Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Preem med idéstudie om karbonfangst

Preem, Sveriges største drivstoffselskap, har en visjon om å være en ledende aktør i omstillingen mot et bærekraftig samfunn.

Lysekil Raffineri
Lysekil Raffineri
Forfattere
SINTEF
Publisert: 27. feb 2018 | Sist redigert: 19. mar 2025
2 min. lesing
Kommentarer (1)

De har allerede Europas to mest moderne og miljøvennlige raffineri. Allikevel står Preem for noen av de største punktutslippene av CO2 i Sverige, med om lag 2 millioner tonn årlig. Nå vil de redusere utslippene sine ytterligere gjennom karbongangst.

Om karbonfangst

Preem starter nå en idéstudie om et eventuelt demonstrasjonsanlegg for karbonfangst, såkalt Carbon Capture and Storage (CCS), ved raffineriet i Lysekil. CCS innebærer at CO2 skilles ut fra en CO2-kilde, for eksempel et raffineri. Utskilt CO2 komprimeres til væskeform og transporteres deretter til et lagringssted dypt i undergrunnen. Formålet med CCS er å kunne lagre CO2 for eksempel i berggrunnen, og på den måten redusere klimagassutslipp til atmosfæren.

Målet med idéstudien

Idéstudien til Preem skal gjennomføres våren 2018. Den har som formål å identifisere muligheter for at Preem kan bygge et demonstrasjonsanlegg for fangst og flytendegjøring av CO2 i ett av sine raffinerier og dermed redusere utslipp av klimagasser. Det endelige målet er å få til et fullskala anlegg for CCS på raffineriet. Det innebærer at man frakter flytende CO2 med båt til det planlagte CCS-knutepunktet på den norske vestkysten for permanent lagring i Smeaheia i Sandnes kommune.

«Visjonen er et fullskala CCS-anlegg som radikalt reduserer klimagassutslippene fra raffineriet. Vi ønsker å være en ledende aktør i omstillingen mot et mer bærekraftig samfunn, og da må vi ta ansvar for å redusere virksomhetens klimapåvirkning. Å kunne redusere klimagassutslipp via CCS-teknologi er et viktig skritt på veien mot å nå svenske og globale klimamål», sier Mattias Backmark, leder for forretningsutvikling i Preem.

Finansiering

Studien er finansiert gjennom Gassnova (Norsk statsforetak som jobber med fangst og lagring av CO2) sitt forsknings- og utviklingsprogram CLIMIT. Prosjektet ledes av Sintef, med Preem og Chalmers tekniske høyskole i Gøteborg som medlemmer av prosjektet for studien i Lysekil. Se nettsiden til prosjekte her.

Teknologien for CCS er fremdeles under utvikling. For å fremskynde utviklingen har EU besluttet å finansiere demonstrasjonsanlegg.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin