SF6-gassregnskap 2025

Produktforskriften krever at «Importører av SF₆-gass og eiere av anlegg som har installert SF₆-gass skal innen 15. mars hvert år sende Miljødirektoratet informasjon om beholdning, import, og forbruk av SF₆-gass det foregående året, samt informasjon om gjenvinning og behandling av SF₆-gass fra anlegg som har slik gass installert». Grunnen til dette er at SF₆ er den mest potente klimagassen vi kjenner til (per kg gass), og den har et globalt oppvarmingspotensial som er 24 300 ganger høyere enn CO₂. Dermed er det viktig at de som bruker SF₆ har god kontroll på sine anlegg og begrenser sine utslipp. Samtidig har SF₆ vært helt essensiell for utvikling av strømbrytere som kontrollerer energiflyten i nettet ved normal drift, vedlikehold og ved akutte feil.

Brukergruppen for gassisolerte koblingsanlegg sine medlemsbedrifter kan rapportere sine SF₆-tall via Brukergruppen, og har gjort dette siden 2003 (selv før det ble lovpålagt).

I 2025 har 43 medlemsbedrifter rapportert sine SF₆-tall via Brukergruppen. Total rapportert anleggsmasse er 421 650 kg. I tillegg er lagerbeholdningen 34 840 kg og totale utslipp fra anlegg eller lager for 2025 var 535,4 kg. Dette utslippet tilsvarer 0,13% av installert masse, som tangerer rekorden om laveste relativt utslipp siden 2003 (2023 hadde også like lavt tall). I antall kg er utslippet det tredje laveste siden Brukergruppen begynte sin rapportering i 2003. Til sammenligning var utslippet i 2003 på 569 kg, selv om installert anleggsmasse var under halvparten av det vi har i dag. Se Figur 1 og Tabell 1 for tall for hele perioden. 

Alle SF₆-anlegg og frittstående komponenter har et visst utslipp i løpet av levetiden. Dette er angitt som en spesifisert lekkasjerate ved anskaffelse. Generelt har lekkasjerater har gått nedover pga. teknologiutviklingen. Eldre SF₆-anlegg var spesifisert med en lekkasjerate på 1% per år. Nyere anlegg har krav om maks lekkasjerate på 0,5% per år, mens helt nye anlegg nå blir spesifisert med 0,1% per år. Erfaringer fra bransjen er at faktiske utslipp jevnt over er lavere enn spesifikasjonen. Det finnes også mer utstyr for lekkasjeovervåking som gjøre det mulig å finne og reparere lekkasjer raskere enn tidligere. Både økt miljøfokus og importavgift² for innkjøp av ny SF₆-gass har nok også bidratt til å prioritere å finne og reparere lekkasjer.  

Sammenlignet med i fjor har anleggsmassen økt med 3 721 kg. Selv om EU nå har satt sluttdatoer for bruk av SF₆ i nye koblingsanlegg, hvor de høyeste spenningene må være SF₆-frie fra 2032, øker altså fortsatt mengden installert SF₆ i det norske nettet. Det er både fordi reglene fortsatt ikke gjelder i Norge (og sluttdatoene er fortsatt noen år fram i tid), og fordi det er en viss treghet fra bestilling til installasjon, ofte flere år. Det er likevel også en økning i bestilte og installerte koblingsanlegg uten SF₆ i Norge, og denne trenden er forventet å øke i årene som kommer. Nye anlegg blir installert både for å erstatte gamle, og fordi kraftnettet utvides i takt med elektrifiseringen av samfunnet.

Lagermassen av SF₆ har økt med hele 10 948 kg. En av årsakene til denne økte mengden er at flere medlemmer har rapportert via Brukergruppen i år sammenlignet med i fjor. Vi oppfordrer alle som eier SF₆, både medlemmer og ikke-medlemmer, til å gå nøye gjennom sine anlegg og lager, slik at alt blir registrert og rapportert inn til Miljødirektoratet som lovpålagt. Dette gjelder også anlegg på lavere spenningsnivå.  

Hvordan er Brukergruppens utslipp av SF₆ sammenlignet med Norges utslipp? 

Det er ikke kun Brukergruppens medlemmer som slipper ut SF₆. Statistisk sentralbyrå har data for hele Norge, og de tall helt tilbake til 1990. Som man kan se har begrensningen i bruk av SF₆ for metallindustrien hatt stor effekt på å få redusert utslippene av SF₆ til atmosfæren (se grønn kurve for utslipp uten industri/bergverk). De ti siste årene har Brukergruppens utslipp stått for 19-27% av de totale utslippene. Andre utslippskilder inkluderer eiere koblingsanlegg som ikke er medlemmer av Brukergruppen (typisk eiere av anlegg på mellomsspenningsnivå), forsvaret og helsesektoren.

Hvordan jobber SINTEF med alternativer til SF₆?  Les mer om SINTEFs forskningsaktiviterer innenfor alternativer til SF₆ her: https://www.sintef.no/ekspertise/sintef-energi/sf6_no/