært så heldig at jeg har fått ha være sommerforsker hos SINTEF Energi ved avdeling for Termisk Energi.

Hovedfokuset for oppgaven har ligget på varmepumpende prosesser og systemer, og mer spesifikt har jeg jobbet med energieffektivisering i industrien ved bruk av høytemperaturvarmepumper.

Tema: Høytemperaturvarmepumper i industrien

For at industriens krav skal møtes, er det i flere tilfeller nødvendig at de ulike komponentdelene som inngår i en varmepumpe optimaliseres og forbedres, samt at helt nye konsepter utvikles. Hovedfokuset for prosjektet mitt i sommer har derfor vært på resultater av ny forskning og nylig utviklet teknologi innen dette feltet, og i løpet av sommeren har jeg jobbet med bruk av såkalte høytemperaturvarmepumper i industrisammenheng.

Kan egentlig nano

Marianne E. Bathen, Sommerforsker ved SINTEF Energi 2015. Foto: SINTEF/Mette Kjelstad.
Marianne E. Bathen, Sommerforsker ved SINTEF Energi 2015. Foto: SINTEF/Mette Kjelstad.

Varmepumper og varmeoverføringer innebærer fysikk og konsepter jeg hadde veldig lite erfaring med. Jeg studerer egentlig nanoelektronikk, nå på 5. året, og søkte meg derfor til en jobb som innebar at jeg måtte lære meg veldig mye nytt veldig fort, og sette meg inn i en haug med ukjente problemstillinger. Den typen utfordring virker alltid noe forvirrende og overveldende i starten, men ved hjelp av oppmuntring og masse god veiledning fra erfarne forskere ved SINTEF samt en rimelig bratt læringskurve ble prosjektet svært vellykket.

(…) vi fikk høre gjentatte ganger hvor viktig den kunnskapen vi innehar er både for SINTEF og også for Norges fremtidige teknologiske utvikling.

Oppgaven jeg jobbet med var en del av et større og ganske nyoppstartet prosjekt ved Termisk Energi, som retter seg mot flere store bedrifter i norsk industri. Mitt underprosjekt fokuserte på produksjonsprosessen til en bestemt bedrift, og hvordan bruk av høytemperaturvarmepumper kunne medføre effektivisering og innsparing av deres daglige energiforbruk.

Skreddersy løsninger for bedrift

Gjennom dette prosjektet fikk jeg dermed samarbeide direkte med en bedrift, og jobbe med å skreddersy løsninger for nettopp deres spesifikke situasjon. Dette var for meg en helt ny måte å jobbe på, som viste seg å være veldig interessant og lærerik. Jeg fikk et svært godt innblikk både i bedriftens virkemåte, samarbeidsprosessen mellom forskning og industri samt SINTEFs prosjektbaserte arbeidsformat. Gjennom min sommerjobb har jeg derfor fått gjøre et arbeid som er relevant og nyttig for ikke bare SINTEF, men også bedriften jeg samarbeidet med. Det har vært utfordrende, men også veldig spennende, og det å vite at det du gjør er direkte anvendbart er voldsomt motiverende.

Trivsel og kakeonsdag

I tillegg til alt det positive rundt det faglige ved å jobbe i SINTEF, var den sosiale delen av arbeidsmiljøet en stor medvirkende faktor til at jeg trivdes på jobb. Sommerforskerne sitter i stor grad samlet, noe som tilrettelegger for å bli kjent med andre studenter med både varierende bakgrunn og nasjonalitet. Lunsjpauser, ispauser og kakeonsdag skapte et veldig godt sosialt miljø, sammen med sosiale sammenkomster arrangert av både SINTEF og sommeforskerne selv. Til slutt må jeg også nevne at man som sommerforsker hos SINTEF Energi føler seg ordentlig velkommen av både fast ansatte og ledelse. Det blir gjort veldig tydelig fra dag én at sommerforskerne er veldig viktige for SINTEF og deres virksomhet, og vi fikk høre gjentatte ganger hvor viktig den kunnskapen vi innehar er både for SINTEF og også for Norges fremtidige teknologiske utvikling.

Kort oppsummert har dette vært en sommer hvor jeg har fått testet mine egne grenser og virkelig utfordret mine evner til å lære, noe jeg er sikker på at vil være en nyttig erfaring å ta med meg videre.

  • Du kan lese mere om Sommerforskerne i bloggen «Sommerforskerne sparket fra seg igjen«.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin