Hva om jeg fortalte deg at hvis du blir en aktiv strømkunde så kan du senke både strømregningen din, og kanskje nettleien også?
Å være passiv eller og aktiv strømkunde
I dag tenker du kanskje ikke så nøye over når du setter i stikkontakten, eller skrur på oppvaskmaskina. Da er du det vi kaller en passiv strømkunde som bruker strøm når du trenger det. Sånn har det jo alltid vært. Men det er ikke sikkert det er sånn det bør være i framtida.
For hvis du blir en aktiv strømkunde kan du faktisk få lavere strømregning. Og du bidrar til lavere nettleie på litt lengre sikt.
Ser vi litt enkelt på det, er det sånn at strøm ikke koster det samme gjennom hele døgnet. Og ny teknologi kan hjelpe deg med å bruke strøm når den er billigst. Så hva med å framskynde klesvasken til timer hvor strømprisen er lavere? Eller å vente litt med å vaske bort saus og syltetøy?
Det høres jo veldig bra ut, men hvordan fungerer dette i praksis? Hvor stor effekt har det egentlig? Og hvor kommer nettleie inn i bildet? La oss se på hva forskningen sier.
Automatiske strømmålere (AMS) og smart strømforbruk
Vi har aldri hatt så mye og detaljert informasjon tilgjengelig om vårt eget strømforbruk som i dag. Og takket være den automatiske strømmåleren (ofte kalt AMS) du fikk installert i 2019, kan du følge med på strømforbruket ditt sekund for sekund, kilowatt for kilowatt.
Samtidig tilbyr stadig flere strømleverandører timesavlesning av strømbruken din. Det betyr at du betaler det strømmen koster å produsere, akkurat når du bruker den. Dette i motsetning til tidligere hvor en gjennomsnittsberegning ofte lå til grunn for totalsummen nederst på regningen.
Derfor kan det lønne seg å se nærmere på når du bruker strøm. Med den stadige økende smarthustrenden hvor både gamle og nye husholdningsapparat enkelt kan fjernstyres og automatiseres etter eget ønske, krever det ikke en altfor stor innsats for den gjennomsnittlige forbruker å bli en aktiv strømkunde.
Fleksible strømnett, forbrukerfleksibilitet og lavere nettleie
At du aktivt tilpasser når du har høyt og lavt strømforbruk er ikke bare gunstig for din egen strømregning. Det er også gunstig for de som leverer strømmen din, fordi det tilfører fleksibilitet til strømnettet. Men hva er fleksibilitet for noe, og hvorfor er det så bra?
Det kan ikke gå uendelig med strøm gjennom en kabel, på et og samme tidspunkt. Blir belastningen for stor går det i svart. Derfor må strømnettet dimensjoneres etter topplasten i systemet. Topplasten er den tiden på døgnet da flest bruker strøm samtidig (og da strømmen er dyrest, litt forenklet sagt). Og i takt med stadig mer elektrifisering blir også topplasten høyere.
På bildet under ser du en tydelig topplast på ettermiddagen, ca. kl. 18.00.
For å kunne håndtere en høyere topplast må det bygges nye strømlinjer. Men det er dyrt for netteierne, og regningen havner til slutt hos deg som forbruker i form av høyere nettleie.
Alternativet er å gjøre strømnettet mer fleksibelt. Fleksible strømnettet er et stort tema som omfatter både smarte sensorer, kunstig intelligens og store batterier. For å nevne noe. Men en viktig del av det er forbrukerfleksibilitet. Aktive strømkunder kan tilføre forbrukerfleksibilitet til nettet fordi de tilpasser når de bruker strøm. De er fleksible, og bidrar til å spre det totale strømforbruket utover dagen, i stedet for at alle etterspør strøm samtidig.
Med andre ord: Bunnene på kurvene i bildet over blir litt høyere og toppene blir litt lavere. På den måten utnyttes kapasiteten i strømnettet mye bedre. Slik kan vi unngå eller utsette å bygge nye kabler. Til syvende og sist gir det lavere nettleie til deg som forbruker.
- Anbefalt lesing om du synes fleksibilitet i nettet er interessant: Forsyningssikkerheit i framtidas fleksible og intelligente nett
Hva får du egentlig ut av å være aktiv strømkunde?
Men så er spørsmålet da, hvor stor effekt har slike enkle tiltak som å utsette klesvasken egentlig? Dette forsker vi på i prosjektet ModFlex. Her utvikles dynamiske modeller som representerer forbruks- og produksjonsprofiler for fleksible ressurser i strømnettet ved å ta for seg hvordan disse ressursene kan brukes til å øke fleksibiliteten i nettet uten å innføre nye toppbelastninger.
Ved hjelp av store mengder historiske data fra smarte, automatiske strømmålere installert i hundrevis av norske husstander, empiriske sannsynlighetsfordelinger for når man bruker husholdningsapparater samt avansert datavitenskap, modellering og optimeringsalgoritmer, har vi sett på hva som skjer med et lokalt strømnett sin topplast hvis disse husstandenes bruk av vaskemaskiner, tørketromler og oppvaskmaskiner kan flyttes i tid, gitt fornuftige restriksjoner og antagelser.
Resultatene våre viser at slike tiltak hjelper til med å redusere topplasten i nettet, men at effekten av de undersøkte husholdningsapparatene alene er beskjeden, sammenlignet med det totale forbruket.
Det er like fullt rom for en ytterligere reduksjon av strømnettets topplast om flere apparaters strømforbruk kan tidsforskyves – for eksempel elbilen. Og med den økende elektrifiseringen, digitaliseringen og smartifiseringen av nær sagt alt vi bruker i hverdagen er det et større potensiale for både lavere strømregninger og et mer effektivt driftet strømnett. Som igjen holder nettleien nede.
Kommentarer
Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!