Gå til hovedinnhold

SINTEF-blogg Gå til forsiden

  • Energi
  • Hav
  • Digital
  • Helse
  • Industri
  • Klima og miljø
  • Bygg
  • Samfunn
Aktuelt
  • COP29
  • EN
  • NO
Energi

Nye forskningssentre til SINTEF Energi

Norges forskningsråd har i dag tildelt nærmere 1,3 mrd. kroner i støtte til åtte Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), og med det lagt til rette for at energinasjonen Norge baner vei internasjonalt.

Forfattere
SINTEF
Publisert: 26. mai 2016 | Sist redigert: 13. mar 2025
1 min. lesing
Kommentarer (0)

Av sentrene som har fått støtte, leder SINTEF Energi disse:

  • Norwegian CCS Research Centre – Industry driven innovation for fast track CCS deployment – NCCS
    Mona J. Mølnvik, Forskningssjef, SINTEF Energi AS
  • Centre for intelligent electricity distribution – CINELDI
    Gerd Kjølle, Sjefforsker, SINTEF Energi AS
  • Centre for an Energy Efficient and Competitive Industry for the Future – HighEFF
    Anne Karin T. Hemmingsen, Seniorforsker, SINTEF Energi AS

Tre nye FEM sentre til SINTEF Energi
Tre nye FEM sentre til SINTEF Energi

SINTEF Energi vil også være partner i disse sentrene:

  • Norwegian Research Centre for Hydropower Technology (NTNU)
  • The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities/ZEN (NTNU)
  • Norwegian Centre for Sustainable Bio-based Fuels and Energy (NMBU)

Vi ser frem til de åtte kommende årene hvor vi, i samarbeid med forsknings- og industripartnere, vil gjøre spennende arbeid innenfor området fornybar energi. Følg med på bloggen så får du vite mer om sentrene fremover.

 Du kan lese mer her:

  • Pressemelding fra NTNU og SINTEF
  • Pressemelding fra Norges forskningsråd
  • Fakta om Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Kommentarer

Ingen kommentarer enda. Vær den første til å kommentere!

Legg igjen en kommentar Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Mer om Energi

Hvordan kan energikartlegging bli en gullgruve for din bedrift?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere

Er straumnettet fullt og speler Gud med terningar?

Author Image
Author Image
Author Image
3 forfattere
Et koblingsanlegg består av en rekke enkeltkomponenter installert nørt hverandre og forbundet sammen med kobber eller aluminiumsledere. Forskjellige typer komponenter (effektbrytere, sikringer, lastbryter og skillebrytere) anvendes til å endre nettet og /eller koble bort feil. Koblingsanlegg for de høyeste spenningene (145-420kV) forbinder typisk 3-10 kraftlinjer og transformatorer. I Norge finnes det i dag noen hunder koblingsanlegg på disse spenningene. Slike anlegg kan være luftisolerte eller SF6-isolerte (SF6-anlegg). Brukergruppen har registrert 159 slike anlegg blant sine medlemmer. På bildene er det eksempler på to slike SF6-anlegg, hvor alle komponenter er innelukket i gassrom. Dette gjør at SF6-anlegg tar vesentlig mindre plass enn luftisolerte anlegg og egner seg på steder med begrenset plass, typisk i byer og tettsteder.

Gassregnskap 2024

Maren Istad
Maren Istad
Forsker

Teknologi for et bedre samfunn

  • Om denne bloggen
  • Slik skriver du en forskningsblogg
  • Tema og samlinger
  • Meld deg på nyhetsbrev
  • Podcast: Smart forklart
  • Forskningsnytt: Gemini.no
  • Facebook
  • LinkedIn
  • Instagram
Gå til SINTEF.no
SINTEF logo
© 2025 Stiftelsen SINTEF
Redaktører Personvern i SINTEF Pressekontakter Nettside av Headspin