#Bygg og Infrastruktur #Energi

Pekte ut fremtidsscenarioer for sluttbrukerfleksibilitet i det norske energisystemet

Prosjektet FlexBuild undersøker verdien av sluttbrukerfleksibilitet i det fremtidige norske energisystemet, ved å kombinere og videreutvikle forskjellige modeller fra både bygg- og energisektoren. Modellene er stokastiske, slik at de kan gjøre rede for den kortsiktige variasjonen i energiforbruk og -produksjon. Imidlertid bør langsiktige scenarioer – også kalt storylines – spesifiseres for å redegjøre for eksterne variabler som kan utfolde seg i forskjellige retninger fram mot 2050.

FlexBuild Scenario Workshop, med mål om å identifisere slike storylines, fant sted i Oslo 23. januar. Rundt tjue personer fra samtlige partnere deltok, inkludert Forskningsrådet.

FlexBuild workshop
Tverrfaglighet i arbeid! F.v.: Therese B. Åsheim (Elvia, tidligere Hafslund Nett), Zdena Cervenka (Statsbygg), Marius Bagle (SINTEF).

I workshopen oppnådde partnerne en felles forståelse av viktige eksterne drivere og usikkerheter som påvirker fremtidig integrering av byggsektoren og energisystemet. Disse inkluderer teknologisk utvikling, klimatiske endringer, sosiale holdninger og politisk stabilitet.

Fire storylines fram mot 2050 ble identifisert, og disse vil legge grunnlaget for videre prosjektarbeid med energimodellering:

  • Fornybar energinasjon Norge
  • Naturnasjon Norge
  • Oljenasjon Norge
  • Klimapanikk Norge

Disse scenarioene karakteriseres av et sett momenter – som urbaniseringsnivå, storskala vs. distribuert energiproduksjon, samt integrering av energimarkedet med EU. Først vil de bli definert på en beskrivende måte, ved å oppsummere diskusjonene i workshopen. Deretter vil momentene i hver storyline bli kvantifisert slik at det dannes forskjellige sett med inputs og rammebetingelser for energimodelleringsarbeidet i resten av prosjektet.

Storyline Flexbuild

Hva er FlexBuild

FlexBuild samler forsknings- og industripartnere fra både bygg- og energisektoren, samt offentlige aktører i et kompetansebyggingsprosjekt (KPN) som er medfinansiert av industri og Forskningsrådet (EnergiX programmet). Prosjektet går over fire år fra 2019 til 2023 og ledes av SINTEF Community.

I prosjektet FlexBuild analyserer vi sluttbrukerfleksibilitet i bygninger og hvordan dette påvirker resten av energisystemet. Termisk fleksibilitet som lastflytting, lokalt varmelager og utskiftning av panelovner med andre varmeteknologier – fjernvarme, varmepumpe, bioenergi – og elektrisk fleksibilitet gjort tilgjengelig via bygningsintegrert solstrøm, batterier og elektriske kjøretøy, vil bli analysert i samspill med hverandre.

Vår hypotese er at det er nødvendig å modellere interaksjonen mellom energibruk i bygg og resten av energisystemet, fordi fleksibel energibruk vil kunne påvirke kraftprisene, som er avgjørende for hvilke investeringer som lønner seg i det fremtidige energisystemet, og hvordan det skal driftes. Investeringer i energisystemet omfatter eksempelvis vindkraft, varmepumper i bygg, batterier, mens driftsbeslutninger omfatter blant annet disponering av vannkraftressursene våre og handel med elektrisitet til Europa.

Prosjektet vil anslå kostnadsoptimal implementering av sluttbrukerfleksibilitet fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Resultatene vil kvantifisere virkningen av sluttbrukerfleksibilitet for el-forbruket i enkeltbygg, og aggregert opp på nasjonalt nivå.

Det som er nytt i FlexBuild er at verdien av sluttbrukerfleksibilitet vil analyseres fra et systemperspektiv, med en solid stokastisk modellering og detaljert representasjon av bygningssektoren. FlexBuild svarer på kunnskapshull som er identifisert av flere aktører både fra forsyningssiden (kraftnett og fjernvarmeselskap) til sluttbrukersiden (byggeiere) og offentlige aktører.

Brainstorming FlexBuild
Brainstorming er nyttig når man skal lage fremtidsscenarioer.

2 kommentarer på “Pekte ut fremtidsscenarioer for sluttbrukerfleksibilitet i det norske energisystemet

  1. Kjell B. Mortensen

    Utvikling i energiforbruk på kloden, med en økning på 250 % de siste 50 år, til totalt 140 000 TWh i 2016, er det kanskje andre parametere som også bør bringes inn i analysen. Av disse 140 000 TWh kommer over 99 % fra kull, olje og gass. Forbruk av energi må helt opplagt reduseres, men hvordan? Må befolkningsvekst stanses? Må antallet mennesker på kloden reduseres?
    De av oss som arbeider innen feltet produksjon av energi vet jo at mesteparten av den energi verden bruker ender opp i atmosfæren og påvirker endring av vær og klima.

    • Takk for innspill og gode spørsmål! Prosjektet som er omtalt her konsentrerer seg om bygg i Norge, og hvordan disse kan påvirke energisystemet ved å utnytte fleksibilitet i for eksempel termisk energi, lokal lagring og erstatning av direkte elektrisk oppvarming med andre teknologier.

Legg inn en kommentar