Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Slik har CINELDI brukt referansenett, kode og data

Modeller av strømnett, kode for dataanalyser og måledata har vært viktig i de fleste forskningsaktivitetene i forskningssenteret CINELDI.

Norsk strømnett
Forfattere
Olav Bjarte Fosso
Professor
Susanne Sandell
Forsker
Publisert: 10. des 2024 | Sist redigert: 10. des 2024
5 min. lesing
Kommentarer (0)

I FME CINELDI tenker vi at åpenhet fremmer samarbeid, og vi har valgt å dele koder og datasett som kan være relevante for andre forskere, både nasjonalt og internasjonalt. Dette ligger åpent tilgjengelig på nett, og kan også være til nytte for masterstudenter og PhD-kandidater.

Fakta og les mer

CINELDI er et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), og avsluttes i 2024 etter åtte år med forskning, utvikling og pilotering for et smartere strømnett. I denne og tre andre blogger gir vi et innblikk i de største overgripende temaene som senteret har jobbet med.

Digitalisering og automatisering i strømnettet
Pilotprosjekter i CINELDI
Fleksibilitet og fleksible ressurser

Norske referansenett

Det finnes mange testmodeller internasjonalt, men formen disse er tilgjengeliggjort på, og ikke minst konsistens i databeskrivelsene, har vært en utfordring. Mange av de internasjonale modellene er heller ikke representative for de norske strømnettene vi har behov for å analysere.

Referansenettene som er samlet inn i CINELDI, med tilhørende lastdata, representerer typiske norske distribusjonsnett og lastmønstre, inkludert scenarier for fremtidig utvikling. De kan brukes til å analysere historiske og fremtidige lastmønstre, scenarioanalyser, fleksibilitetsbehov i kraftsystemet, forsyningssikkerhet og pålitelighet. Referansenettene kan også brukes i nettplanlegging, både med aktive tiltak og investeringer i nettet.

Hvorfor publisere nett- og lastdata?

    Basisversjonen av referansenettet kan benyttes til å lage varianter av referansenett for eksempelvis luftnett vs kabelnett eller kombinasjoner for å kunne se hvilket alternativ som er best i et bestemt område. I modellen er det mulig å legge inn ulike fleksible ressurser, cyber-fysisk nett med IKT-infrastruktur, og det kan også kombineres med referansenett for LV-nett.

    CINELDI referansenett
    Fleksible ressurser er lagt inn i referansenettet i denne figuren.

    I figuren er det lagt inn fleksible ressurser i referansenettet som representerer fremtidige utfordringer og nytteverdier av fleksibilitet innført gjennom lokale energisamfunn, og med hurtigladestasjoner, fergelading og vindturbiner. Ved å prøve ut plasseringen av ulike ressurser er det mulig å vurdere ulike problemstillinger og mulige løsning på problemer som oppstår.

    Industrielt distribusjonsnett

    I CINELDI har vi også etablert et referansenett for et industrielt distribusjonsnett. Det er basert på ett reelt norsk distribusjonsnett (MV/LV) og har AMS-data fra 45 kunder over 3 år. Nettet består av to radialer som er sammenkoblet med en reserveforbindelse. Datasettet er komplett med topologi og elektriske parametere. Nettbeskrivelsen og data er åpent tilgjengelig.

    Det finnes også et referansenett for industriområde, basert på et reelt norsk distribusjonsnett.

    Datadeling

    CINELDIs forskning er åpen, men ofte vil en del data måtte lukkes. Det skal ikke være mulig å identifisere de enkelte nettkundene, og derfor må ID-er anonymiseres. Det skal heller ikke avsløres kraftsensitiv informasjon, så da må stedsnavn av og til anonymiseres. En forutsetning for referansenett er at datasettet skal være så komplett som mulig.

    Åpenhet og kunnskapsdeling er en forutsetning for all forskning, og CINELDI har en ambisjon om å dele forskningsdata og andre digitale resultater fra forskningen, som for eksempel forskerkode.

    Deling av forskningsdata styrker kvaliteten på forskningen:

    • Resultater kan valideres og etterprøves på en bedre måte som oftere er et krav ved publisering
    • Datasett kan brukes på nye måter og i kombinasjon med andre datasett.
    • Åpen tilgang til forskningsdata bidrar dessuten til færre dupliseringer og unødvendig dobbeltarbeid
    • Legger til rette for mer tverrfaglig forskning

    Kodeplattform for fleksible lastanalyser

    CINELDI har også utviklet en kodeplattform for lastanalyser som, basert på innsamlede data, legger sammen (eller aggregerer) forbruket og undersøker hvordan dette påvirker det lokale distribusjonsnettet, og også overliggende nett.

    Kodeplattformen ble først utviklet til lastmodellering og kartlegging av fleksibilitetsbehov i distribusjonsnett av en student som var sommerforsker i SINTEF Energi og jobbet i et CINELDI-pilotprosjekt. Siden ble plattformen videreutviklet, blant annet for å kunne analysere AMS-data og teste ulike tilnærminger til lastmodellering til nettplanleggingsformål. Plattformen er modulær og fleksibel. Det betyr at nye brukere av plattformen enkelt kan utvikle nye «byggeklosser» til koden uten at de nødvendigvis trenger å sette seg inn i alle de andre byggeklossene. Nye brukere kan også skru av de funksjonene de ikke er interessert i å bruke, og tilpasse koden til sitt eget behov. Den er også laget med et brukergrensesnitt som ikke krever all verdens programmeringskompetanse, dersom brukeren kan klare seg med enkle betraktninger. Koden kan brukes til å behandle historiske data, analysere fleksibilitetsbehov i et nett, og utføre «hva hvis»-analyser.

    Kodeplattform for planlegging av aktive distribusjonsnett

    CINELDI har også utviklet en kodeplattform for planlegging av aktive distribusjonsnett. Dette er en optimeringsbasert tilnærming til nettplanlegging som sammenlikner følgende aktive tiltak på linje med nettbygging:

    1. Reaktiv effekt fra hurtigladestasjoner
    2. Fleksibilitet fra lokale energisamfunn

    Koden viser hvordan de aktive tiltakene og nettbyggingen kan løse spenningsproblemer i radielle distribusjonsnett, og den inkluderer også en modul for samfunnsøkonomisk analyse og risikoanalyse av alternative nettutviklingsplaner.

    Kodeplattformen har blitt brukt til å vurdere økonomien av å integrere hurtigladestasjoner, evaluere nettutviklingsstrategier med tanke på risiko, samt insentivutforming for nettdrift med bruk av fleksibilitet fra energisamfunn.

    Resultater fra åpen deling

    Vi ser bare starten av ringvirkningene og de langsiktige gevinstene av åpen deling av kode og data – dette begynte jo ikke for alvor før i 2021 da Forskningsrådet publiserte sin policy for åpen forskning for offentlig finansierte FoU-prosjekter og stilte krav til åpen publisering for nye prosjekt i 2021.

    CINELDIs referansenett og det industrielle distribusjonsnettet har så langt vært sitert eller brukt i ca 20 vitenskapelige arbeider (publikasjoner og masteroppgaver). Kodene har vært brukt i over 6 publikasjoner og masteroppgaver, samt i flere prosjekter.

    Dette er vel litt som med siteringer på publikasjoner, det må minst en 10 års horisont for å se hvilken betydning arbeidet får. Vi gleder oss til å følge med på hvordan referansenettet, kodene og dataene fra CINELDI blir brukt i videre forskning og utvikling.

    Kommentarer

    Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

    Legg igjen en kommentar Avbryt svar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Mer om Energi

    Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

    Author Image
    Author Image
    Author Image
    3 forfattere

    Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

    Author Image
    Author Image
    Author Image
    3 forfattere
    Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

    Gassregnskap 2024

    Maren Istad
    Maren Istad
    Forsker

    Teknologi for et bedre samfunn

    • Om denne bloggen
    • Slik skriver du en forskningsblogg
    • Tema og samlinger
    • Meld deg på nyhetsbrev
    • Podcast: Smart forklart
    • Forskningsnytt: Gemini.no
    • Facebook
    • LinkedIn
    • Instagram
    Gå til SINTEF.no
    SINTEF logo
    © 2025 Stiftelsen SINTEF
    Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin