Slik velger du riktig vedovn til din bolig

I denne bloggen får du råd for å velge riktig vedovn til din bolig, enten den er moderne, oppusset eller eldre.

• Les mer om SINTEFs forskning på bioenergi.

Mange liker vedovner med et stort flammebilde og høre litt knitring i ny og ne, og føle varmen som stråler mot seg. Men, en vedovn er et lite forbrenningsanlegg, som er designet for å avgi en såkalt nominell effekt, og som har et anbefalt effektområde som er oppgitt av produsenten. Det betyr at du som kjøper av vedovnen absolutt bør ha et bevisst forhold til ditt oppvarmingsbehov, og samspillet mellom vedovnen og andre oppvarmingskilder som du har.

Hva er nominell effekt? Nominell effekt betyr at man må fyre med rett mengde ved i forhold til ovnens størrelse. (Dette bestemmes av brennkammervolumet i henhold til norsk standard). I tillegg må man justere lufttilførselen som foreskrevet i manualen/bruksanvisningen for ovnen. Les mer her. 

Velg vedovn ut fra behov for vinteren

En kompliserende faktor er selvfølgelig at oppvarmingsbehovet varier sterkt med årstiden, dvs. utetemperaturen. Derfor bør vedovnen velges ut fra oppvarmingsbehov i den kalde vintertiden, og ikke ut fra ønske om småfyring på våren og høsten, ei heller kosefyring. Det er også om vinteren vedovnen best kan bidra til det norske energisystemet, i form av å avlaste strømnettet når strømforbruket er størst og strømprisen er høyest.

Grunnen til at vedovnen har et anbefalt effektområde er at forbrenningen skal skje på en slik måte at du oppnår god forbrenning, høy energiutnyttelse av energien i veden, og lave utslipp. Hvis du opererer vedovnen utenfor det anbefalte effektområdet (lusefyring eller sprengfyring) så kan resultatet bli at du gjør både miljøet og deg selv en bjørnetjeneste, dvs. høye utslipp og dårlig fyringsøkonomi.

• Hvorfor bytte vedovn? Les mer om utslippsnivåer på moderne vedovner.
• Ikke glem vedlikehold av vedovn – tips her.

Her kommer noen anbefalinger til for valg av riktig vedovn til din bolig:

Riktig vedovn til nye og energieffektive boliger

For en ny og energieffektiv bolig er oppvarmingsbehovet relativt lavt, og i tillegg er disse boligene ofte utstyrt med balansert ventilasjon, og varmegjenvinning og elektrisk utstyr bidrar relativt mer til oppvarmingen. Da gjelder det å velge en vedovn som ikke har for høy nominell effekt.

Selv om boligen er stor så vil vedovnen primært varme opp rommet den står i og deretter andre rom i en grad som avhenger av hvor godt den varme lufta kan spres i boligen. Som en pekepinn kan man ta utgangspunkt i et maks oppvarmingsbehov per kvadratmeter, som for såkalte passivhus ligger på 10 W/m² og for lavenergiboliger opp til 20 W/m². Dette tilsvarer en kontinuerlig effekt på henholdsvis 1 kW og 2 kW i en bolig på 100 m².

Vedovner har et effektområde på typisk fra 50% til 150% av nominell effekt. Det vil si at du kan fyre kontinuerlig med en effekt på 2 kW i en vedovn med nominell effekt på 4 kW, og da dekke varmebehovet i en lavenergibolig på 100 m². Eller du kan fyre på nominell effekt (4 kW) halve tiden, eller på makseffekt (6 kW) en tredjedel av tiden. Nå er selvfølgelig dette en forenkling, siden det er diverse faktorer som vil påvirke, men det gir en pekepinn. 

Vedovn til etterisolert eldre bolig

Hvis du har en eldre bolig som har blitt etterisolert og samtidig ønsker å bytte ut den gamle vedovnen, så er det fornuftig å kjøpe en ny vedovn med lavere nominell effekt. Etterisoleringen bringer vanligvis ikke boligen opp på samme nivå som en lavenergibolig, så her er nok en vedovn med nominell effekt på 6 kW bedre for en bolig på 100 m², og den har et typisk effektområde på 3-9 kW. 

Vedovn til eldre hus

Hvis du vil bytte ut en gammel vedovn i et eldre hus, som gjerne har et betydelig oppvarmingsbehov, så bør du installere en vedovn med tilsvarende nominell effekt som den du har, hvis du er fornøyd med varmeavgivelsen fra den gamle vedovnen og du pleier å operere denne i det anbefalte effektområdet.

Hvis du pleier å lusefyre i vedovnen, dvs. strupe igjen mye på lufttilførselen for å få det til å brenne lenge, så bør du heller gå ned i nominell effekt på den nye vedovnen. Lusefyring gir høye utslipp og dårlig energiutnyttelse. Eldre hus har generelt dårlig isolering og er lite tette så her er vedovner med nominell effekt på 8 kW eller mer passende for en bolig på 100 m², og den har da et typisk effektområde på 4 til 12 kW. 

Har du mye mer enn 100 m² å varme opp, så må du øke effekten ytterligere eller fyre mer kontinuerlig. Men, ofte er det flere vedovner i eldre store hus, og mange hus med flere etasjer har mulighet for å installere vedovn i mer enn en av etasjene. Varmen transporteres dårlig nedover, så vedovnen i stua i første etasje hjelper lite med tanke på oppvarming av kjelleretasjen. 

Følg produsentens fyringsanbefalinger

Merk at nye vedovner har høyere energivirkningsgrad og mye lavere utslipp enn gamle vedovner. Men, denne høyere energivirkningsgraden er det tatt hensyn til når den nominelle effekten beregnes. Det vil si at man kan sammenligne varmeavgivelsen fra vedovner basert på den nominelle effekten. 

Nå er det også menneskelige faktorer ute og går når man fyrer med ved. Hvis du fyrer i henhold til produsentens fyringsanbefalinger for din spesifikke vedovn, så er du på god vei. For å få en mest mulig jevn varmeavgivelse bør det ikke gå for lang tid mellom hver gang du legger inn ved. Bedre å legge inn litt mindre, men oftere. Hvis du ønsker å fyre hardt og lagre varmen lenge i ovnsmaterialene må du over på mer varmelagrende ovner, som klebersteinsovner. Da vil ovnen avgi varme i mange timer etter at du har sluttet å fyre.  

Å åpne vinduer hvis det blir for varmt er en mulighet, men det blir det dårlig energiutnyttelse og fyringsøkonomi av. Da er det mye bedre å oppnå en passende og jevnere varmeavgivelse ved å velge en vedovn med riktig effektområde og operere den slik at varmeavgivelsen blir jevnest mulig.

Det du egentlig ønsker er vel en vedovn som avgir like jevn varme som en varmekilde basert på elektrisitet, men med kosefaktoren i tillegg?

Samspillet med andre oppvarmingsalternativer 

Vedovner har også en viktig beredskapsfunksjon, og fungerer selv om strømmen blir borte. Samspillet mellom vedovnen og andre oppvarmingsalternativer i boligen er alltid viktig å vurdere, men når strømmen blir borte i flere dager, som kan skje i ekstreme tilfeller eller i krisesituasjoner, så bør du absolutt ha en vedovn som kan sørge for tilstrekkelig oppvarming i boligen selv på de kaldeste vinterdagene.

Kombinasjonen vedovn og luft-til-luft varmepumpe er veldig vanlig i dag, og disse utfyller hverandre godt. Disse varmepumpene er mindre energieffektive og effekten synker når utetemperaturen synker, mens vedovner har sitt fortrinn på kalde dager.

• Bør jeg kjøpe varmepumpe? Vil det lønne seg?

Som du forstår så er det flere vurderinger du bør gjøre når du skal velge riktig vedovn til din bolig, og det er fornuftig å se litt ekstra på både effektbehovet og energibehovet. Både produsenter og forhandlere kan hjelpe, og skal du installere en vedovn i en ny bolig kan utbygger eller arkitekt komme med anbefalinger.  

Man skal også huske at vedovnen ikke står alene, men er koblet til en pipe som fungerer som motoren i en bil, mens luftspjeldet på vedovnen er gasspedalen. Når du tenner opp i en vedovn er ovnen kald og trekken i pipa lav. Dette krever at du tenner opp på en fornuftig måte, og tenn gjerne opp fra toppen.

Dette sikrer en god start på forbrenningen og gradvis oppbygging av trekken. Når forbrenningen er godt i gang, er trekken høy nok til at luftspjeldet kan benyttes som gasspedal. Men, ikke strup for mye igjen på lufta for å få det til å brenne lenge. En vedovn veier typisk 100 kg eller mer, og materialene vil akkumulere mye varme fra forbrenningen av det første vedinnlegget. Når du da struper mye igjen og for tidlig så stjeler materialene relativt mer av den produserte varmen, som resulterer i dårligere forbrenningsbetingelser og høyere utslipp. 

Uansett, du bør alltid følge produsentens fyringsanbefalinger, som vil sikre lavest mulig utslipp og negativ påvirkning på miljø, klima og helse, fra din vedovn. 

Hvordan de som aktivt bruker ved til oppvarming ser på oppvarming og behov for temperatur i ulike rom i boligen er en del av et pågående PhD studium i det kompetansebyggende prosjektet SusWoodStoves. Teorien er at de som baserer oppvarmingen på vedfyring gjerne er komfortable med å ha lavere temperatur i andre rom i boligen, noe som bidrar til redusert energiforbruk. PhD kandidaten skal også se på forbruket av elektrisitet og hvordan dette reduseres på grunn av vedfyringen. 

Kos deg foran vedovnen eller peisinnsatsen, men vær en bevisst fyrbøter når du opererer ditt eget private forbrenningsanlegg. Her er noen fyringstips fra SINTEF [med video]. 

Bloggen ble oppdatert 2. oktober 2023.

Vil du ha flere tips fra energiforskerne?

• Ved og vedbriketter – alt du trenger vite
• Hvordan kan du bruke stasjonære batterier med eller uten solcellepanel?
• Bør jeg kjøpe varmepumpe? Vil det lønne seg?
• Solcellepanel på taket – er det lønnsomt?
• Slik kan du redusere din strømregning
• Data fra HAN-porten på smarte strømmålere (AMS) kan gi deg verdifull informasjon